Meny

– Krigen i Syria ebber ut. Nå kommer farlige konflikter

SYRISK TRAGEDIE: Etter krigen kommer nye ulmende konflikter - denne gangen med bare utenlandske interesser, ifølge britisk midtøstenekspert. De kurdiske styrkene SDF har sørget for amerikansk tilstedeværelse. Her et bilde tatt 5. april i Raqqa, etter kampene mellom USA-støttede SDF og IS. Foto: Hussein Malla / AP/NTB scanpix
– Utenlandske interesser vil nå skape nye konflikter i Syria. Den farligste kan bli mellom Russland og USA - muliggjort av kurdernes samarbeid med USA.

– Det har vært en tendens i media å fortelle historien om at Assad nå mer eller mindre har kontroll i Syria igjen. Tro ikke på det, advarer Midtøsten-ekspert og britisk journalist med mange opphold i Syria og Israel bak seg, Jonathan Spyer.

– Idet krigen i Syria ser ut til å ebbe ut med at Assad-styret har kontroll over 60 prosent av landarealet med 70 prosent av befolkningen, trer fire-fem konfliktlinjer mellom utenlandske aktører fram, sier Spyer.

Tirsdag holdt han foredrag i Oslo i regi av en organisasjon som arbeider for å spre israelske perspektiver på Midtøsten, Europe Israel Press Association.

Den trolig farligste konfliktlinjen framover kan ifølge ham bli mellom Russland og USA.

Det er en stormaktskonflikt muliggjort av kurderne som med sine styrker kalt SDF (Den syriske demokratiske hær) har erobret 30 prosent av Syria takket være hjelp fra amerikansk flyvåpen og spesialsoldater.

– Uten amerikansk støtte hadde ikke kurderne hatt dette territoriet. Og uten samarbeidet med kurderne, kunne ikke USA ha operert som de gjør i Syria, sier Spyer til ABC Nyheter.

Ifølge Spyer ville ikke kurderne klart å holde på sine områder uten USA på lag. De ville blitt angrepet både av Tyrkia og Assad. Hans gjetning er at de da ville slutte seg til Damaskus.

Her er de fire gryende truslene:

Spyer bekrefter bildet av at den opprinnelige krigen er i ferd med å ebbe ut.

– Problemet og utfordringen er at fred og stabilt styre i Syria ikke er tilbake. Staten har hovedsakelig kollapset, landet er i ruiner. Og det som nå vil komme, er nye konflikter – hovedsakelig som følge av de utenlandske kreftene som er kommet til Syria, sier han.

– Dette er konflikter ledet ovenfra og utenfra, noen av dem med bruk av lokale krefter. Ingen av aktørene er arabisktalende i dette som er arabisk kjerneområde. De som kjemper over denne arabiske ruinen, snakker tyrkisk, persisk, kurdisk og hebraisk, framholder Spyer.

Han oppsummerer fire utenlandskdrevne konflikter uten grunnlag i lokalbefolkningens interesser:

  • Mellom USA og Tyrkia, som er rasende over at det de betrakter som terrorister kurderne, takket være hjelp fra USA har erobret 30 prosent av landet.
  • Mellom USA og Den islamske stat, men nå mellom USA og Iran.
  • Mellom Israel og Iran
  • Mellom USA og Russland.

I tillegg kommer spenningen mellom Assads Syria og Tyrkia i Idlib.

Hva skjer nå med Idlib?

– For tyrkerne er det surrealistisk at USA samarbeider med «terrorister» de har bekjempet i tiår. Tyrkia prøver å hindre dem å komme for langt vestover. Derfor har vi sett to tyrkiske invasjoner i disse områdene av Syria de siste årene.

ASSAD: – Assad var ikke noen potent trussel mot Israel. Nå gjør hans svakhet at iranerne nærmer seg Israels grenser, framholder Jonathan Spyer. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Hvorfor ruller ikke den tyrkiske hær videre østover? Hovedsakelig på grunn av tilstedeværelsen av 2000 amerikanske spesialsoldater og fly, sier Spyer, som påpeker at USA nå har endret sin involvering fra kamp mot IS til kamp mot Iran.

At USA er med på å kontrollere en så stor del av Syria, bygger opp til konflikt med Russland,  som jo sammen med Iran har vært hovedårsaken til Assads framgang.

Etter at Donald Trump byttet mange i sin stab, har USA endret politikk fra å trekke seg ut av Syria, til å bite seg fast som aktør i kompaniskap med kurdiske SDF, nå med hovedmål å kjempe mot iranske styrker i Syria, som jo er invitert på folkerettslig korrekt måte sammen med Russland av Assad.

I ett område tårner potensielle konflikter seg mellom Tyrkia, USA, Russland og Syria seg opp:

Idlib, et fortsatt opprørskontrollert område dit jihadistiske terrorister har blitt sendt med fritt leide etter hvert som de er blitt slått i andre deler av Syria.

– Sotsjiavtalen innebærer demilitarisering av Idlib og tilbaketrekking av visse jihadistgrupper, sier Spyers, som ikke tror det går knirkefritt for seg.

– Russisk raseri ikke nok til å stoppe Israel

Så var det Israel.

– Iran har hatt de viktigste bakkestyrkene som berget Assad-regimet. Som følge av det bidraget er Iran nå i ferd med å etablere en uavhengig militær infrastruktur inne i Syria. Israel vil forhindre dette, som de ser som en direkte trussel rettet mot seg, sier Jonathan Spyer.

Israel har derfor brukt flyvåpenet til å bombe det de mener er iranske installasjoner. Israels flyvåpen skapte også krise da deres aktiviteter fikk skylden for at et russisk fly ble skutt ned.

– Russisk raseri er ikke nok til å stoppe de israelske luftangrepene på iransk infrastruktur. Irans frammarsj er rettet mot Israel, framholder Spyer.

– Hva da med avtalen med Russland om å holde iranske styrker langt unna Israel?

– Den virker delvis. Noen steder ja, andre steder ikke. Israel har fortsatt et relativt godt forhold til Russland. Russland har ikke tillatt Iran å bygge en marinebase ved Middelhavet, slik de ønsket. Og iranerne har trukket seg ut av noen baser, svarer Spyer på ABC Nyheters spørsmål.

– Men faktum er at Russland verken vil eller kan hindre fortsatt vekst av iransk infrastruktur totalt. Hvorfor skulle de det? De er alliert med Iran på Assads side. Og selv om Russland ville, har de iranske mer makt på bakken enn russerne, legger Jonathan Spyer til.


Populært