Meny

– Hvis du liker politikk, er det som å være i Disneyland

Henrik Asheim gikk høyt ut som nyvalgt leder for Unge Høyre - og havnet på forsiden av Dagbladet dagen etter. Foto: Iván Kverme
Gammelt budsjettvennskap blir satt på prøve for Henrik Asheim. Endelig blir det litt drama i Stortingets finanskomite.

En slim-fit dressjakke som flagrer i gangene på Stortinget. Joggesko og raske skritt. En vits om at printerne er borte. Latter. Jada, vi kan spøke med sånt. Vi er folkevalgte.

Valgt av folket og slukt av Stortinget. Omfavnet av partiet og gitt betydelige roller. Høyrepolitiker Henrik Asheim (35) åpner døren til et møterom. Snart gjøres det om til et «war-room», for å bruke Asheims ord. Regjeringen legger frem statsbudsjettet, som deretter blir sendt til Stortinget for behandling.

– Da vil hele den politiske ledelsen i Finansdepartementet sitte her, med hver sin pc. Pluss representanter fra de to andre regjeringspartiene. Abid Raja og Helge André Njåstad.

Lederen for Stortingets finanskomite avviser at han bare er en marionett.

– Vi sitter på fullmakt fra regjeringen til å forhandle. For å lykkes må vi skape tillit. Partene må stole på at de kan være åpne med hverandre – uten at ting lekker – slik at vi kan finne frem til løsninger. Norsk politikk er lagt opp slik at hvis man ønsker, så greier man å bli enige.

Det er et rom vi føler at vi har sittet i før. Kanskje for ti? Kanskje for 12 år siden? Med en partileder?

– Det stemmer, dette er Ernas gamle kontor.

Henrik Asheim

Alder: 35 år

Sivilstand: Singel

Stilling: Stortingsrepresentant for Høyre. Leder av Finanskomiteen

Aktuell: Går løs på en budsjetthøst utenom det vanlige

Bakgrunn: Retorikk, kommunikasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI. Jobbet som butikkmedarbeider, resepsjonist og pesonalkonsulent. Har sittet i Bærum kommunestyre og Akershus fylkesting for Høyre. Leder i Unge Høyre fra 2008 til 2012. Innvalgt på Stortinget fra Akershus i 2013.

_____________________________________

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Spesialundervisning i skolen. Det er utrolig vondt å se at vi har så mange barn som ikke blir sett. De får diagnoser, men det eneste som feiler dem er at de er barn. Og at de tilfeldigvis ikke passer inn i den formen som vi har laget, og som vi mener alle seksåringer skal passe inn i. Nå må vi tenke nytt og en fjerning av retten til spesialundervisning er en god tanke. Det høres forferdelig ut, men det er noe som kan bidra til at skolen blir mer tilpasset flere.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Kontantstøtten. Den har jeg foreslått å fjerne for landsmøtet i Høyre. Dessverre fikk jeg ikke flertall.

Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen?

En bok som jeg faktisk har lest flere ganger er Garman & Worse. Jeg var ikke interessert i å lese, men jeg hadde en flink norsklærer som tvang meg. De første kapitlene er litt tunge, men når du forstår hva boken handler om flyter det lett.

Hva er din dårligste investering?

En minidisk i år 2000. Det gikk vel cirka to uker før noen sa: Har du hørt om mp3-spiller?

Hva er ditt drømmereisemål?

Sør-Amerika.

Overrasket over Hareides venstresving

En ny bok har fått det politiske landskapet til å flagre. Den er skrevet av Knut Arild Hareide. Rett før høstens budsjettforhandlinger.

– Det blir en interessant budsjetthøst. Vi har en budsjettpartner som er i diskusjon med seg selv om partiet vil være en budsjettpartner samtidig som vi sitter og forhandler statsbudsjett. Det er ganske utrolig, og det er første gang i Stortingets historie, sier Asheim.

Det brygger opp til en budsjetthøst som ingen har sett maken til. Henrik Asheim leder finanskomiteen på Stortinget. Foto: Iván Kverme

– Hareide har valgt å gå til venstre. Hva tenker du om det?

– Jeg tror vi var mange som ble overrasket over hvor tydelig venstresving Hareide har lagt opp til. Han skal ha ros for å være tydelig, samtidig blir ikke dette mindre spennende av at begge hans nestledere, ungdomspartiet og mange av de tyngste fylkeslagene mener KrF bør gå inn i dagens regjering. Hvor KrF lander, kan bety et enormt skifte i norsk politikk. Men jeg tror folk flest mener regjeringsskifter bør skje i valg og ikke med politisk taktikkeri og spill.

Kanskje er glansdagene med budsjettenighet over. Asheim snakker varmt om KrFs nestleder, Kjell Ingolf Ropstad. Han var KrFU-leder da Asheim var leder i Unge Høyre. De var begge ungdomspartiledere på slutten av 2000-tallet. Dro på de samme turene og møttes stadig vekk.

– Vi kjenner hverandre godt og har reist mye sammen. Det har gjort arbeidet med å bli enige om tidligere budsjetter enklere.

Enighet er ingen selvfølge. Det er svensk politikk nå et bevis på.

– I Sverige har partiene malt seg opp i hvert sitt hjørne. Alle partiene garanterer mot hverandre. Noen må bryte et valgløfte for å regjere landet. Det må vi som er politikere i Norge ta med oss. I Norge har vi nå over en lang periode vist at vi kan bli enige. I dag sitter Høyre, Venstre og Frp i regjering sammen. Det var utenkelig for noen år tilbake.

Les også:   Mot slutten på Røkke og Fredriksens milliardmareritt?

Sans for innestemme

Og det ungdomspolitikere gjorde for noen år siden, er kanskje utenkelig i dag. Asheim kan se tilbake på en politisk debut som mangler sidestykke. Den første talen som nyvalgt leder i Unge Høyre skapte storm, etter spissformuleringer som «Trond Giske tror jobben hans er å klå på Mira Craig». Og politiske vitser som «hva er forskjellen på Kristin Halvorsen og en maskert raner?». Svaret var at den maskerte raneren i det minste ikke prøver å lure deg til å tro at han raner deg for ditt eget beste.

Asheim havnet på forsiden av Dagbladet.

– Jeg angrer, sier Asheim i dag og ler.

– Jeg har egentlig sans for innestemme. Jeg har sans for å ta ballen og ikke mannen. Men jeg tenkte at jeg skulle starte ledervervet med en litt frisk tale. Ledere i ungdomspartiene må jo ha lov til å skyte litt fra hofta, det mener jeg fortsatt i dag. Men den talen var skrevet for salen, jeg tenkte ikke så grundig gjennom at den også ble live-streamet. Nei, den går nok ikke inn i historiebøkene som noen stor tale. Det var ikke mye Churchill over den der.

Han lærte at det som kan ser bra ut som en vits skrevet på papir, kan ta seg ganske annerledes ut dagen etter i avisstativene.

– Men folk fikk med seg at jeg var ny leder i Unge Høyre, smiler Asheim.

Les også:   Vil knuse bankene på boliglån

«Militant B-menneske»

Han har beskrevet seg selv som et følelsesmenneske. Med temperament. Men etter et tiår med debatt-trening er det ikke følelsesmennesket Asheim vi ser på Debatten på NRK. Øvelse gjør mester. Nå beholder han roen.

Han har videre beskrevet seg selv som et «militant B-menneske». Glem å starte møtene 7.30. Han bor alene i en leilighet på Østerås i Bærum. Det står ingen landeveissykler eller skøyteski i boden. Hobbyen hans er å være sammen med venner. Han er et sosialt dyr som aldri planlegger å tilbringe tid med andre mennesker. Han gjør det av natur.

På Jong i Bærum var han yngstemann i en søskenflokk på tre brødre. Faren drev et lite agentur på gardiner, mens moren Cathrine var hjemmeværende da barna var små. Idretten fascinerte ham ­aldri. Heller ikke valthornet som han fikk utdelt i ­skolekorpset.

(Saken fortsetter under)

Sammen med Eskil Pedersen (AUF) og Sveinung Rotevatn (Unge venstre) la Henrik Asheim (Unge Høyre) frem Ungdommens Klimaforlik i Stortingets vandrehall i januar 2012. Foto: Morten Holm / Scanpix

16. februar 1998 ble Bærums-idyllen brutt. Han fikk en telefon fra moren. Faren hadde fått et anfall på jobben og lå i koma på sykehus. Legene konstaterte senere hjernesvulst. Mulighetene for å overleve var små. Etter 11 måneder døde faren 48 år gammel.

– Jeg var 14 år. Fortsatt et barn, egentlig. Det var selvsagt tøft. Når du er barn ser du på foreldrene dine som ruvende figurer som alltid har eksistert og alltid vil være der. Jeg gikk inn i to slitsomme år. Du går ikke nødvendigvis rundt og er lei deg døgnet rundt, men du er ikke til stede. Ting som skal være viktig oppleves ikke som viktig. Så går det over, sakte og sikkert, med årene.

Les også:   Avgått banksjef bygger hyttepalass til 40 millioner

Den irriterende lillebroren

Hva som bor i oss mennesker, det fikk han se i moren Cathrine som fortsatt samler sine tre sønner til søndagsmiddag i Bærum.

– Vi levde i verdens tryggeste tilværelse. Hus i Bærum, familie på fem og golden retriever. Så døde faren min. Fire dager senere døde mormor. Like etter dør hunden vår, og så dør morfar. Alt i løpet av halvannet år. Vi utviklet en form for galgenhumor og spurte hverandre under middagen: har noen gått bort i dag da?

Moren fant frem uante krefter.

– Hun meldte seg på kurs, utdannet seg til legesekretær og begynte å jobbe på Bærum sykehus. Først i voksen alder går det an å reflektere over hva hun gikk gjennom. Hun sto gjennom det på en utrolig måte.

Under søndagsmiddagene er moren fortsatt moren og lederen av Stortingets finanskomite er fortsatt lillebroren.

– Ja, jeg har vel vært den irriterende lillebroren.

Les også:   Utbyttefest for Sissel Kyrkjebø

– Jeg løp mens jeg landet

I Høyre spør man seg hvem som er storebror og lillebror i den politiske flokken som er født på 1980-tallet, og som i dag har viktige posisjoner. Torbjørn Røe Isaksen, Ine M. Eriksen Søreide, Nikolai Astrup og Henrik Asheim, for å nevne noen.

– Jeg er oppriktig stolt av at Høyre har flere generasjoner med synlige politikere på alle nivåer. Ingen kan matche oss på gode profiler.

Asheim har ikke fått noen statsrådspost, men føler ikke at han har fått reserveplassen.

– Det å sitte på Stortinget er en utrolig mulighet for å få ting gjort.

– Hvem er arvtager?

– Alle de du nevner er utrolig dyktige politikere. Jeg har alltid ment, helt siden jeg meldte meg inn i Høyre, at Røe Isaksen er et politisk talent. Han er en annerledes og interessant politiker. Han klarer å tenke prinsipielt og ideologisk, samtidig som han kan drive realpolitikk. Mange mener dette er to motsetninger. Enten er du pragmatisk eller så er du ideologisk. Røe Isaksen gjør begge deler.

Da Røe Isaksen gikk ut i pappaperm, rykket Asheim inn som vikar. Han ble kunnskapsminister i ti uker.

– Hvis du liker politikk, er det som å være i Disneyland. Du har et stort embetsverk til din disposisjon. Har du et spørsmål, kommer det en person inn på kontoret ditt som har jobbet med den aktuelle saken i fem år. I utgangspunktet hadde jeg lav selvtillit på det å komme inn som en vikar, der kommer han vikaren liksom. Men jeg gikk inn i det, løp mens jeg landet og det gikk bra. Så tror jeg helt ærlig at embetsverket ikke bryr seg så mye om person, de er vant med stadige skifter.

Les også:   Kjetting-Jan knuste konkurrentene

Valgt av folket og slukt av Stortinget

Asheims politiske karriere er preget av at han aldri har vært en streber. Ikke var han et skolelys, ikke har han hatt enorme ambisjoner. Han har nesten kommet slentrende inn i posisjoner.

– Det stemmer, jeg er faktisk blitt avslørt. Under valgkampen lot jeg Dagbladet gjøre en omfattende personlighetstest. Ja, man gjør jo alle mulige, dumme ting i valgkampen. Jeg ble avslørt for manglende ambisjoner. Jeg gjør ting jeg synes er gøy. Hvis det jeg driver med ikke er gøy lenger finner jeg noe annet å gjøre.

Slik er det med unge politikere født på 1980-tallet. De tror at de bare kan gjøre hva de vil. De blir valgt av folket og slukt av Stortinget. Omfavnet av partiet og gitt betydelige roller. Så kan de finne på å bare slutte.

– Mange i min generasjon har gjort det. Torbjørn Røe Isaksen og Snorre Valen sa nei til renominasjon. Men de hadde jo sittet åtte år på Stortinget. Det er ikke rart at de da velger noe annet. Jeg tror flere på min alder ser på det å drive politikk som noe du vil gjøre i en periode av livet. Ikke livet ut. Vi er ikke Martin Kolberg.

(Saken fortsetter under)

Henrik Asheim på vei inn til møtet der daværende stortingspresident Olemic Thommessen informerte finanskomiteen og de parlamentariske lederene om byggeskandalen på Stortinget. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

– Hvem frykter du å møte til debatt?

– Det er mange gode. Som høyrepolitiker er det selvsagt en lettelse at Snorre Valen skal gi seg som nestleder i SV. Han er knallgod. Audun Lysbakken er flink. Jeg var i mange debatter med Trond Giske i forrige periode, og han er god. Det samme gjelder Kari Elisabeth Kaski i SV. Hun er sånn ordentlig og skikkelig, og alltid godt forberedt. Da må man passe seg.

Les også:   86-åring snart klar med lakserobot

– Vi lå i dvale

Men først og fremst er debattene annerledes for en høyremann i dag enn den var for en høyremann da Asheim meldte seg inn i Høyre.

Høyre var den som forsøkte å få plass ved bordet. Høyre var den som forsøkte å komme med en god vits, etter at andre hadde fortalt sine. Høyre lyttet til de andre før de sa sitt.

– Vi var nede på 10 – 12 prosent. Vi lå i dvale mellom et stort Frp og et stort Arbeiderparti. Vi lot andre definere oss. Nå snakker vi ikke bare om skatt og skole slik vi gjorde den gangen, og har bred tillit på mange saker og er blitt det partiet som samler de andre. Det har tross alt skjedd mye på ti år. Vi har fått selvtillit.

Men nå er det norsk politikk som må omstille seg.

– Det er mye snakk om omstilling i Norge. Men norsk politikk må omstilles. Det må bli slik at hvis du lover penger til noe, må du si hvor du skal ta de fra. Politikere må snakke om prioriteringer, ikke bare bevilgninger.

Les også:   Trump beklaget til Kavanaugh på vegne av hele USA

Ekstremt lang oppgangsperiode

Ti år med uavbrutt økonomisk oppgang i verden gjør at stortingsrepresentanter i finanskomiteer må tenke seg ekstra nøye om.

– Vi har nettopp kommet tilbake fra komitereise til USA, forteller Asheim, i det han avviser en samtale på mobilen.

Det positive er at bekymringen for en handelskrig ikke er så påtagende i USA. Det er mer bekymring for dette i Europa. Komiteen hadde møte med Bloomberg og fikk vite at bekymringene for en handelskrig er overdrevet. Derimot er det en større bekymring for USAs økonomi, som er på kokepunktet.

– Oppgangsperioden har vært ekstremt lang, ledigheten er lav. På toppen av dette kommer offentlige stiumleringspakker. Amerikansk økonomi går på høygir. Da skal man normalt få høy inflasjon. All økonomisk teori tilsier det. Foreløpig har det ikke skjedd. Hvorfor?

Samtidig, her hjemme, er det viktig at Norge ikke fører en politikk som får renten til å øke mer enn den må.

– Det at renten stiger er jo egentlig en friskmelding av økonomien. Norge må ikke lede an.

– Må ikke glemme hva oljefondet egentlig er

Bekymringen er selvsagt roen rundt sparepengene våre.

– Det er noe vi tenker mye på. Det fondet begynner å bli stort. Og vi vet hva som skjer med store fond i dårlige tider. Men det er høyt på radaren til de fleste, det var jo også budskapet i årstalen fra sentralbanksjefen: Ikke få panikk!

– Samtidig må vi ikke glemme hva oljefondet egentlig er, det er folks sparepenger. Men forvaltningen av dem er overlatt til politikerne. Det kan bli noen tøffe runder der om vi skulle oppleve store fall i aksjemarkedet.

Samtidig påpeker Asheim, som fortsatt er intenst tilstede i Erna Solbergs gamle kontor, at vi må huske hva vi faktisk har fått til.

– Stortinget stemte for å øke aksjeandelen i 2008. Det var jo en utrolig timing. At vi fikk til det, er ganske fantastisk.

Han higer ikke etter oppmerksomhet, men i et ­gammelt intervju datt det ut av ham: Applaus er bedre enn sex.

– Har jeg sagt det? Det mener jeg ikke. Men som Jens Stoltenberg en gang sa: Politikere er skuespillere som ikke lykkes som skuespillere. Vi er selvsagt ikke skuespillere, men at vi har en dragning til scenekanten.

Og der ute skal de tidligere budsjettkameratene nå lage show.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 6. oktober

Populært