LO-lederen raser mot regjeringens budsjett

Regjeringen gjør ikke nok for å få ned arbeidsledigheten i statsbudsjettet, mener Hans Christian Gabrielsen.
Regjeringen gjør ikke nok for å få ned arbeidsledigheten i statsbudsjettet, mener Hans Christian Gabrielsen. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen gjør ikke nok for å få flere i jobb med årets budsjett, mener LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

LO-leder Hans Christian Gabrielsen er ikke imponert over ambisjonsnivået i statsbudsjettet for 2019, som regjeringen la fram i dag.

– Dette er et budsjett som ikke tar tak i de store utfordringene vi har. Forskjellene mellom folk øker, arbeidsledigheten er relativt høy og det skapes for få jobber, sier Gabrielsen.

Mens finansminister Siv Jensen (Frp) og resten av regjeringen tror vi går lysere tider i møte, er LO-lederen bekymret for arbeidsledigheten.

– Regjeringens politikk har ikke vært noen suksess for sysselsettingen, til tross for rekordhøy oljepengebruk i mange år. Det er fare for at arbeidsledigheten henger seg fast på et alt for høyt nivå, sier Gabrielsen.

Les også: Morgan fra Stovner: – Jeg er i ferd med å miste leiligheten fordi jeg skaffet meg en jobb

Kutter i arbeidsmarkedstiltak

I budsjettet er det lagt til grunn at arbeidsledigheten vil synke fra 3,8 prosent til 3,7 prosent neste år. Veksten i sysselsettingen forventes å øke til 1,3 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men ledigheten er fortsatt altfor høy, påpeker Gabrielsen.

– Regjeringens prognoser viser at det vil være over 100.000 ledige til neste år. Da blir det feil å kutte i tiltak som kan få flere i jobb, sier han.

Bevilgningene til såkalte arbeidsmarkedstiltak kuttes med 340 millioner kroner i regjeringens budsjett for neste år. Kuttene begrunnes med at det går bedre i norsk økonomi og at veksten i sysselsettingen det siste året har ført til lavere arbeidsledighet. Arbeidsmarkedstiltak skal hindre at arbeidssøkere blir passive mottakere av Nav-støtte og inkluderer blant annet arbeidstrening, skjermede og tilrettelagte tiltaksplasser og kompetanseøking for personer med lav utdanning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Navs oppfølging av brukerne må styrkes, med flere og bedre arbeidsmarkedstiltak. Det må bli mer bruk av opplærings- og utdanningstiltak, med vridning mot videregående opplæring, og med særlig vekt på yrkesfag, mener Gabrielsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden 2008 har andelen unge uten fullført videregående skole som enten er i jobber eller utdanning, sunket med ti prosentpoeng, viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå tidligere omtalt av Dagsavisen. Samtidig mottar flere og flere helserelaterte ytelser.

Les også: – Vi risikerer at flere unødig havner på uføretrygd

Finansminister Siv Jensen la fram neste års statsbudsjett i Stortinget mandag formiddag. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Finansminister Siv Jensen la fram neste års statsbudsjett i Stortinget mandag formiddag. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

20.000 langtidsledige

Samtidig som det kuttes i arbeidsmarkedstiltak, har regjeringen bevilget 125 millioner kroner til den såkalte «inkluderingsdugnaden», som skal få flere med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en inn i arbeidslivet. Som et ledd i dette vil regjeringen øke bruken av lønnstilskudd, som tilbys bedrifter som ansetter personer som ikke får arbeid på vanlige vilkår.

YS-leder Jorun Berland etterlyser friske midler til dugnaden.

– Dette er en viktig satsing, men jeg er nå bekymret for at mesteparten av satsingen vil vise seg å handle om omprioriteringer innenfor eksisterende bevilgninger, og ikke friske midler, sier Berland i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Berland mener også regjeringen må satse mer på langtidsledige. Hun mener det ikke holder å videreføre den forsterkede innsatsen for langtidsledige på drøyt 37 millioner kroner som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvor mye monner dette når vi vet at rundt 20.000 personer er registrert som langtidsledige hos NAV, spør Berland.

Les også: – I stedet for å ta penger fra folk, må vi se på hvorfor folk blir syke og tiltak som kan settes inn

– Satser ikke nok på akrim

LO har lenge etterlyst mer penger til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, som ifølge NHO koster samfunnet 28 milliarder kroner årlig. I budsjettet har regjeringen bevilget 20 millioner kroner til de såkalte a-krimsentrene, der ulike kontrolletater og politiet jobber sammen for å bekjempe arbeidslivskrim. Det finnes sju slike i Norge i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er langt fra nok, mener Gabrielsen.

– Dessverre ser vi at det heller ikke i år satses nok på dette området. 20 millioner til a-krimsentrene kompenserer ikke for ostehøvelkutt gjennom flere år som følge av ABE-reformen, sier han.

Den såkalte avbyråkratiseringsreformen innebærer kutt på 0,5 prosent for alle offentlige etater og virksomheter. Kuttene utgjør i alt 1,7 milliarder kroner neste år, skriver NTB.

– Nå begynner vi for alvor å se konsekvensene

– Samtidig blir fagforeningsfradraget igjen svekket, som er feil vei å gå for å sikre det organiserte og seriøse arbeidslivet, tilføyer LO-lederen.

Siden 2013 har fradragsgrensen vært uendret på 3.850 kroner. Dette nivået videreføres i statsbudsjettet for 2019.

Også YS-leder Jorunn Berland er kritisk til videreføringen av ABE-reformen.

– Nå begynner vi for alvor å se konsekvensene av reformen; færre dommere i rettssalen, kraftig press på kontrolletatene som toll og skatt og utarming av kriminalomsorgen. Sjablongkutt fungerer dårlig. Vi må omstille offentlig sektor gjennom satsing på IKT og kompetanseheving, ikke gjennom å gjøre tjenestene dårligere, sier hun.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)