Meny

Knut Arilds statsbudsjett før klimabudsjettene

Den siste målingen er lite lystig lesing for Venstre-leder Trine Skei Grande. KrF-leder Knut Arild Hareide må inntil videre vente på noen uttelling for sin foreslåtte kursendring. Arkivfoto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Stemmer: Torbjørn Leidal
Redaktør for Næringspolitikk.no og daglig leder i kommunikasjonsselskapet Hodene AS

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Regjeringens Statsbudsjett 2019 som ble lagt frem mandag 8.oktober er unikt. Det er sannsynligvis det siste budsjettet som ikke inneholder tosifrede milliarder til klima- og miljøtiltak.

Parallelt med fremleggelsen av Statsbudsjettet 2019, la Miljødirektoratet frem FN-panelets nye klimarapport.

Klimarapporten viser at tempo for å nå Parisavtalens målsettinger er for beskjedne. Hastigheten i CO2-besparelsen må skrus kraftig opp. Det koster penger for verdens rikeste land, med verdens mest generøse politikere med verdens dårligste samvittighet for en oljeindustri som har bragt frem rikdommen.

– For å klare stoppe på 1,5 grader må vi gjennom en omstilling som ikke har skjedd tidligere i verdenshistorien, sier forskningsleder Bjørn Hallvard Samset ved Cicero til Aftenposten.

Det innebærer fangst og lagring av CO2. Spørsmålet blir hvordan forurensende land som fortsatt deponerer avfall tenker når de ser at eksempelvis energigjenvinning av avfall – som de i dag ikke har råd til – skal skje med CO2-fangst til en kostnad de bare kan drømme om.

Her blir gode råd enda dyrere enn de 670 millionene konsulentene får av statens inntekter neste år.

Skal Norge bygge en ny industri basert på å fylle Nordsjøen med CO2, må man har råd til prosessen fra fangst til transport og endelig lagring i de tomme reservoarene. Foreløpig er det kun verdens rikeste land som kan utvikle slike løsninger. Her kan man bruke «svenske-testen»: Spør Riksdagen og Gøteborg kommune om de eksempelvis har 11,7 milliarder til å rense CO2 fra forbrenningsanlegget Renova? Man skal ikke bli overrasket om svaret er «nej».

Les også:   – Statsbudsjettet er gode nyheter for alle bilkjøpere

Sett i klima- og miljøperspektiv blir Kristelig Folkepartis krav til regjeringen og Statsbudsjettet peanøtter i forhold til Statsbudsjettet for 2020 – og fremover. For Knut Arild Hareide betyr det at han har siste sjans til å utnytte posisjonen som vippeparti og få det han kan peke på.

Kanskje får han litt til. Skal han ha mer, må det bli av Arbeiderpartiet, som vil stramme inn i skattepolitikken. Skjer det, ryker de borgerlige velgerne i et parti som allerede ligger under sperregrensen på de siste meningsmålingene.

Med en bruk av oljepengene på 2,7 prosent kan også budsjettet bli historisk. Fremtiden blir kostbar og da får ingen råd til dyre vippepartier, enten de er kristne eller røde. Spesielt ikke når bruken av oljepenger skal begrenses.

Slik sett blir 2019 Kristelig Folkepartis budsjett før de neste årenes klimabudsjetter.

Kommentaren er opprinnelig publisert på Næringspolitikk.no

Les også:   – Regjeringen bryter klimamålene for 2020, 2030 og 2050

Stemmer
Populært