Lysbakken i strupen på regjeringens hjertebarn: – Et retorisk triks

VELFERD: Audun Lysbakken vil reversere Ernas skattekutt og bruke millarder på flere velferdsordninger.
VELFERD: Audun Lysbakken vil reversere Ernas skattekutt og bruke millarder på flere velferdsordninger. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Audun Lysbakken mener regjeringens prestisjeprosjekt, «bærekraftig velferdssamfunn», er et retorisk triks for å skjule kutt i velferden og forsvare skattekutt. – Det er ingen motsetning mellom skattelette og velferd, svarer Høyre. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med slagordet «bærekraftig velferdssamfunn» godt opplyst bak scenen gikk Høyres-landsmøte inn for å fjerne aldersgrensen på 72 år i arbeidsmiljøloven og skjerpe aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere.

Et bærekraftig velferdssamfunn er regjeringens overordnede oppgave de fire neste årene.

Nå tar SV-ledere Audun Lysbakken et kraftig oppgjør med regjeringen.

Han mener regjeringen forsøker å etablere en sannhet om at man må kutte i velferden for å få et bærekraftig velferdsstat.

– De største truslene mot bærekraften i velferden nå, er den underfinansieringen Erna Solberg står for. Det fremste eksempelet er de svære skattekuttene. Vi nærmer oss 25 milliarder kroner, sier Lysbakken til ABC Nyheter.

– Bærekraften i velferden avhenger av at vi satser på velferden. Ikke at vi kutter i den. Det er den fundamentale uenigheten, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se tilsvaret til Høyre lenger ned i saken.

Vil ha nye milliard-ordninger

Flere har advart mot at velferdsutgiftene kan bli for høye i fremtiden. Deriblant Nav-direktør Sigrun Vågeng.

– Vi vet at hvis vi opprettholder dagens ytelser, eller utvider dem, så gjør det velferdsstaten mindre bærekraftig, sa Høyres Heidi Nordby Lunde til Dagbladet i sommer.

I dette intervjuet med ABC Nyheter avviser SV-lederen at det må kuttes i velferdsordningene. Han vil utvide velferdsordningene og presenterer en liste som vil koste 8,5 milliarder.

– 8,5 milliarder er rundt en tredjedel av Erna Solbergs skattekutt, sier Lysbakken og legger en liste på bordet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er store, nye velferdløft, som økning i barnetrygden, stor satsing på barnevernet, sunn skolemat, å trappe opp offentlig støtte til tannhelse og å senke maksprisen i barnehagen – for å nevne noe. Og fortsatt ville du ikke brukt mer enn en tredjedel av det regjeringen sløser bort på skattekutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er ordningene Lysbakken vil bruke 8,5 millarder på

Tall i millioner;

342: en reell ungdomsgaranti inkl. 2000 nye ungdomstiltaksplasser

1800: øke barnetrygden med 1080 kr i året for alle og innføre et søskentillegg på 25 pst fra barn nr 3

900: statlig og kommunalt barnevernsløft

11: øke fedrekvoten til 14 uker og innføre ekstra permisjon for flerlingfamilier

250: nasjonalt biblioteksløft

300: reell videreføring av maksimalpris i barnehage

328: finansiering av bemanningsnorm i barnehagene

400: finansiering av norm for lærertetthet

172: en årstime i praktiske og estetiske fag i tillegg til en gratis kulturskoletime

641: gratis skolefrukt i barneskolen og sunn skolemat på ungdomsskolen

550: styrke sykehusøkonomien

750: økt offentlig støtte til tannhelse

100: økt støtte til fri rettshjelp

120: rehabilitering og styrket bemanning i fengslene

135: makspris i barnehage på 2680kr

300: øke stillinger til helsestasjon, jordmødre og skolehelsetjenester og øremerking av forebyggende tiltak for barn, unge og familier

50: styrke brukerstyrt personlig assistanse

150: økt bemanning og rett til hele stillinger

200: opptrapping av lavterskel psykiatri

100: øke tilskudd til lærlinger

– Et retorisk triks

– Det Høyre holder på med er et retorisk triks som skal legge til rette for at regjeringen skal spare fordi de har lite penger. Slagordet «bærekraftig velferdssamfunn» skal gi et inntrykk av at velferdsstaten ikke er bærekraftig, jeg mener tvert om velferdsstaten er Norges største økonomiske konkurransefortrinn. Det er den som sørger for at vi har produktivitet, et moderne næringsliv og en god økonomi. Uten den vil vi bli satt tilbake økonomisk.

– Skal vi bare fortsette som før, da?

– Jeg mener det er rom for nye velferdsreformer og forbedringer. Å kutte vil være å spare seg til fant. Det er velferdsstaten som sørger for at vi er i stand til bedre enn andre land å mobilisere en så del av befolkningen i arbeid. Igjennom alt fra gode barnehager og utdanningssystem, til de sosiale sikkerhetsnettene som gjør at folk tør å satse. Velferdsordninger som gjør at folk for eksempel kan stå lenger i arbeid, sier han og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Å bygge ned velferdsstaten vil føre til en kraftig omfordeling i samfunnet. Mange land har prøvd å se om man får mer vekst av å overføre en større del av samfunnets verdier til de rikeste og gi markedet mer makt. Men det har vært en fiasko.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det regjeringen vil gjøre er prøvd før, mener du?

– Erna går den veien andre land har gått, som har gitt svært dårlige resultater. Mer markedsmakt og større ulikhet har negativ effekt på økonomisk utvikling. At hun har ryggrad til å snakke om bærekraft, mens hun tar penger fra velferden og gir penger det vi har minst behov for i dette landet: Større formuer til de rikeste og flere milliardærer.

Les også: Norge kan spare 15 milliarder på sykelønnskutt

BÆREKRAFTIG: Erna Solberg på Høyres landsmøte. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
BÆREKRAFTIG: Erna Solberg på Høyres landsmøte. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Ber Høyre avklare sykelønnsordningen

Flere topper i Høyre, blant annet partiets finanspolitiske talsmann Henrik Asheim, har luftet tanken om kutt i sykelønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå må Høyre snart avklare om de vil angripe den eller ikke, men de sier vi har hele tiden «vi har verdens høyeste sykefravær». Ja, selvfølgelig har vi verdens beste sykelønnsordning. Er det rart at man har lavere sykefravær der man har dårlige ordninger? Nei. I de landene går folk syke på jobb. Sånn vil vi ikke ha det i Norge og det er ikke god samfunnsøkonomi over tid, sier Lysbakken.

– Husk på at velferdsstaten er ikke først og fremst en fattigkasse, slik det blir fremstilt, men et sikkerhetsnett for folk som har lite, og den smarteste måten og organisere velferd for de brede lag av folket på. For det er ikke sånn at behovet for helsehjelp eller barnehageplass forsvinner i fremtiden, men det betyr at det vokser frem et kommersielt marked istedenfor, fortsetter SV-lederen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: Nordby Lunde (H) vil gå til valg på endringer i sykelønnen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge beregninger kan Norge spare 15 milliarder på sykelønnskutt, men det vil ikke spare samfunnet på sikt, mener Lysbakken.

– De som har råd vil kjøpe seg den samme velferden. Sammenlikner du med det amerikanske helsevesenet, så er det mindre effektivt. Spørsmålet er velferden skal organiseres av fellesskapet av en effektiv og rettferdig måte, eller kommersielt på en ineffektiv og urettferdig måte.

– Erna sin plan, hvis det er en plan slik jeg tror det er, er å gradvis underfinansiere velferden. Det vil føre til fremvekst av en kommersiell velferdssektor og økende ulikhet. Det er dårlig for norsk økonomi og urettferdig.

Finansieringsgap på 5 milliarder

I september i 2017 la SSB fram tall som viser at innvandring til Norge vil koste 10.000 kroner ekstra i skatt per person hvert år fra 2025.

Samtidig vil velferdsstaten vil stå overfor et finansieringsgap på 5 milliarder kroner i 2030, ifølge framskrivninger i regjeringens perspektivmelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi blir flere og vi lever lenger. Kan vi virkelig fortsette med alt vi har av velferdsgoder?

– Nei, men det er et fordelingsspørsmål. Husk at fremskrivningene som regnestykkene baserer seg på, tar utgangspunkt i at vi skal ha en kolossal privat forbruksvekst. Er vi villig til å omfordele noe av den private forbruksveksten til offentlig forbruk, blir bildet et helt annet. Man må være villig til å lage et mer rettferdig skattesystem, istedenfor å kutte i skattene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Og da er svaret høyere skatter?
– Svaret er mange ting, men omfordeling er poenget. SV ønsker høyere skatter for de som har mye, men mer i skattelette for folk med lave- og middels inntekter. Så må vi også bli flinkere til å styre velferden på en effektiv måte. Det handler ikke om mer målstyring og kontroll, men tillitsreformer der vi lytter til de som gjør jobben i offentlig sektor. Alt fra lærere til bussjåfører. Det vil skape mer produktivtet og effektivitet, så må vi stoppe kommersialiseringen av velferden, fordi det blir et milliardsluk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gi et eksempel på en tillitsreform som kunne vært effektiviserende?`

For eksempel mindre testing og målstyring i skolen, og større frihet til lærerne som vet hva elevene trenger.

– Så vil jeg legge til en ting som viser at velferdsinvesteringer må til for å øke bærekraften. En av de største kostnadene i dag er at så mange går ut av skolesystemet vårt uten et fagbrev, samtidig som vi har en voldsom mangel på fagarbeidere i fremtiden. Greier vi ikke å legge om skolen sånn at alle kan læres og lykkes, vil vi ha store utfordringer på sikt. Derfor må vi investere i heldagsskolen , med mer praktisk og variert skoledag. Der vi gjenreiser respekten for praktisk læring opp.

– Vi lever lenger. Må yngre generasjoner jobbe lenger for at du skal få dette til å gå opp?

– Et av de store spørsmålene i vår tid, som verken Erna Solberg eller jeg har svaret på, er hva slags økonomi den teknologiske revolusjonen vi er inne i vil gi oss. Noen mener den eneste løsningen er at alle skal jobbe mye mer, mens andre peker på at ny teknologi, roboter og kunstig intelligens kan gi oss en motsatt utfordring. Nemlig at det blir for få arbeidsplasser. At store yrkesgrupper blir borte fra arbeidslivet. Hvis det er fremtiden, er jo grunnlaget for dagens tenkning rundt pensjon og arbeidsliv helt feil. Da blir utfordringen å sørge for at den økte produktiviteten kommer fellesskapet til gode. Da vil vi kunne bruke den til å redusere arbeidstid og dele på arbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykter fisken glipper

– Oljeinntektene vil falle. Hvor skal vi finne de store pengene?

– Jeg mener det ligger mye i det vi har snakket om. Klarer vi ikke å lykkes med en skole som inkluderer alle, vil vi ikke løse utfordringen. Den største utfordringen er at omstillingen går så sakte. Den går sakte fordi de store partiene aktivt utsetter, ved å skape et inntrykk at hvis vi bare gjør noen store oljefunn, så er ikke den omstillingen nødvendig. For Norge er det et skjebnespørsmål å komme i gang nå med å bruke statens muskler med å utvikle fremtidens arbeidsplasser. Det handler blant annet at vi utvikler en industri som er basert på noe annet enn nye oljefunn. Det haster og en viktig del er å sørge for at våre viktigste ressurser for fremtiden er på fellesskapets hender.

– Se for eksempel på fisken. Når oljen ikke er vår viktigste eksportvare lenger, er det mest sannsynlig fisken og sjømat som er det. Det er et kolossalt viktig spørsmål for Norge, hvem skal eie de ressursene. Skal dere være fellesskapet og kystbefolkningen eller noen få redere og kvotebaroner. Der må vi lære av oljen, det var fantastisk det vi gjorde med oljen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er redd vi ikke vil gjøre det samme med fisken. Jeg er redd for at dagens politiske flertall ikke har et bevisst forhold til å sikre fellesskapet kontroll av de grønne ressursene som fisken, skogen og fremtidens industri.

Nordby Lunde: – SVs politikk er en garanti for at alt vi blir advart mot

Heidi Nordby Lunde (H). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Heidi Nordby Lunde (H). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Heidi Nordby Lunde, Høyres stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen, er rykende uenig med Lysbakken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et bærekraftig velferdssamfunn forutsetter at alle som kan bidra, faktisk bidrar, noe det er et politisk ansvar å legge til rette for gjennom et næringsliv som skaper arbeidsplasser og en velferdsstat som støtter de som trenger det, enten det er inn i arbeid eller når du ikke selv kan arbeide, sier hun til ABC Nyheter.

Hun mener det ikke er noen motsetning mellom skattelette og velferd.

– Norge har fortsatt noen av de rauseste velferdsgodene i verden, samtidig som arveavgiften er fjernet og en gjennomsnittlig familie betaler 8000 mindre i skatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun påpeker at regjeringen har lagt frem den første handlingsplanen mot barnefattigdom, «med målretta tiltak til nettopp de familiene som trenger det mest».

– SVs svar er skolemat til alle, det mener vi blir feil. En god skole er det viktigste vi gjør for å utjevne sosiale forskjeller og sørge for at barna våre får samme muligheter i livet. SV vil heller ha skolemat til alle, enn en god skole, noe de viser i Oslo der de vil demontere det som har gjort Oslo-skolen til Norges beste skole.

Hun mener SVs politikk vil gjøre det mindre attraktiv å skape nye arbeidsplasser.

– Det blir ikke mer velferd av å gjøre det mindre attraktivt å skape de arbeidsplassene som løfter folk ut av fattigdom og som finansierer velferdsstaten vår, sier Nordby Lunde.

– SVs politikk er en garanti for at alt vi blir advart mot i de tre siste Perspektivmeldingene vil slå til, og når de har skrudd igjen krana fra olja og skattet ut de såkalte rikingene, hva da?

Solberg advarer: 43 timers arbeidsuke hvis ikke flere begynner å jobbe