Selvtilfreds Juncker i sin siste årstale til EU-parlamentet: – Styrk euroen!

SISTE ÅRSTALE: EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker holdt 12. september 2018 sin siste årstale om Unionens tilstand i EU-parlamentet.
SISTE ÅRSTALE: EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker holdt 12. september 2018 sin siste årstale om Unionens tilstand i EU-parlamentet. Foto: Pool New / Reuters/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Juncker vil utvikle pengeunionen og varsler at enstemmighet om utenrikspolitiske spørsmål i EU må erstattes av kvalifiserte flertallsavstemninger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På bare fem år kan du ikke få gjennom store endringer. Men vi er ikke ferdige ennå. Vi vil fortsette hver måned for å sikre at en ikke-perfekt union blir mer perfekt for hver dag som går.

Det sa EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i sin siste, oppsummerende årstale til EU-parlamentet onsdag morgen.

I mai 2019 er det EU-valg og femårsperioden for EU-kommisjonen, EUs utøvende organ som kan foreslå nytt lovverk, er over.

Forsvar, men ikke festning

– EU må i sterkere grad bli en suveren spiller i verden, sa Juncker, som la vekt på at arbeidet med forsvarssamarbeid må fortsette.

– Men EU vil aldri bruke sin suverenitet mot andre, eller bli en festning mot resten av verden. Verden tilhører alle, ikke bare de få, sa Juncker – i en tid der EU sammen med Norge bygger opp et stadig sterkere forsvar mot immigrasjon.

Skryter av gresk suksess

Det var en selvtilfreds Juncker som oppsummerte hva EU, som han stort sett omtalte som «Europa», har oppnådd de siste fem årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har kommet over den finansielle krisen som traff oss fra et annet sted. Vi har skapt 12 millioner nye jobber siden 2014. Ungdomsledigheten er på 14,8 prosent. Det er fortsatt for høyt, men den laveste siden 2000, sa kommisjonspesidenten.

Han påsto at krisetiltakene i Hellas har vært en suksess, og at landet er tilbake igjen på føttene. I virkeligheten er grekernes statsgjeld nå høyere enn da finanskrisen inntraff, og viktige offentlige virksomheter er blitt privatisert etter pålegg fra EU og IMF.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er stolt over hva Hellas har oppnådd, sa Juncker.

Signal til Vest-Balkan

Juncker sa også at Europa har også beholdt sin posisjon som en handelsmakt, og har handelsavtaler med land som står for 40 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt.

Selv om mange EU-land har fått nok av utvidelser, kom han med sitt signal om Vest-Balkan:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi trenger en plan for Vest-Balkan. Ellers vil andre i deres nabolag gjøre seg gjeldende, sa han.

Godord om Afrika

– Vi må snakke om Afrika, Europas tvillingkontinent. Afrika vil ha 2,5 milliarder innbyggere i 2050. Hver fjerde innbygger i verden vil da være afrikansk. Vi må investere mer i dette yndige og stolte kontinentet. Det må ikke forbli i bistandens fengsel, sa Juncker.

I bakgrunnen spøker Kina, som gjør store investeringer og oppkjøp på det afrikanske kontinentet.

– Afrika trenger ikke veldedighet, men et sant og balansert partnerskap, som også Europa trenger. Vi trenger et nytt partnerskap mellom EU og Afrika, sa han.

Først deretter kom han inn på Brexit, der han gjentok de kjente standpunktene, blant annet at britene ikke kan forvente å ta del i det indre markedet, eller deler av det, når de melder seg ut av EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil betale Boeing med euro

Juncker varsler også initiativer neste år for å styrke pengeunionen.

– Euroen er den andre valutaen i verden etter dollar. 60 land har knyttet sin valuta til euro. Den siste utviklingen har vist behovet for å fordype den økonomiske unionen. Vi må og vil gå videre i vår økonomiske og monetære union, sa Juncker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ser at importen av fly fra USA betales i dollar, ikke euro. Det må vi gjøre noe med. Euroen må bli et aktivt instrument for et sterkere, suverent Europa, sa Juncker.

Utenrikspolitikk, atomknapp og Ungarn

Presidenten gikk også inn for at det ikke lenger skal kreves enstemmighet i utenrikspolitiske spørsmål.

– Vi må ikke lenger oppleve at EUs stemme blir taus i FNs menneskerettighetsråd fordi ett medlemsland stemmer imot, sa Juncker.

Uten å nevne navn, dreier det seg om Ungarn, som hindret EU å bli med på en kritisk uttalelse om menneskerettighetssituasjonen i Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Juncker talte også varmt om å bevare demokratiske institusjoner og juridiske prinsipper i EU, og ikke nøle med å ta i bruk Artikkel 7, «atomknappen» i EUs traktat.

Den sier at land som bryter med EUs prinsipper, kan fratas stemmerett. Uttalelsen er mer enn dagsaktuell, idet EU-parlamentet samme dag stemmer over forslag om å bruke denne bestemmelsen mot Ungarn.

Artikkelen er oppdatert