Norsk myndighet demper gemyttene om Huawei i Norge - Sp fra ro til uro

KINESISK TEKNOLOGI: Huawei står for mobilnettet til både Telenor og Telia i Norge.
KINESISK TEKNOLOGI: Huawei står for mobilnettet til både Telenor og Telia i Norge. Foto: Tyrone Siu / Reuters/NTB scanpix

Mesteparten av all elektronikk uansett merke, stammer fra Kina, minner Elisabeth Aarsæther i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom, om.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det blir etter min mening for enkelt å snakke om at forbud av opprinnelsesland alene kan løse sikkerhetsutfordringene.

Det sier direktør Elisabeth Aarsæther i Nkom til ABC Nyheter om den politiske uroen som har oppstått ved at kinesiske Huawei står for mobilnettene i Norge.

En ny lov Kina innførte i fjor, pålegger alle kinesiske selskaper å samarbeide med landets etterretning der det er behov.

Sp slapp inn Huawei

NKOM-SJEFEN: – Husk at også vestlige selskaper har produsert utstyret i Kina, sier Nkom-direktør Elisabeth Aarsæther. Foto: Nkom
NKOM-SJEFEN: – Husk at også vestlige selskaper har produsert utstyret i Kina, sier Nkom-direktør Elisabeth Aarsæther. Foto: Nkom

– Det er viktig å huske at ganske mange merkevarer, blant annet de mest populære mobiltelefonene, inneholder utstyr som er produsert i Kina, selv om de har et vestlig merkenavn, påpeker Aarsæther.

Nkom regulerer etter ekom-loven. Den ble ifølge Nkom-direktøren skjerpet i sikkerhetsretning i 2013 og pålegger de som eier mobilnett å ha forsvarlig sikkerhet.

– Vurderingen må alltid gjøres i situsjonen her og nå. Situasjonen var helt annerledes for ti år siden da Telenor inngikk første avtale med Huawei, enn nå, slår Aarsæther fast.

Mens Senterpartiet nå er blitt skeptisk til Huawei, var deres Marit Arnstad samferdselsminister da det kinesiske selskapet fikk bygge ut mobilnettet i Norge.

Den gang var Venstre-leder Trine Skei Grande rystet over at det kunne skje.

— Jeg synes generelt det er ganske skremmende at vi ikke har et mer bevisst forhold til utbyggingen av vår infrastruktur, når andre land er skeptiske og rett ut kritiske til å slippe til fremmede makter på denne måten, sa Grande til Aftenposten i 2012.

Sp-minister lot Telenor avgjøre

Høyres stortingsrepresentant den gangen, Anders B. Werp (H) var kritisk til risikovurderingene samferdselsminister Marit Arnstad og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) gjorde av Huaweis leveranse til mobilnettet.

Arnstad svarte ifølge Aftenposten at hun hadde tillit til at Telenor gjorde de nødvendige risiko- og sårbarhetsanalyser ved valg av leverandør.

Nå understreker Nkoms direktør overfor ABC Nyheter at sikkerhetsvurderinger må gjøres uansett utstyr og leverandør.

– Det er vår plikt å veilede utfra ulike perspektiver, og dette gjøres både ugradert og gradert. Det handler om både fysiske forhold som strøm, uvær, brudd og logiske - systemer, utstyr, mennesker.

– Valgene om hvem som skal få levere til nettene, må tas i selskapenes styrerom, men må selvsagt sees i lys av blant annet den sikkerhetspolitiske situasjonen, og av trusselbildet som beskrives overfor de som eier mobilnett i Norge, sier Aarsæther.

PST: Kan være risiko

– PST mener det kan være problematisk at land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, står bak utbygging av kritisk infrastruktur i Norge, sier seniorrådgiver Annett Aamodt i Politiets sikkerhetstjeneste, PST, til ABC Nyheter.

«Virksomheter innen norsk forsvars- og beredskapssektor, statsforvaltning, forskning og utvikling samt virksomheter innen kritisk infrastruktur, er å anse som særskilt utsatte etterretningsmål.», heter det i PSTs ferske trusselvurdering.

Canadisk varsko om sikkerhet

Nå er Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum bekymret for at frihandel med Kina kan utløse sikkerhetsrisiko.

– Hvordan vil regjeringen sikre at frihandelsavtalen Norge nå er i forhandlinger med Kina om ikke kan gi kinesiske interesser tilgang til teknologi, infrastruktur eller bedrifter i Norge som kan være nyttig for etterretningsformål eller potensielt svekke norsk sikkerhet? spør han næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Vedum viser til en rapport den canadiske regjeringen publiserte 2. mai 2018 under tittelen "China's intelligence law and the country's future intelligence competitions".

Rapporten viser til at Den Nasjonale Folkekongress i Kina 28. juni 2017 vedtok en ny nasjonal etterretningslov og konkluderer med at Bejing kan bruke sin kommersielle posisjon til å få tilgang til bedrifter, teknologi og infrastruktur som kan utnyttes til etterretningsformål og svekke en handelspartners sikkerhet.

Personvernpolicy