Tør KrF bryte sitt valgløfte?

Venstre gjorde det samme. Er det denne typen tillitsbrudd vi skal ha framover?

KrF holder på å avklare sin holdning til regjeringen. Ett alternativ som vurderes, er å gå inn i den nåværende regjering sammen med Frp. Dette vil i så fall være et klart brudd på det mest sentrale valgløftet.

KrF-ledelsen var under valgkampen helt klar på spørsmålet om regjeringssamarbeid med Frp. Nestleder, Olaug Bollestad sa til NRK at «KrF har sagt før valget, og vi står på det samme etter valget, at vi ikke går i en regjering der Frp er med». På Stortinget valgnatten avviste KrF-leder Knut Arild Hareide, alle former for formelle avtaler med en Høyre- og Frp-regjering, helt i samsvar med hva partiet sa under valgkampen. Sammen med Venstres Skei Grande sa han at han ville jobbe for å etablere en blågrønn regjering i stortingsperioden, men da uten Frp, som i så fall må ut.

Alle de velgerne som vurderte å stemme på KrF må ha fått med seg at partiet ikke ville i regjering sammen med Frp. Partiledelsen uttalte seg utvetydig om dette. Når så partiet bare ett år etter valget faktisk vurderer å gå inn i regjeringen, er dette et klart avtalebrudd overfor velgerne. Dersom partiet om noen måneder sitter i regjering sammen med Frp, betyr dette at det kanskje mest sentrale valgløftet brytes.

Det er grovt. Det er mer enn overraskende at en rekke partimedlemmer og lokale ledere faktisk synes å være beredt til å gjøre det.

Det hjelper lite at Venstre har gjort det samme. Partileder Skei Grande sa før valget at «det er ekstremt lite sannsynlig» å gå i regjering med Frp. Innen mars var partiet likevel i regjeringen. Løftebruddet har imidlertid ikke gitt utslag på meningsmålingene. Det later ikke til at det betyr noe om partilederne sier en ting før valget og gjør noe annet etter valget. Det er foruroligende at velgerne ikke bryr seg om løftebruddet og lar partiledelsen slippe. Det er truende for demokratiet. Det er å håpe at KrF ikke lar seg friste ved å skjele til denne formen for opportunisme.

Les kommentaren: Tillit som politisk kapital

KrF er det partiet som mer enn andre løfter fram etiske verdier. Både i partiets program og i retningslinjene for styre og stell internt synes det tydelig at partiet ønsker å inngi tillit ved å være verdibasert. Partiets praksis skal stå for en etisk vurdering.
Gjør den det hvis partiet går inn i en regjering med Frp tross alle tidligere utsagn om det motsatte? Kan vi ha tillit til KrF da?

Ifølge professor Kaufmann ved NHH innebærer tillit at man må opptre slik at det er samsvar mellom det man sier og det man gjør, og ikke lover noe og gjør noe annet. Det forutsettes integritet. Tillit innebærer at man er forutsigbar fra situasjon til situasjon, at det er konsistens. Tillit innebærer videre at man er lojlal mot sine og ikke opptrer opportunistisk. Og tillit innebærer at man er åpen og forteller hele sannheten.

Sett i lys av disse kriteriene er KrF nå i faresonen.

Havner partiet i regjering, går det på tilliten løs. I høy grad. Da vil vi være vitne til et parti som i denne viktige saken mangler integritet, ikke er konsistent, ikke er lojal overfor velgerne og ikke har vist åpenhet om sine egentlige planer vedrørende regjeringsdeltagelse. Partiet kan komme til å bryte med sine egne etiske retningslinjer som bl.a. sier at «partiets troverdighet er nært knyttet til samsvar mellom liv og lære». Partiet vil tære på sin aller viktigste politiske kapital, tillit.

Les kommentaren: Sprik om språk

Venstreledelsen brøt avtalen med sine velgere. Det kan tydeligvis også KrF komme til å gjøre. Det er bare enda verre for KrFs del siden partiet er den aller fremste fanebærer for etiske verdier i politikk og samfunn.

På samme måten som Venstre gjorde, vil KrF med regjeringsdeltagelse nå utfordre troverdigheten ikke bare til eget parti, men til hele vår form for partibasert demokrati. Vi må kunne stole på partiledernes utsagn i det aller meste, og ikke minst i spørsmål om regjeringsdeltagelse. Den saken er overordnet mange andre. Venstres helomvending og Krf´s eventuelle nye linje kan fort gi næring til grupper som fullstendig mangler tillit til partier og politikere og som nesten forakter vårt politiske system. Det er farlig det. Meget farlig.

Bismark skal ha sagt at at den som vet hvordan pølser og politikk blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn. Sånn må ikke norske partiledere stelle seg. Vi må kunne sove godt mens politikk utformes. Vi må slippe å tro at prosessene bak beslutninger er grumsete, opportunistiske og uegnet for dagens lys. Vi må derimot tro at det så langt mulig søkes samsvar mellom liv og lære, mellom det man sier og det man gjør. Vi må tro at det praktiseres åpenhet som gjør politikken forutsigbar og konsistent. Hvis for mange fristes til å bruke Bismarks pølsemetafor om politikk, er det alvorlig farlig for demokratiet.

Det er skjørt nok som det er for tiden.

Kommentaren er først publisert på Ytringer.net