Eivind Smith fastholder at tvangsvedtak om Finnmark og Troms var ulovlig

REFSES: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland skrev at stortingsflertallets vedtak om å slå sammen Troms og Finnmark var lovlig fattet. Slett ikke, fastholder jussprofessor Eivind Smith.
REFSES: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland skrev at stortingsflertallets vedtak om å slå sammen Troms og Finnmark var lovlig fattet. Slett ikke, fastholder jussprofessor Eivind Smith. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Jussprofessor Eivind Smith slakter regjeringens utredning som sier at stortingsvedtaket om sammenslåing av Finnmark og Troms er lovlig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidslinje - striden om Finnmark+Troms

8. juni 2017: Stortinget vedtar regjeringens regionreform som reduserer antall fylker til 11.

Oktober 2017: Troms fylkesting vedtar å sette i gang prosess med Finnmark om sammenslåing.

31. oktober 2017: Et felles fylkestingsmøte med Finnmark og Troms avholdes i Kirkenes. De vedtar at forhandlinger skal gjennomføres mellom de to fylkenes forhandlingsutvalg. Det ender med at Finnmark bryter forhandlingene.

Mars 2018: Troms fylkesting godkjenner avtale om sammenslåing av Troms og Finnmark. Dersom Finnmark ikke godkjenner avtalen, ber Troms om at kommunal- og moderniseringsministeren skal fastsette medlemmene og mandat for fellesnemnd som skal gjennomføre sammenslåing.

10. mai 2018: Senterpartiet varsler lovforslag i Stortinget om å reversere vedtaket om tvangssammenslåing.

21. juni 2018: Finnmark fastholder sitt nei til sammenslåing og deres fylkesting beslutter å ikke oppnevne medlemmer av fellesnemnd.

En halv time etter vedtaket publiserer kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) en ny forskrift som reduserer Finnmarks representasjon i fellesnemnda og gir Troms fullmakt til å drive fellesnemnda alene.

12.7.2018: Fylkesrådet i Troms anbefaler at Fylkestinget på sitt møte 10. august skal vedta at det «... anser det som umulig for medlemmer fra Troms å gjennomføre sitt arbeid i fellesnemnda uten at Finnmark deltar i nemnda.»

Fylkesrådet (Ap, Sp, V, KrF) innstiller videre på å be Kommunal- og moderniseringsdepartementet å gjennomføre den regionale fellesnemndas oppgaver for gjennomføring av sammenslåingen.

Juli 2018: Rødt avviser forslaget om å be departementet gjennomføre sammenslåingen. Rødt foreslår at Fylkestinget 10. august i stedet skal kreve at statsråden fremmer sak for Stortinget om å omgjøre vedtaket om tvangssammenslåing.

10. august 2018: Flertallet i Troms fylkesting sier nei til å delta i en fellesnemnd og ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomføre arbeidet med sammenslåing. Statsråd Monica Mæland sier nei til det og ber de to fylkene ordne opp.

20. august 2018: Monica Mæland innkaller de to fylkene til møte. Bare Troms kommer. Mæland konkluderer med at hun ikke kommer videre før Stortinget har behandlet saken.

20. august 2018: Monica Mæland svarer på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) om Stortingets vedtak om å slå sammen Troms og Finnmark var lovlig fattet.

– Jeg ser fortsatt Stortingets behandling av vedtaket om å slå sammen Troms og Finnmark som lovstridig.

Det sier professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, til ABC Nyheter, dagen etter at statsråd Monica Mæland hevdet det motsatte.

– Man kan leve med formalfeil. Men her korresponderer formen med at man ikke ivaretar viktige hensyn til legitimitet - i en sak der prosessen har blitt så dårlig for Finnmark, legger han til.

Dermed leverer han en knusende dom mot analysen kommunal- og moderniseringsministeren la fram 20. august om at vedtaket ble fattet etter en lovlig prosess.

Mæland overbeviste ikke Smith

Smith anklaget i en kronikk på NRKs Ytring 3. juli i år Stortinget for å ha brutt reglene de selv har fastsatt i inndelinngslova, med prosessen forut for vedtaket om å slå sammen de to nordligste fylkene.

Tvilen om Stortinget med benkeforslaget om å slå sammen Finnmark og Troms fylke brøt loven, førte til at stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) spurte Kommunal- og moderniseringsdepartementet om lovligheten.

Men svaret som kom fra kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland overbeviser slett ikke Eivind Smith.

Lovet deltakelse - vedtok der og da

I svaret sier Mæland seg enig i at lovens §9, fjerde ledd, stiller krav om at kommuner og fylkeskommuner skal ha adgang til å uttale seg før det blir gjort vedtak om grenseendring eller grensefastsetting. I saker om sammenslåing må fylkestinget uttale seg.

– Hvorfor mener du da at loven brytes, Eivind Smith?

– Ved at fylkestinget ikke fikk muligheten til å ta standpunkt til regjeringens forslag med tilstrekkelig tid til å vurdere saken, og mulighet til å avholde folkeavstemning før beslutning ble truffet, svarer han.

Kortsluttet prosessen

7. april 2017 fremmet regjeringen sitt forslag om fylkessammenslåinger. Der ble spørsmålet om de tre nordligste fylkene stilt åpent. De ble forespeilet en vurdering av tre alternativer, dialog og deltakelse i prosessen.

Men i Stortinget førte et benkeforslag fra Frp, støttet av regjeringspartiene og KrF til at den prosessen ble kortsluttet. Konklusjonen ble i stedet trukket der og da: Tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.

Nå anklages Finnmark for å boikotte et stortingsvedtak og får kritikk for å avholde en folkeavstemning etter at Stortinget har fattet en beslutning. Folkeavstemningen viste at 87 prosent av befolkningen ønsker å forbli et selvstendig fylke.

– Loven skal tjene en hensikt

Statsråd Mæland påpeker at lovteksten sier at fylkene skal ha rett til å uttale seg før vedtak blir fattet, men at loven ikke sier noe om at de skal få gjøre det etter at et forslag fra regjeringen foreligger.

– Paragrafen må leses ut fra hvilken hensikt den skal tjene ut fra en god prosess, framholder imidlertid Eivind Smith.

– Da må man kunne uttale seg før beslutningen er fattet. Ikke minst i kontroversielle saker må partene få mulighet til å uttale seg i tide før saken blir banket i gjennom, sier han.

– Dette foreslo regjeringen selv i sin proposisjon. Så ble den kuppet i Stortinget, trolig med regjeringens viten, og vedtaket ble fattet der og da, sier Smith.

– Det som virkelig mangler i argumentasjonen i Mælands brev, er at den ikke tar høyde for at regjeringen selv foreslo en forsvarlig framgangsmåte, sier jussprofessor Smith.

Personvernpolicy