Siste etappe mot samstemthet?

Hos oss var gleden stor da vi fikk vite at utviklingsminister Nikolai Astrup skal opprette et samstemthetsforum der næringslivet, akademia, departementene og sivilsamfunn skal samles og dra all politikk i samme retning. Dette er ekstremt viktig for at utviklingspolitikken vår skal fungere. Men hvordan skal vi sørge for at forumet ikke bare blir en prateklubb, men faktisk skape endring?

Våpen, handel og olje

Eksportkontrollmeldingen, som viser Norges salg av militært materiell i hele fjor, kom like før Stortinget tok sommerferie. Her kunne vi lese at eksporten til autoritære regimer nesten er tidoblet og at eksporten til landene som kriger i Jemen har fortsatt. Samtidig blir den humanitære krisen i Jemen stadig mer dramatisk.

Havnebyen Hodeia ble nylig angrepet. Hit kommer mat og nødhjelp som skal videre inn i landet, og angrepet mot byen kan strupe alt dette. Norge gir store beløp i nødhjelp med den ene hånden og selger militært materiell for millioner med den andre. Et eksempel på en ustemt politikk.

Dette er et ferskt eksempel på vanskelige interessekonflikter vi står ovenfor i norsk politikk, og vi må tørre å omfavne disse dilemmaene. For dette handler ikke bare om norsk våpenindustri.

Kan vi for eksempel hevde at vi er et klimaforegangsland når vi bidrar med klimafinansiering til fattige land, men samtidig fortsetter å være en storprodusent av olje og vi slipper ut sju ganger mer en folketallet vårt skulle tilsi? Eller hva med handelspolitikken?

Finne vinn-vinn

Synliggjøring av uenighet og motsetninger er ikke noe å være redd for, det er derimot helt nødvendig og bringer verden framover.

I mange tilfeller kan man finne vinn-vinn-løsninger. Interessekonflikter kan trigge innovasjon, nye kreative løsninger skapes når de gamle løsningene har uheldige konsekvenser. Den fossile industrien er allerede i gang med å fase over til grønn energi, men endringer må gå raskere skal vi hindre å koke kloden. Og kanskje kan løsningen for norsk våpenindustri være å satse mer på romteknologi?

Samtidig må vi anerkjenne at det ikke alltid finnes umiddelbare alternativer. Noen ting kan vi bare ikke tjene penger på, og da må vi tørre å ta debatten om fordeler og ulemper ved de ulike veivalgene. Her kan forvaltningen av Oljefondet være et eksempel til etterfølgelse. I de etiske retningslinjene er det definert en del sektorer det ikke er lov å investere i, uansett hvor mye man kunne ha tjent.

Bør styres fra Statsministerens kontor

Nå har utviklingsministeren satt sammen et samstemthetsforum. Dette ser vi som begynnelsen på en prosess. I andre enden av denne prosessen må vi få et system der de ulike aktørene som former norsk politikk drar i samme retning mot målet om en rettferdig og bærekraftig verden. På veien dit er det mange konkrete tiltak som bør settes i gang.

Vi mener for det første at det bør opprettes en enhet som skal ha det overordnede ansvaret for samstemthetsarbeidet, koordinering og også ha en slags kontrollfunksjon. En slik enhet bør ligge hos Statsministerens kontor. Det avgjørende er at mandatet favner hele regjeringens arbeid. Dette kan ikke isoleres til Utenriksdepartementet.

For det andre må Stortinget involveres for å skape bredt eierskap og langsiktighet. Regjeringen må redegjøre for arbeidet med samstemthet og belyse områder der motsetningsfylte interesser møtes.

For det tredje må rapporteringsarbeidet på samstemthet forbedres. Dagens samstemthetsrapport som del av statsbudsjettet fungerer ikke optimalt. En egenevaluering vil ikke ta opp i seg alle relevante elementer. Dessuten har denne rapporten stort sett omhandlet Utenriksdepartementet sine områder, og ikke de øvrige departementenes politikk, og heller ikke sett på endringer over tid da et nytt tema innføres hvert år.

Samstemthet handler om mennesker

Regjeringen bør fortsette å rapportere på status for samstemthet i politikken. En slik rapport bør legges frem for Stortinget i en egen melding i tillegg til det som fremkommer i statsbudsjettet. I tillegg bør det innhentes uavhengige og forskningsbaserte vurderinger av norsk samstemthet. Evalueringsrapporten fra Norad som kom i mai kan være en mal for slikt arbeid.

Den politiske målsetningen om at norsk politikk må bli samstemt med utviklingsmålene, er ikke gjort i en håndvending. Regjeringen skal ha ros for å ta fatt på oppgaven. En vellykket samstemthetsreform krever både strukturendring og at vi begynner å tenke på en ny måte. Utviklingslandenes behov, og en verden preget av bærekraftig utvikling, må komme høyere opp i bevisstheten i all politikk vi utfører.

Selv om samstemthet handler om de store linjene, må vi aldri glemme hva dette i bunn og grunn handler om. Bak statistikken om klimaendringenes konsekvenser, våpeneksport eller skatteunndragelse, skjuler det seg mennesker med drømmer for framtiden.

Samstemthet kan høres tørt ut. Men det det handler om å skape de store resultatene som endrer folks liv. Samstemthet er en nødvendighet for å få til bærekraftig utvikling på veien til en mer rettferdig verden.

Kommentaren er tidligere publisert på Bistandsaktuelt.no