FINNMARKSRAID: Kommunal- og moderniseringsminiser Monica Mæland vil ikke avsløre sitt neste skritt i strudeb in sammenslåing av Finnmark og Troms. Foto: Vidar Ruud / NPK
Mæland: Mange muligheter i loven for å slå sammen Finnmark og Troms
Bjørnar Moxnes spurte om departementet har lovhjemmel for å overta sammenslåingsprosessen mellom Finnmark og Troms fra fylkene. Statsråd Mæland påberoper seg å ha svart på et annet spørsmål.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tidslinje - striden om Finnmark+Troms
8. juni 2017: Stortinget vedtar regjeringens regionreform som reduserer antall fylker til 11.
Oktober 2017: Troms fylkesting vedtar å sette i gang prosess med Finnmark om sammenslåing.
31. oktober 2017: Et felles fylkestingsmøte med Finnmark og Troms avholdes i Kirkenes. De vedtar at forhandlinger skal gjennomføres mellom de to fylkenes forhandlingsutvalg. Det ender med at Finnmark bryter forhandlingene.
Mars 2018: Troms fylkesting godkjenner avtale om sammenslåing av Troms og Finnmark. Dersom Finnmark ikke godkjenner avtalen, ber Troms om at kommunal- og moderniseringsministeren skal fastsette medlemmene og mandat for fellesnemnd som skal gjennomføre sammenslåing.
10. mai 2018: Senterpartiet varsler lovforslag i Stortinget om å reversere vedtaket om tvangssammenslåing.
21. juni 2018: Finnmark fastholder sitt nei til sammenslåing og deres fylkesting beslutter å ikke oppnevne medlemmer av fellesnemnd.
En halv time etter vedtaket publiserer kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) en ny forskrift som reduserer Finnmarks representasjon i fellesnemnda og gir Troms fullmakt til å drive fellesnemnda alene.
12.7.2018: Fylkesrådet i Troms anbefaler at Fylkestinget på sitt møte 10. august skal vedta at det «... anser det som umulig for medlemmer fra Troms å gjennomføre sitt arbeid i fellesnemnda uten at Finnmark deltar i nemnda.»
Fylkesrådet (Ap, Sp, V, KrF) innstiller videre på å be Kommunal- og moderniseringsdepartementet å gjennomføre den regionale fellesnemndas oppgaver for gjennomføring av sammenslåingen.
Juli 2018: Rødt avviser forslaget om å be departementet gjennomføre sammenslåingen. Rødt foreslår at Fylkestinget 10. august i stedet skal kreve at statsråden fremmer sak for Stortinget om å omgjøre vedtaket om tvangssammenslåing.
Monica Mæland avklarte tilsynelatende onsdag i et skriftlig svar til Bjørnar Moxnes (Rødt) at lovverket har unntaksbestemmelser som gjør at departementet kan overta sammenslåingsprosessen mellom Finnmark og Troms fra fylkenes fellesnemnd, som ifølge inndelingslova skal gjøre den oppgaven.
Avklarte tilsynelatende.
For etter at ABC Nyheter publiserte nyheten om dette, reagerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet med å si at de ikke hadde svart på dette høyaktuelle spørsmålet, men på hva som skjedde i en forskriftsendring 21. juni.
Svaret kommer to dager før et dramatisk møte i Troms fylkesting fredag. Der ønsker flertallet å nekte å kjøre gjennom prosessen alene fra Troms sin side. I stedet ber de departementet gjennomføre jobben.
Det er lovhjemmelen for det Rødt i Troms og på Stortinget har betvilt og ba om å få avklart fra statsrådens side.
Forskrift på en halvtime
– Vi har i dag besvart et spørsmål fra Moxnes der han viser til det som skjedde før sommeren, en forskrift av 21. juni og hvilken hjemmel i inndelingslova vi har brukt. Vi tar ikke stilling til eventuelle lovhjemler for å overta oppgaver fra fylkene, sier imidlertid statssekretær Aase Marthe J. Horrigmo.
Problemene for tvangssammenslåinga tårnet seg opp da Finnmark fylkesting avviste å delta i fellesnemnda som skal gjennomføre sammenslåingen.
En halvtime etter at det skjedde 21. juni, hadde Mæland en ny forskrift på lur som hun innførte. Den gjorde det mulig for Troms alene å få slått sammen de to fylkene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen ledelsen i Troms fylke innstiller på at Troms slett ikke skal gjøre det.
Også Senterpartiets stortingsrepresentant Sandra Borch har bedt om en avklaring av lovligheten av det som skjer.
Troms sparker ballen opp
Forslaget til fylkestingsvedtak 10. august slår fast at «Fylkestinget i Troms anser det som umulig for medlemmer fra Troms å gjennomføre sitt arbeid i fellesnemnda uten at Finnmark deltar i nemnda.»
Artikkelen fortsetter under annonsenI stedet ber flertallet om at kommunal- og moderniseringsministeren skal ta ansvaret for å gjennomføre oppgavene med sammenslåing.
Rødt: Er dette lov?
Det reagerer Rødts fylkestingsrepresentant Jens Ingvald Olsen på. Han går i stedet inn for at fylkestinget skal be statsråden fremme en ny sak for Stortinget, som fastslår at sammenslåing ikke lar seg gjøre og anbefaler Stortinget å omgjøre vedtaket om sammenslåing.
Selv partier som Sp og Ap foretrekker imidlertid å be departementet slå sammen, framfor å støtte Rødts vedtak. Olsen hevder også at det ikke er lovhjemmel i den såkalte inndelingslova for å gjennomføre sammenslåingen uten fellesnemnda.
Det er det siste stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt) i et skriftlig spørsmål har bedt Mæland avklare.
– Ulykkelig tvangsekteskap
I sitt svar til Moxnes går statsråden gjennom paragrafer i loven og påviser de omfattende mulighetene til unntak og spillerom for departementet når ting ikke går som de skal.
Artikkelen fortsetter under annonsenABC Nyheter trodde i utgangspunktet at unntakene som ble påvist, var et svar på Moxnes' spørsmål. Vi fikk onsdag ikke avklart om unntaket (se hele svaret nederst i artikkelen) også kan brukes til å la departementet oppfylle et fylkestingsvedtak om å gjøre sammenslåingsjobben.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette viser hvor svakt fundamentert denne prosessen er, særlig konstruksjonen i nord. Rødt er mot udemokratiske tvangssammenslåinger, og dette tror vi blir et ulykkelig tvangsekteskap for begge parter, sier Moxnes i en kommentar til ABC Nyheter.
– Vi advarer statsråden mot å ta seg til rette i denne saken. Det eneste riktige er å la Finnmark og Troms forbli selvstendige fylker, konkluderer han.
Artikkelen er oppdatert fra å slå fast at Mæland mener det er lovhjemmel for departementet å overta sammenslåingsprosessen, til at departementet påviser mange unntaksbestemmelser i loven uten å si at de kan brukes til dette.
