Nok er nok - Jeltsin 31. desember 1999 da han overlater presidentembetet til Vladimir Putin. Foto: AP Photo / ITAR-TASS / NTB scanpix
Russernes protestvilje størst siden Jeltsin
Ikke siden Boris Jeltsin var president har russernes ønske om å gå ut i gatene i protest vært større, viser ny undersøkelse.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Etter at Boris Jeltsin gikk av under en dramatisk nyttårstale 31. desember 1999, etter flere måneder med demonstrasjoner, har hans etterfølger Vladimir Putin klart å holde protestlysten nede, stort sett.
På dette tidspunktet ønsket 33 prosent av russere å være med på en protestaksjon, mens 48 prosent regnet med det kom til å bli arrangert en i deres nærområde, viser tallene til meningsmålingsinstituttet Levada.
Nå, 20 år senere, ønsker 28 prosent å delta i en demonstrasjon, mens 39 prosent forventer en. Det er de høyeste tallene siden 1999.
Hele 37 prosent vil være med på en demonstrasjon, hvis det er pensjonsreformen det skal demonstreres mot.
– Putin har ingen å skylde på
– Økningen av pensjonsalderen kommer bare på toppen av en flere år lang trend med nedadgående kjøpekraft hos russerne, sier Russland-forsker ved NUPI, Jakub Godzimirski.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Putin har ingen noen å skylde på, siden han har sittet ved makten i 20 år. Den økte oppslutningen han fikk som følge av annekteringen av Krim-halvøya, begynner å dabbe av, på samme måte som løftet han fikk av Georgia-krisen i 2008, sier han til ABC Nyheter.
«Vi skal blir eldre, og vi skal tie stille» står det på plakaten til to demonstranter i Moskva, 28. juli. Foto: Pavel Golovkin / AP
Putin har prøvd hardt å ikke bli assosiert med reformen. Den 14. juni sendte han sin general, statsminister Dmitrij Medvedev, ut for å lansere den, samme dag som fotball-VM ble sparket i gang.
– I tillegg har Kremls «trollfabrikker» flyttet propagandafokuset bort fra USA og Vesten, og kastet seg over pensjonsreformen for å selge den inn til russerne. Men russerne flest vet det er Putin som tar de store avgjørelsene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGodzimirski tror likevel at Putin sitter trygt.
– Russerne ser ingen alternativ til Putin. Situasjonen er mindre stabil for hans nærmeste medarbeidere.
Artikkelen fortsetter under annonsen
20 år siden krisen
Forrige gang protestviljen var høyere enn nå, var 20 år siden. Den 30. september 1998 ble russiske politistyrker satt i høy beredskap i hele Russland. Millioner av russere hadde ikke fått utbetalt lønn og pensjoner på månedsvis, studentene fikk ikke stipend. De krevde president Boris Jeltsins avgang.
Gruvearbeidere oppga at de levde på agurk og sopp, ifølge NTB. I Vladivostok, med 59.000 innbyggere, ble det kun solgt 50 kilo kjøtt, mindre enn ett gram per person.
Dette ble starten på nesten en måned med demonstrasjoner, både dag og natt, som tidvis fikk Russland til å stoppe opp. Til slutt satte Jeltsin foten ned for den type aktiviteter mellom ti om kvelden og sju om morgenen, gjennom et dekret.
I 2005 lovet Putin å ikke røre pensjonene, et sårt tema hos russerne, så lenge han er president. Like før fotball-VM smalt bomben. Da VM-rusen ga seg, førte planene om pensjonsreformen til omfattende protester. Pensjonsalderen skal heves fra 55 til 63 år for kvinner og fra 60 til 65 for menn.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Politisk kostbar reform
Problemet er at pensjonene er så lave (ca. 1800 kroner) at halvparten av russerne fortsetter å jobbe likevel, så lenge de kan, nettopp for å spare til alderdommen. Men i tillegg så foreslår også regjeringen å ikke inflasjonsjustere pensjonene for dem som fortsetter å jobbe. Dette får mange russere til å tenne på alle pluggene.
– Reformen sees på som helt nødvendig, selv om den er politisk kostbar. 70 prosent av landets inntekter kommer fra petroleum, og der har prisene sunket. Befolkningen lever lengre, men minker, og det blir stadig flere eldre. Samtidig har politikere prøvd å modernisere russisk økonomi, men de har ikke funnet den riktige medisinen, sier Godzimirski.
Han tror også at Russlands økonomi kommer til å få konsekvenser for russiske militære eventyr i Ukraina og Syria.
– Russland har ikke råd til å starte et nytt våpenkappløp, sier han.
