Gir politireformen skyldenMistet 14 politijurister på ett år: – Kjempedramatisk

Kritikken har haglet mot nærpolitireformen fra ansatte i politiet den siste tida, og nå varsler politijurister om en svært dramatisk situasjon i Buskerud.

– Fra min seksjon er det 14 ansatte som er borte. Det er over halvparten av arbeidsstyrken min, og det er klart det får konsekvenser, sier Per Morten Sending, seksjonsleder for generalistene i Buskerud.

Han forteller at åtte har valgt å slutte, mens fem er flyttet til andre avdelinger.

Generalistene er politijurister som har ansvar for et bredt spekter av områder, i motsetning til spesialister på for eksempel organisert kriminalitet eller seksuelle overgrep og vold mot barn.

Til NRK forteller politijurister fra nesten alle landets politidistrikter om en svært krevende situasjon.

Les også: – Denne reformen er en stor tragedie for det norske folk

– Taper 100.000 i året

Cecilie Reinskau Svorstøl, leder for fagforeningen Politijuristene i Buskerud, forteller at politireformen er årsaken til at Buskerud har mistet så mange politijurister.

– I forbindelse med reformen ble det laget en felles vaktjourordning som gjør at det ikke bare blir lang reisevei for mange politijurister fra Buskerud, men som også gjør at de taper mye penger, uten å få noen form for kompensasjon. Det skaper misnøye når man kan gå ned 100.000 kroner i inntekt fra et år til et annet, konstaterer Svorstøl.

Det gjelder spesielt jurister som har jobbet i Nordre Buskerud. De har ikke fått jobber hvor lønnen er lavere nå, men de har hatt en turnusordning som har gjort at de har fått flere tillegg og dermed høyere inntekt.

– I tillegg har de fått lov til å sitte hjemme å jobbe, men det er det slutt på nå, sier Svorstøl.

– Hvordan kunne man løst dette og forhindret at så mange sa opp?

– Det ville vel vært å kompensere inntektstapet på et eller annet vis. Politijurister har sakket akterut lønnsmessig sammenlignet med de andre innad i politiet. Vi ser at når vi søker oss ut av etaten, opplever vi å få høyere lønn uansett hvor vi søker. Det er det at det er en spennende og givende jobb som gjør at noen blir.

Les også: Frykter følgene for folk flest

– Saksbehandlingstiden går opp

– Hvordan synes du ledelsen i politidistriktet har håndtert situasjonen?

– Det tok litt tid før de innså alvoret. Jeg tenker at de har forstått det nå, men det skjedde litt sent.

– Hvilke konsekvenser har det at man mister så mange politijurister?

– Det vil bety at saksbehandlingstiden går opp. Det tar lang tid å få utdannet nye jurister. Det er erfarne jurister som går ut. Det er også krevende for dem som sitter igjen må håndtere andres porteføljer og ha opplæring, sier hun.

– Hvordan vil du si politireformen har fungert?

– Den har ikke fungert. Den har fått store konsekvenser for juristene, og det er i hovedsak fordi det ikke følger med nok bevillinger i reformen, slår Svorstøl fast.

Ekspolitimann: – Så forbanna at jeg kjenner det i magen

– Uhyre krevende

Påtaleleder i Sør-Øst politidistrikt Kjell Johan Abrahamsen gjør ikke noe forsøk på å feie problemene under teppet.

– Det er klart det er kjempekrevende å miste så mange erfarne påtalejurister. Det er snakk om kanskje 100 års erfaring. Det er kjempedramatisk – uhyre krevende, rett og slett.

Han regner med det vil ta i alle fall et halvt til ett år å komme seg etter smellen.

– Vi gjennomfører nå et generasjonsskifte på ett år, og det gir smerter. Det kan ikke skje uten at det får negative konsekvenser, sier Abrahamsen.

Les også: Har lav tillit blant de ansatte i politiet

– Vi risikerer å miste oversikten

Abrahamsen opplyser at det nå er 5.635 saker med saksbehandlingstid på over seks måneder og 1.237 saker med saksbehandlingstid på over ett år i politidistriktet. I mai 2017 var det til sammenligning 730 saker med saksbehandlingstid på over ett år.

– Det er ikke noen tvil om den økningen vi opplever på restansesiden i stor grad dreier seg om Buskerud, sier han.

– Så mange erfarne påtalejurister tar det tid å erstatte, det er det ingen som helst tvil om. Vi må unngå å få så mange gamle straffesaker at vi risikerer å miste oversikten. Bak hver av disse sakene står det skjebner og mennesker som vi må huske oppi det hele, sier Abrahamsen.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen Fremtiden)