Foto: AFP / Tolga Akmen Foto: Tolga Akmen / AFP
Norsk løsning på Brexit mer aktuelt?
Den tidligere utenkelige situasjonen at UK skulle stå uten avtale med EU når bruddet kommer, er i disse dager blitt en mer realistisk tanke enn tidligere, skriver Audun Tjomsland.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
En innsender i The Times of London den 20. juli i år stilte følgende begrunnede spørsmål til redaksjonen:
Jeg er en britisk statsborger som bor i Nederland og arbeider for et nederlandsk firma som handler med Storbritannia. Kan en av dere som tror på Brexit (og vil ha UK ut av EU) si hva som vil skje fredag den 29. mars 2019 neste år klokka 23 GMT, og hvordan bør jeg planlegge for det? Og ja, jeg er bekymret, skrev innsenderen.
Svaret er like enkelt som det er vanskelig: Akkurat nå er intet avgjort, annet enn at UK skal ut av EU. Forhandlinger er i gang både om en overgangsordning og en varig regulering av forholdet mellom UK og EU. Men de faktiske forhold er at uten en avtale, vil alle EUs lover og regler som gjelder for britiske borgere i EU-landet United Kingdom opphøre å gjelde. Det vil ikke lenger være spesielle ordninger for borgere av EU-land i UK og heller ikke for UKs borgere i EU-land.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenListen om endringer er mye lengere enn som så, og med statsminister Theresa May i spissen arbeider den britiske regjeringen intenst med å finne overgangsordninger og spesielle løsninger som vil gjøre det enklere for både britiske borgere og firmaer med forretningsdrift både i EU og utenfor å tilvende seg at United Kingdom (som er navnet på Storbritannia pluss Nord-Irland) står utenfor det europeiske fellesskap av nasjoner.
(Saken fortsetter under)
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Statsminister Theresa May mister stadig flere medarbeidere som følge av brexit-strategien. Foto: Matt Dunham / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Ifølge telegrambyrået Reuters vil Brexit snu opp ned på de rettigheter som millioner av britiske borgere har, bryte forbindelseslinjer og forsyningskanaler og skape betydelige forsinkelser ved UKs grenseoverganger.
Den tidligere utenkelige situasjonen at UK skulle stå uten avtale med EU (no deal Brexit) når bruddet kommer, er i disse dager blitt en mer realistisk tanke enn tidligere.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter en serie av forslag, avstemninger og nederlag for regjeringen er det vanskelig å se hva statsministeren og hennes regjering kan få til av avtale som kan bli godkjent av parlamentet – om hun i det hele tatt kan få forhandlet fram en avtale med Brussel. Og britiske borgere vil ikke lenger kunne dra nytte av økonomisk støtte eller stipendier til studenter og andre som i dag får støtte fra EU, og framtidige søknader vil bli avvist.
De mulige løsninger som britiske politikere hittil har forholdt seg til, har vært delt i to grupper: «Soft Brexit» eller «Hard Brexit».
Det første alternativet som statsminister Theresa May nå synes å foretrekke og som er regjeringens forslag, er en «myk Brexit» - at landingen for britene etter bruddet med EU skal bli mykest mulig, ved at britene skal beholde flest mulig av fordelene som for eksempel tollfri handel og smidigst mulige løsninger.
Den andre gruppen går inn for et mer fullstendig brudd med EU, og forbereder dermed en hardere landing etter bruddet, derav «hard Brexit».
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er mulig for EU-skeptikere å finne grunner for at UK skal forlate den politiske overbygningen som EU etter hvert er blitt. Men det er vanskeligere å finne grunner for at en øy som det Storbritannia vitterlig er, skal bygge tollmurer utenfor sine kyster.
Artikkelen fortsetter under annonsenHelt fra 1950-årene har britene mintes sitt imperium og ønsket seg et større marked for sine varer og tjenester. Dermed gikk de inn i Europas frihandelsområde, som var forløperen for dagens Europeiske Union.
Et spesielt vanskelig spørsmål i britenes forhandlinger med EU og med signe egne velgere i UK, er grensen mellom Nord-Irland og Republikken Irland. Etter Brexit – enten det blir en «hard» eller «myk Brexit» – vil denne grensen bli en del av grensen mellom EU og utenforlandene i Europa. Det vekker stadig hodebry for både britiske, irske og europeiske politikere og tjenestemenn.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Et av de britiske mediene har brukt sammenlikningen med grensen mellom Norge og Sverige – om den kan brukes som et mønster for grensen på tvers av den irske øya. Dermed har britiske politikere valfartet til svenskegrensen for å se om det er noe å lære.
Theresa May er svært opptatt av at irlenderne ikke skal måtte oppleve at en bevoktet grense med kontroll av personer og gods skal skape vanskeligheter for det naturlige og tradisjonsrike samarbeidet mellom de to deler av øya Irland.
Samtidig er hun naturligvis klar over at enhver regjering har et behov for og et krav på seg til å kontrollere enhver grenseovergang inn i og ut av sitt eget rike. Statsminister May var sist helg på grensebefaring da hun holdt en tale i Belfast i Nord-Irland om status i forhandlingene og målene for den løsningen hun arbeider for.
(Saken fortsetter under)
Boris Johnson gikk av som utenriksminister i Storbritannia i protest mot regjeringens nye brexitplan. Foto: Natacha Pisarenko / AP / NTB scanpix Foto: Natacha Pisarenko / AP
Britiske medier følger naturligvis utviklingen meget tett. Ett av de mest toneangivende nyhetsmagasinene er Economist, som er sterkt kritisk til regjeringens nåværende forslag, som forøvrig fikk både den britiske utenriksminister Boris Johnson og den ansvarlige statsråd for EU-forhandlingene, David Davies, til å gå av i protest fordi de mente at det var en for «myk Brexit» - og at for mye av den politiske kontrollen ble liggende igjen i Brussel.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Det viste seg i en meningsmåling senere at bare 14 prosent av den britiske befolkningen mente at regjeringens forslag til retningslinjer for livet i UK etter Brexit var en god løsning for britene.
Før folkeavstemningen den 23. juni 2016, argumenterte Theresa May (daværende innenriksminister) i likhet med statsminister David Cameron for å beholde medlemskapet i EU og var dermed «remainders». Folkeavstemningen viste imidlertid flertall for «Brexiterne», og da statsminister Cameron valgte å trekke seg, overtok Theresa May stillingen i Downing Street.
Som statsminister har Theresa May siden arbeidet for å få til en løsning som kan bli godkjent av Parlamentet – og som samtidig vil innebære så små forandringer som mulig.
May har senere forholdt seg til at «Brexit» må være en reell og formell «exit» fra EU, uten å gjøre mer skade enn nødvendig på liv, virksomhet og forretningsutvikling slik det har vært i UK som en del av EU. Det er nødvendig å finne en løsning som både er akseptabel for EU i Brussel og for regjeringen i London. Og den må være i stand til å skaffe flertall i Parlamentet.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen framfor alt, den løsningen regjeringen nå går inn for, må peke framover på hvor regjeringen vil lede UK i årene framover – vise hvem som styrer landet.
Flere av de tungtveiende britisk mediene,inkludert Economist og senest i Guardian før siste helg, har ved tidligere anledninger anbefalt det de kaller en «norsk» løsning. Det vil innebære en frihandelsordning som den Norge har med EU, i tillegg til en rekke andre samarbeidsavtaler.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet som enkelte britiske EU-tilhengere savner i den «norske» løsningen, er at Norge ikke har den samme påvirkningen av politiske beslutninger som EUs medlemsland har.
(Saken fortsetter under)
VIDEO: Storbritannias statsminister Theresa May roste de avgåtte ministrene Boris Johnson og David Davis, men sier de var uenige om hvordan brexit skal gjennomføres
Nå som «myk Brexit» ser ut til å møte så sterk motstand at den neppe kan bli utgangspunktet for en avtale, kan det likevel ikke utelukkes at pendelen kan svinge tilbake – at handels- og andre konkrete avtaler er viktigst, og at en «norsk» løsning ikke bør avvises. Men den vil neppe bli kalt akkurat «norsk» løsning; utenforlandet Norge vil neppe få æren for å ha etablert et samarbeid og en relasjon med EU som også kan være mønster for britene.
Artikkelen fortsetter under annonsenLikevel, dersom britene vil vite hvordan Norges samarbeid med EU fungerer i vår «norske løsning» - har vi dyktige folk i Norges ambassade i Belgrave Square som kan svare.
Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.
