Meny

Trump takket Putin for valget

Kontrasten fra NATO-toppmøtet i Brussel i forrige uke var påtakelig. Der fikk USAs venner og allierte det glatte lag, og EU ble i helgen omtalt som fiende av Trump. I Helsingfors mandag ble Putin behandlet som en Trump kan rydde opp i verdensproblemene med. Foto: Reuters/AP
Kontrasten fra NATO-toppmøtet i Brussel i forrige uke var påtakelig. Der fikk USAs venner og allierte det glatte lag, og EU ble i helgen omtalt som fiende av Trump. I Helsingfors mandag ble Putin behandlet som en Trump kan rydde opp i verdensproblemene med. Foto: Reuters/AP
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det ble ikke utarbeidet noe kommuniké, og det som eventuelt skrives i form av et skriftlig referat, vil bli det som de to hovedpersonene oppfatter som det mest interessante - og mest fordelaktige - for dem, skriver Audun Tjomsland.

Naturligvis sa ikke Donald Trump takk til Vladimir Putin for åpen scene for at Putin hjalp Trump til å bli valgt til USAs president ved valget i 2016. Men med den underdanighet som Trump viste på pressekonferansen i Helsinki mandag kveld, kunne han like gjerne gjort det.

For like før helgen kunngjorde justisdepartementets spesialetterforsker Robert Mueller navnene på ytterlige 12 russiske, militære agenter som har deltatt i det russiske påvirkningsarbeidet for å få valgt Trump. Ikke tale om, sa Trump, på en pressekonferanse som ble overført på TV til hele verden. Der sto han ved siden av Putin og avviste at russerne hadde deltatt i noen form for påvirkning av utfallet av det amerikanske presidentvalget.

Senere viste amerikanske medier reportasjer om hvordan denne påvirkningen foregikk, blant annet hvordan russerne hadde organisert velgere i fiktive kampanjegrupper med uvitende amerikanere som deltagere. De heiet entusiastisk på Trump, uvitende om at det var russere som sto bak. Og de brukte store summer på politisk TV-reklame i en finansiering som også russere sto bak.

Hvorfor gjorde russerne dette?

(Saken fortsetter under)

Russlands president Vladimir Putin har all grunn til å være fornøyd med møtet i elsinki. Her gestikulerer han under et intervju med Cris Wallace i forbindelse med "Fox News Sunday". Foto: Alexei Nikolsky, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP
Russlands president Vladimir Putin har all grunn til å være fornøyd med møtet i elsinki. Her gestikulerer han under et intervju med Cris Wallace i forbindelse med "Fox News Sunday". Foto: Alexei Nikolsky, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP

Under pressekonferansen mandag sa Putin at han hadde ønsket at Trump skulle bli valgt, til tross for at han på spørsmål under valgkampen i 2016 hadde sagt at han ville foretrekke Hillary, fordi han trodde Trump ville bli tøffere mot Russland. Hvorfor i all verden skulle Putin i det hele tatt uttrykke noen mening om hvem som burde bli president i USA?

Påvirkningsprosessen forgrenet seg i 2016 også til Facebook, gjennom analysefirmaet Cambridge Analytica, som hadde tydelig tilknytning til russiske agenter. De brukte til fordel for Trump den personalkunnskapen de hadde om sin store medlemsmasse i valgkampen.

Den 29. desember 2016 utviste daværende president Barack Obama 35 russiske agenter som hadde deltatt i påvirkningsarbeidet ut fra sitt hovedkvarter i to bygningskomplekser i Washington-området. I 2017 hadde amerikanske medier store reportasjer om dette og ingen syntes å trekke FBIs og CIAs etterforskning i tvil om at russerne infiltrerte valgkampen i 2016 for å påvirke.

Noe som bidrar til å gjøre saken spesiell, er at USAs nåværende utenriksminister Mike Pompeo ble CIA-sjef fra januar 2017 og åpenbart kjente godt til både etterforskningen og utvisningen av russerne i 2016-17.

Pompeo deltok i Trumps følge til Helsinki, og han syntes ikke å fortrekke en mine da Trump i pressekonferansen benektet på det sterkeste at det hadde vært noen russisk påvirkning av det amerikanske presidentvalget.

Etter pressekonferansen mandag kveld sendte etterretningsmiljøet i USA ut en melding som var direkte i strid med det president Trump hadde sagt, og som bekreftet at russiske agenter hadde deltatt i forsøk på påvirkning av presidentvalget i 2016.

Etterforskningen av russersaken ble forsterket fra mai i 2017, da Robert Mueller ble engasjert som etterforskningens leder. En av hans oppgaver er å finne ut om Trump selv eller noen av hans nære medarbeidere deltok i noe samarbeid med russerne i det som kan være ulovlig samhandling med representanter fra en fremmed makt. Etterforskningen pågår ennå for fullt.

Det var spesielt bemerkelsesverdig å se USAs president Trump stå ved siden av Russlands president Putin da Trump lovprise det samarbeidet han vil opparbeide med Russlands president Putin.

Han lovpriste Putin som har vært president eller statsminister i Russland i snart 20 år og var før det blant annet KGB-agent. For få dager siden kritiserte Trump G7-gruppen med Canadas statsminister Justin Trudeau i spissen, han nektet å undertegne sluttkommunikeet og insisterte på at Russland burde inviteres tilbake i gruppa etter at landet ble utvist på grunn av annekteringen av Krim-halvøya i Ukraina i 2014.

Det har lenge ligget i kortene at politiske ledere som Putin og andre som oppfattes som spesielt harde ledere - gjerne hardhendte - var ledere mer i Trumps smak enn det de demokratisk valgte lederne i vestlige allianser som NATO, EU og stormaktgruppen G7.

Under møtet i Helsinki viste Trump alle tegn til å gjøre Putin til sin «beste venn» i internasjonal politikk. Trump kom direkte fra møter med NATO i Brussel der han kritiserte sterkt medlemslandene som ennå ikke har kommet opp i å investere 2 prosent av sitt Brutto Nasjonalprodukt (BNP) - hvorpå han la til at det burde egentlig vært fire prosent av BNP.

I tillegg kritiserte han Tysklands forbundskansler Angela Merkel for at Tyskland hadde knyttet seg til en viktig naturgass ledning fra Russland . Senere fornærmet han den britiske statsminister Theresa May i et avisintervju ved å kritisere hennes Brexit-arbeid og ved å fremheve hennes politiske utfordrer, tidligere utenriksminister Boris Johnson, som en god statsministerkandidat.

Slik har president Trump tilsynelatende målbevisst gått inn for å fornærme USAs tradisjonelle venner. Nå ville han også gjøre presidenten i landet som er USAs tradisjonelle fiende, til sin beste venn.

(Saken fortsetter under)

Trump sparte ikke på kruttet overfor USAs samarbeidspartnere i NATO i forrige uke. Foto: Reuters/AP
Trump sparte ikke på kruttet overfor USAs samarbeidspartnere i NATO i forrige uke. Foto: Reuters/AP

Så kom han til Helsinki for et «personlig møte» med president Putin, hvorav en stor del av møtet bare skulle være mellom Trump og Putin, eventuelt med translatører.

Det betyr at de to har hatt et møte på et par timer bare med de to til stede, eventuelt med lojale translatører. Til dette møtet kom Putin i sitt privatfly med sin stab som fylte en bilkortesje på minst 20 biler. Trump sa på forhånd at han skulle ta opp en rekke aktuelle problemstillinger, men det er høyst uklart hva som ble diskutert. Senere var det lunsj hvor de to presidentene også skulle få ha med seg sine medarbeidere.

Det ble ikke utarbeidet noe kommuniké, og det som eventuelt skrives i form av et skriftlig referat, vil bli det som de to hovedpersonene oppfatter som det mest interessante - og mest fordelaktige - for dem.

En erfaring etter det selsomme møtet i Helsinki, er at behovet for en fri og uavhengig presse blir viktigere og viktigere. Og i et demokrati som USA, kan dette være en vekker for at de folkevalgte lovgivere skal beholde sin rolle som et korrektiv til også den administrative del av forvaltningen.

En av kommentarene som ble videreført av CNN utpå kvelden var: Helsinki-møtet var Trumps største feilslag som president.

President Trump fikk ikke sole seg lenge i glansen av toppmøtet. Allerede før Air Force One hadde tatt av og satt kursen hjem, haglet det med krass kritikk. Foto: Reuters
President Trump fikk ikke sole seg lenge i glansen av toppmøtet. Allerede før Air Force One hadde tatt av og satt kursen hjem, haglet det med krass kritikk. Foto: Reuters

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.

Les også:   Hellig by unnfanget i strid

Stemmer
Populært