Regionregenten Mæland:  – Jeg får kjeft over alt!

«Stakkars Mæland. Ho vet egentlig ikke ka ho har starta. Dette blir spennende folkens!»

(Innlegg i Facebook-gruppa «Vi som vil ha Finnmark som egen region»).

– Det er da ikke bare i Finnmark det er uro om fylkessammenslåing, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Vi sitter inne på hennes departementskontor i Akersgata, omgitt av to rådgivere og en fotograf. Statsrådens lugg er lys, blikket er blått og tonen saklig.

– Det er også stor motstand mot sammenslåing i Aust-Agder, der jeg er vokst opp. Og Viken, som blir et gigantfylke med Akershus, Buskerud og Østfold? Stor diskusjon der også! Og i Bergen, der jeg bor, der er det da ingen som går i tog for «Vestland» og sammenslåingen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane! Jeg har fått masse kjeft for at jeg har akseptert Vestland.

– Så du får kjeft i andre deler av landet også, ikke bare i Finnmark?

– Jeg får kjeft over alt! slår Mæland fast. Så legger hun ettertenksomt til:

– Kanskje kan jeg reise til Trøndelag. Det må da være første gang en bergenser kan reise til Trøndelag for å få ro!

«Leve et fritt Finnmark!»

For i Trøndelag hersker det tilsynelatende den lykkeligste sammenslåingsidyll mellom det tidligere nord og sør. Den nye fylkeskommunens promovideo «Trønder» er så full av skøyeraktige, sjarmerende og syngende trøndere at det meste av Facebook er rørt til tårer. I Finnmark, derimot, har det nærmest brutt ut full krig mot statsråd Monica Mæland og hennes regjering.

Motstandsbevegelsen mot sammenslåingen av Troms og Finnmark har for lengst organisert seg i tusentall på sosiale medier. Sinnet, frustrasjonen og fylkespatriotismen vokser for hver dag som går, særlig fordi fylkestinget opprinnelig sa nei før stortingsvedtaket, og fordi sammenslåingen derfor skal skje med tvang.

Og ordet «tvang» klinger ekstra dårlig i et fylke som ble tvangsevakuert av tyskerne under krigen. «Vi gir oss aldri! Leve et fritt Finnmark!» er gjennomgangstonen, og det er trolig første gang i norsk historie at et fylkesting nekter å rette seg etter et stortingsvedtak.

I stedet har fylkestinget i etterkant holdt folkeavstemning, der 87 prosent i Finnmark sa nei. Stridsvåren 2018 kulminerte sist fredag, da Finnmark fylkesting vedtok å ikke sende folk til den nye fellesnemnda, der 19 plasser skulle gå til Troms og 17 til Finnmark. Like etter kom pressemeldingen fra statsråd Monica Mæland:

Nå får Finnmark bare ni plasser, mens Troms fortsatt får 19. Når nemnda møtes den 13. august, kan den likevel bli beslutningsdyktig, uten at Finnmark er med.

Les også: «Finnmark finner seg ikke i å bli tvangssammenslått. Ikke med noen.»

Heksebrenning

Mælands pressemelding ble oppfattet som en straff, og gjorde motstandsbevegelsen i Finnmark om mulig enda mer provosert. Det sier ikke så lite. Tidligere var det de som hadde sammenlignet Monica Mæland med både Hitler og andre diktatorer, og enkelte kommentarfelt-typer har antydet at heksebrenningstradisjonen i Vardø kanskje var noe å ta opp igjen.

Foto: Lene Sørøy Neverdal

Andre nøyde seg med å kalle Monica Mæland «utrolig arrogant» som ikke respekterte folkeviljen, og strødde om seg med sitater som: «Når mennesker med makt slutter å lytte til folk, er det på tide å bytte dem ut» (Astrid Lindgren).

Da Venstre holdt sin avsluttende pressekonferanse før sommeren, uttalte kulturminister og trønder Trine Skei Grande at alle i Finnmark «burde sette seg ned og se den trøndervideoen». Underforstått: Den søte, inkluderende videoen kunne kanskje inspirere de krigerske finnmarkingene til å gå for samarbeid og forsoning med Troms. Og kanskje ende opp med en video der de i likhet med trønderne sang: «Sammensatt og sammenslått på samme drømmelaaag ...»?

– Hva syns du om din regjeringskollegas forslag?

– Jeg tenker at det kan bare en trønder si, sukker Mæland.

– Jeg ville ikke sagt det. Det ligger heller ikke til meg å forsøke å overbevise Finnmark. De mener det de mener. Jeg var lokalpolitiker i Bergen i 14 år og byrådsleder i 10 av dem, og jeg kjenner godt igjen den følelsen av å få en felles fiende i Oslo. I 2007 var jeg ute og kritiserte den daværende, rødgrønne regjeringen, blant annet for at det var dårlig representasjon fra Vestlandet. Jeg gikk i bresjen mot Oslo og det ble masse avisoppslag og debatt, forteller Mæland.

Les også: – Helt åpent hva som skjer nå

Reagerer på Ap og Sp

– Jeg kjenner godt igjen det å arbeide mot det man mener er urimelige beslutninger vedtatt i Oslo. Det har aldri forundret meg at man blir sint når Stortinget fatter vedtak man er dypt uenig i. Det jeg syns er litt rart, er at man holder folkeavstemning lenge etter at Stortinget to ganger har fattet vedtak. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke gjorde det i forkant? Eller midt imellom de to vedtakene? spør Mæland, som har fått med seg at både Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum begge har oppfordret regjeringen om å snu.

«Monica Mæland: Ikke gjør sammenslåingen av Troms og Finnmark til en prestisjesak», skrev Støre på Facebook. «Folk sier tydelig nei. Sammenslåing er svakt forankret. Oppgavene ikke avklart. En dårlig start for en ny region mot Norges grense i nordøst. En klok regjering kan si: Vi legger saken på is og revurderer i 2022 mot erfaringer med regioner ellers i landet».

– Jeg syns det er veldig rart at Sp og Ap, som har sittet i regjering gjennom hele 2000-tallet, mener at vi nå skal ha et system der man lokalt overprøver Stortinget. Det tror jeg ikke de mener. Jeg tror de bare mener det om vedtak de sjøl er uenige i. Det er ikke prinsipielt, sier Mæland.

(Saken fortsetter under)

Partileder Jonas Gahr Støre og Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (med ryggen til ) under en spørretime i Stortinget. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Men når du ser den store motstanden i et fylke som føler seg overkjørt – blir du som statsråd bekymret for at de mister tilliten til det politiske systemet?

– Jeg forstår at de føler seg overkjørt. Men jeg blir enda mer bekymret hvis vi får et nytt politisk system hvor alle som er uenige med Stortinget kan la være å gjennomføre et stortingsvedtak, sier Mæland.

– Jeg forstår også at man er dypt uenig og forbanna, men vi kan jo ikke ha det sånn at jeg må gå til Stortinget og si at «dette vil ikke Finnmark så da lar vi det være, da skroter vi hele regionreformen». Når folk kaller meg «arrogant» – tenk hvis vi som mindretallsregjering ikke gjennomførte et vedtak som Stortinget har pålagt oss? Det hadde i alle fall vært arrogant! Så med mindre Stortinget fatter en ny beslutning, så blir Troms og Finnmark ett fylke fra 1.1.2020.

Les også: Vedum varsler Sp-forslag for å stanse Finnmarks-tvang

Inn i løvens hule

Monica Mæland har nå vendt all sin oppmerksomhet mot oss. Da vi kom inn på kontoret hennes, satt hun og tastet så energisk på mobilen at hun ikke helt la merke til at rådgivere, en fotograf og en journalist plasserte seg rundt møtebordet hennes.

For journalisten, som kommer fra det gjenstridige Finnmark, føles dette litt som å gå inn i løvens hule. Men kanskje dette oppveies av at fotografen er fra det mer medgjørlige Sogn og Fjordane, som nå går sammen med Hordaland?

Så ser statsråden opp:

– Jeg måtte bare melde noe til en litt overivrig ordfører. Det handlet om grensedragninger, skarrer hun bløtt, fortsatt med sin sørlandsdialekt fra Hisøy i behold etter mange tiår i Bergen.

«En bergenser med talefeil», som NRK en gang sa det. Akkurat det syns visst faren hennes var litt ekstra morsomt. Han var i sin tid den unge typografen fra Bergen som sammen med sin like unge kone dro fra hjembyen tidlig på 70-tallet for å jobbe i Agderposten i Arendal. Datteren Monica var da tre år, og født i Bergen.

Familien bosatte seg på Hisøy utenfor Arendal. Her vokste Monica opp med foreldrene og en søster, etter eget utsagn med Abba og filmmusikken fra «Grease» som soundtrack. I tenårene på 80-tallet ble hun en av disse engasjerte Unge Høyre-jentene som jobbet i nærradio og ville ha slutt på NRK-monopol og åpningstidslov.

Les også: «Mælands skrekkblandede fryd er forståelig. For nå kan det gå skikkelig galt av sted»

– Brutal måte å bli voksen på

Hun diskuterte mye politikk med faren, som var vokst opp i et Ap-hjem og som typograf var aktiv i fagbevegelsen. Senere kom han til å stemme på ulike partier, alt fra Ap, SV til Frp. Moren jobbet som hjemmehjelp, og var mest opptatt av helsespørsmål, mens hennes mor igjen, Monica Mælands mormor i Bergen, endte opp med å stemme Høyre. Men mormoren gjorde det nok mest for å støtte barnebarnet, tror Monica Mæland.

Hun bodde på Hisøy til hun var 19 år, men da dro hun «hjem» til Bergen for å studere juss. Der var hun mye sammen med mormoren, som iblant kom med buss inn fra Sandviken og til hybelen hennes i byen med ferdiglagede middager.

Etter jussen etablerte Monica Mæland seg i Bergen som advokat, giftet seg med en bergensgutt, fikk to barn og slo seg samtidig opp i lokalpolitikken i Bergen. Da hun var 30 år, døde mormoren, og allerede året etter døde Monica Mælands mor, bare 51 år gammel.

Monica, som selv fylte 50 år i vinter, har tidligere sagt at hun syns det var en brutal måte å bli voksen på. Hun hadde aldri mistet noen før, og nå forsvant to av hennes nærmeste i løpet av et år. Moren hadde vært limet i familien, så alt ble forandret. Faren flyttet fra Hisøy til Arendal, og sammen kjøpte de en hytte i Setesdal der familien kan møtes i feriene.

Les også: «Bare hjemme» i sommer?

Sleipe åler og usbekiske presidentdøtre

Sist Dagsavisen portrettintervjuet Monica Mæland for to år siden, var hun fortsatt en fredelig næringsminister som iblant ble beskyldt for å være for lite synlig i mediene. Men hun hadde allerede da håndtert flere høyprofilerte saker, som Yara-saken, etterforskningen av Kongsberggruppen, og ikke minst Vimpelcom-saken i Telenor.

Høsten 2015 hadde hun sitt «Martin Kolberg-moment» i «Nytt på Nytt» på NRK, der hun og daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker hadde en ganske ellevill opptreden, med mye høyrøstet latter og grove vitser om torsk, sleipe åler, usbekiske presidentdøtre og Vimpelcom.

(Saken fortsetter under)

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) med Finnmark som nekter å bli sammenslått med Troms. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Men bortsatt fra at hun siden da har blitt en av regjeringens mest kjente og omstridte statsråder, er det ikke så mye som har forandret seg i Monica Mælands eget liv. Hun pendler fortsatt hjem til familien i Bergen hver helg, noe hun har gjort i snart fem år.

– Men jeg har nok ikke blitt eldre på disse to årene, hevder hun.

– Men du har fortsatt dine to barn?

– Ja, jeg har ikke fått flere, hæhæhæ! Men jo, de er 12 og 16 år gamle. Jeg har heller ikke noen ny mann, han er akkurat den samme (sist jeg sjekket). Og bikkja er den samme ...

– Og sønnen din er fortsatt med i buekorpset «Dræggen»?

– Ja! Det er han. Og det er mammaen hans glad for, sier Mæland, som føler seg som bergenser i sinn og skinn. Selv om hun tilbrakte barndommen på Sørlandet, så bet den liksom aldri helt på henne. Det er lett å se på henne om hun er sur eller blid.

– Du ble aldri denne saktmodige sørlendingen?

– Nei! Sørlendingene er jo veldig rolige. De sier: «Dette kan jeg ha», når de egentlig vil si: «Dette var da et helt fantastisk måltid!» Men jeg vil ikke baksnakke sørlendingene. Jeg er veldig glad i Sørlandet, vi er masse der fortsatt, på hytta vår i Setesdal. Men av temperament og gemytt er jeg nok bergenser. Jeg er ganske direkte.

Les også: TV 2 valgte bort kultur

– Jeg har gjort mitt

Sånn sett skulle jo Monica Mæland passe godt sammen med finnmarkingene, som også er kjent for klar tale. Likevel er det fortsatt full skjæring mellom Mæland og Finnmark. Nå venter uansett en lang sommerferie, fram til D-dagen 13. august. Da blir det klart om finnmarkingene stiller opp i fellesnemnda (noe de har sagt at de ikke gjør), og om utsendingene fra Troms faktisk stiller.

Dette siste er fortsatt uklart, for flere lokalpartier i Troms skal nå vurdere dette. Men hva skjer da? Det finnes ikke noen presedens i norsk historie for denne situasjonen. Fylker som ikke gjør som de er pålagt av Stortinget, hva gjør man med dem?

– Kommer du som statsråd til å bruke sommeren til å finne en god løsning for både Troms og Finnmark, og den konflikten som har oppstått?

– Nei. Det er ikke meg som skal løse dette. Jeg har gjort mitt. Jeg har ikke noen hemmelig plan eller et verktøy jeg ennå ikke har tatt i bruk, sier Mæland.

– Vi har fastsatt en forskrift om sammensetningen i nemnda, men ellers får dette bli opp til fylkestingene i Finnmark og Troms, hvilke beslutninger de tar. De kan utsette det meste, men jeg antar de vil gjennomføre kommunevalget neste år, da. Det er jo deres ansvar. De har også et ansvar for de ansatte i fylkeskommunen, og for at en stor prosess stopper helt opp. Jeg kjenner at jeg er bekymret for de ansatte, sier Mæland, som også har den store kommunereformen å tenke på.

Les også: – Folk er klin gærne etter Pushwagner

– Jeg er ikke redd for engasjement

Den var den Høyre egentlig ville ha, mens partiet lenge hadde villet kvitte seg med fylkeskommunene. Det ville ikke KrF og Venstre, som derfor ønsket seg regionreformen i bytte mot å støtte kommunereformen. 8. juni i fjor ble det derfor flertall i Stortinget for dette, med tre stemmers overvekt.

– Hvordan er det å jobbe så intenst for å gjennomføre en regionreform som Høyre egentlig ikke vil ha?

– Det handler om å forholde seg til demokratiske avgjørelser, forholde seg til avtaler man inngår. Jeg anerkjenner at Høyre ikke har reint flertall på Stortinget. Vi må inngå allianser, vi må inngå kompromisser. Jeg er grunnleggende for en kommunereform, og jeg mener det var helt riktig når vi ikke hadde flertall for den reformen å inngå avtaler for å få på plass større kommuner. Det er kommunen som har ansvaret for innbyggerne fra livets begynnelse til livets slutt. De fleste går ikke rundt og tenker på fylkeskommunen sånn i det daglige, sier Mæland,og legger til:

– Jeg har nok aldri hørt noen være så glade i fylkeskommunen sin, som man er i Finnmark. Det er helt spesielt å se hvordan man favner om fylkeskommunen sin, men det er jo en administrativ enhet. Finnmark forsvinner jo ikke. Du, som er fra Finnmark, vil fortsatt være fra Finnmark også etter 1.1. 2020, sier Mæland.

– Det er jo heller ikke bare Finnmark som har en egen identitet, tilhørighet og meninger om sin egen utvikling. Det har man på Vestlandet, i Trøndelag, på Sørlandet og på Østlandet. Dette handler om vi skal forholde oss til Stortinget som vårt øverste organ, eller ikke, sier Mæland, som innrømmer at denne våren har vært ganske heftig, selv for en politisk herdet bergenser som har stått midt oppe i den legendariske og beinharde bybanedebatten i Bergen.

Les også: 95 oktoberbarn rakk ikke UDIs søknadsfrist

(Saken fortsetter under)

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Foto: Vidar Ruud / NPK

Selv faren hennes, som ellers liker en god diskusjon, er visstnok litt «pappabekymret» for alt det negative som skrives om datteren på sosiale medier.

– Men jeg har ledet bygningsrådet i Bergen, og der setter du ikke ut så mye som en fuglekasse uten at det er masse debatt om det, spøker Mæland.

– Jeg er ikke redd for engasjement, det er politikkens vesen. Takke meg til en by som bryr seg! Og takke meg til et fylke som bryr seg! Jeg har inntrykk av at noen tror jeg nærmest oppsøker konflikter, og dyrker dem. Men jeg er bare opptatt av å treffe vedtak slik at vi kan komme oss videre. Jeg syns fortsatt dette er en spennende oppgave. Og kjære vene, det er helt frivillig å ha denne jobben, det er ingen som har tvunget meg til dette. «Selvvalgt er velvalgt», som min mormor pleide å si. Hun var for øvrig fra Harstad, sier Mæland, som sikkert veldig godt vet at Harstad, det ligger i Troms. Eller «Troms og Finnmark», da, om hun får det som hun vil etter 1. 1. 2020.

Saken er opprinnelig publisert på Dagsavisen.no