Meny

Skånske tilstander

For ett år siden sto Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson på talerstolen under Almedalsveckan. I dag er det innvandringsfiendtlige partiet tilbake for å drive valgkamp i medvind. Foto: Janerik Henriksson/NTB scanpix
For ett år siden sto Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson på talerstolen under Almedalsveckan. I dag er det innvandringsfiendtlige partiet tilbake for å drive valgkamp i medvind. Foto: Janerik Henriksson/NTB scanpix
Det går så det griner for svensk økonomi. Men alle snakker bare om innvandring. Sverigedemokraternas Stefan Olsson vil bli størst i Sverige. I Skåne ligger partiet hans an til brakseier.

LANDSKRONA, SVERIGE (Dagsavisen): Sommeren 2015: 163.000 flyktninger kommer til Sverige, i den største flyktningkrisen verden har sett siden andre verdenskrig. Ingen andre land i Europa tar imot flere flyktninger i forhold til folketall. Noen uker ankommer så mange som 30.000 flyktninger over brua fra Danmark. Statsminister Stefan Löfven snakker om solidaritet. Vi gjør det riktige, sier han.

Sommeren 2018: Tre år senere har Sosserna og statsministeren snudd på hælen og strammet inn innvandringspolitikken kraftig. Det innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna scorer opp til 28 prosent på meningsmålingene og kan bli Sveriges største parti 9. september. Det snakkes knapt om annet enn innvandring, og sjelden med positivt fortegn. Hva skjedde med den svenske toleransen, åpenheten og solidariteten? Hvorfor har de utskjelte Sverigedemokraterna skutt i været på meningsmålingene, og hva betyr det for Sverige? Vi reiste til Skåne, regionen helt sør i Sverige, for å ta temperaturen på den svenske valgkampen.

Ikke i noen annen del av Sverige står Sverigedemokraterna (SD) sterkere enn her. I 2014, da de rødgrønne vant valget nasjonalt, fikk SD 21 prosent av stemmene i Skåne. Nå snakker partiet om 30 prosent og regjeringsmakt.

Forbereder seg på skifte

– Vi er på opptur, det kjennes bra, sier Stefan Olsson, kommunalråd og Sverigedemokraternas mann i Landskrona, til Dagsavisen.

Leder av Socialdemokraterna i Landskrona i Skåne Jonas Esbjörnsson og partikollega Jonas Karlsson banker på dører 3–4 ganger i uka. De vil snakke om velferd og det svenske folkehemmet. Men alle andre vil snakke om innvandring. Foto: Heidi Taksdal Skjeseth
Leder av Socialdemokraterna i Landskrona i Skåne Jonas Esbjörnsson og partikollega Jonas Karlsson banker på dører 3–4 ganger i uka. De vil snakke om velferd og det svenske folkehemmet. Men alle andre vil snakke om innvandring. Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

Socialdemokraterna har ledet en mindretallsregjering sammen med Miljöpartiet de gröna siden 2014. Begge partiene sliter på meningsmålingene. Sverige forbereder seg på regjeringsskifte. Hvordan en høyreregjering vil se ut, er i det blå.

I løpet av Sverigedemokraternas 30 år lange historie har alle de andre partiene nektet å samarbeide med høyrepopulistene. Men er det i ferd med å endre seg? Moderaternas leder Ulf Kristersson avviser fortsatt samarbeid med SD. Men her i Landskrona, en mellomstor tidligere industriby med utsikt mot Danmark, er SD så godt som inne i varmen.

Annonse

Stefan Olsson mener Landskrona er et eksempel på at samarbeid går bra – de utskjelte Sverigedemokraterna har hatt et uformelt samarbeid i kommunestyret her helt siden 2006.

Sverigedemokraterna har hatt jevn oppgang siden partiet ble etablert i 1988. Men det er først de siste par årene det innvandringsfiendtlige partiet virkelig har funnet sin plass i svensk politikk. Under den store migrasjonsstrømmen i 2015 tok Sverige og Tyskland imot flere flyktninger enn noen andre europeiske land.

Mens Tyskland tok imot over en million flyktninger i 2015, kom 350.000 flyktninger til Sverige i løpet av fire år.

Mens den sosialdemokratiske statsministeren Stefan Löfven forsvarte den solidariske politikken, sier han nå at han angrer. I vinter la Sosserna fram en ny og strengere migrasjonspolitikk. Håpet er å stanse velgerflukten fra Socialdemokraterna til SD. Det har så langt vært en strategi med begrenset suksess.

Les også:   – Frivillighet kan bidra til mer tillit

De det snakkes om

– Hva? Hva vil skje hvis de vinner? Får ikke pappa komme hit?

Syriske Yazan Smadi (23) sperrer øynene opp. Jeg har akkurat fortalt ham om Sverigedemokraterna og den svenske valgkampen. Om innvandringsspørsmålet som diskuteres høyt og lavt i den svenske offentligheten, og om de høye stemmene som krever innstramminger ved grensen, strengere krav og stans i familiegjenforening.

Smadi kom til Sverige sommeren 2015 sammen med mor, en lillesøster og en lillebror. Faren er igjen i Saudi-Arabia. De har en onkel i Danmark. Familien er, i likhet med så mange syrere de kjenner, spredt for alle vinder.

(Saken fortsetter under)

Yazan Smadi (23) var en av 163.000 flyktninger som kom til Sverige i 2015. Selv har han aldri fått delta i et demokratisk valg. Foto: Hedi Taksdal Skjeseth
Yazan Smadi (23) var en av 163.000 flyktninger som kom til Sverige i 2015. Selv har han aldri fått delta i et demokratisk valg. Foto: Hedi Taksdal Skjeseth

Sammen med flyktninger fra Irak, Afghanistan, Syria og et knippe andre land, har Yazan Smadi blitt en ufrivillig hovedperson i den svenske valgkampen. Men de færreste av flyktningene følger med på svensk politikk, sier Smadi, som ikke visste at folk som ham selv har fått en så framtredende plass i valgkampen.

Mange snakker ikke så godt svensk, ingen av dem har uansett stemmerett. Yazan Smadi, som har vokst opp i Syria og Saudi-Arabia, har aldri stemt før, og har et ganske abstrakt forhold til den demokratiske prosessen. Han har lært seg litt svensk, men foretrekker å ta intervjuet på engelsk. Han sier han har fått tre svenske venner, men de flest han kjenner er andre flyktninger. Han snakker mye arabisk.

– Hva tenker du om at valgkampen handler om sånne som deg?

– Jeg vet ikke. Vi har blitt tatt godt imot, selv om den første tida var vanskelig å det tok lang tid å få leilighet og plass på svenskkurs. Men vi ønsker bare å jobbe og bidra til det svenske samfunnet. Jeg håper folk forstår det, sier Smadi, og smiler.

Les også:   – Det begynner å haste for å rekke deadline

Regner på flyktninger

Jobbe og bidra. Ifølge den svenske forskeren Jonas Ruist koster hver enkelt flyktning i gjennomsnitt 74.000 kroner i året, så lenge de lever. Selv om arbeidsdeltakelsen er relativt høy, koster innvandrerne altså den svenske staten en hel del, påpeker Ruist. Det ble rabalder da han la fram innvandrerregnskapet sitt i våres. Ruist ble beskyldt for regnefeil, uriktige modeller, og for å ha politiske motiver for regnestykket.

Som en kanskje kunne forvente, ble tallene brukt for alt de var verdt blant innvandringskritikere. Det var ikke Ruists mål, sier han selv. Til svensk TV sto han på at han bare ville få fakta på bordet. Ruist mener heller ikke prislappen er så fryktelig høy: Han står fast på at det var riktig å ta imot så mange flyktninger i 2015, og mener høy innvandring er økonomisk bærekraftig. Men dette siste argumentet når han ikke fram med i den svenske debatten.

Selv ikke Socialdemokraterna ønsker lenger å snakke om fordelene med innvandring. På en pressekonferanse i Stockholm nylig, forsøkte Socialdemokraterna å klargjøre sin innvandringspolitikk.

Etter innstramningene, kom det bare 27.000 innvandrere til Sverige i 2017. Det er fortsatt for mange, bedyret de. Migrasjonsminister Heléne Fritzon erklærte at 14.000 innvandrer var en «rimelig andel» og det nye målet for et Sverige med Sosserna ved makten.

Les også:   Høyre-polititiker Tage Pettersen vil ha kjønnsnøytrale toaletter i Østfold

Fra Lazio med love

Stefan Olsson i Sverigedemokraterna i Landskrona sikter mot null – 0 – flyktninger. Sverige har ikke kapasitet til å hjelpe flere nå, sier Olsson. Han setter spørsmålstegn ved internasjonale flyktningkonvensjoner, men mener Dublin-avtalen, med reglene om at flyktninger må søke asyl i det første landet de kommer til, altså gjerne Sør-Europa, er et viktig prinsipp. Han vil avvikle retten til familiegjenforening. I alle fall i Sverige, understreker han.

Stefan Olsson er leder av Sverigedemokraterna i Landskrona og har vært i kommunestyret siden 2006. Rikspolitikerne har mye å lære av det lokale samarbeidet, mener han. Kontoret er dekorert med en politimann i papp med Lazio-skjerf. Foto: Heidi Taksdal Skjeseth
Stefan Olsson er leder av Sverigedemokraterna i Landskrona og har vært i kommunestyret siden 2006. Rikspolitikerne har mye å lære av det lokale samarbeidet, mener han. Kontoret er dekorert med en politimann i papp med Lazio-skjerf. Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

– Altså, jeg er ikke mot familiegjenforening, de må gjerne gjenforenes. Men de kan vel gjenforenes i andre land? Det er ingen grunn til at dette skal skje i Sverige, sier Olsson alvorlig.

– Vi vinner på innvandring, ja det er klart. Det er vår sak. Det, og sikkerhet. Sverige – i alle fall ikke Skåne – er ikke lenger et trygt sted å leve, sier Olsson, en behersket, hyggelig mann i 50-årene.

Ifølge statistikken er Sverige fortsatt blant de tryggeste land i verden, selv om kriminaliteten har gått noe opp de siste fem årene.

Men følelsen av utrygghet er sterk, sier Olsson. Flere skåninger bekrefter det. To eldre kvinner sier de ikke lenger tør gå ut om kvelden. De vil ha mer politi og færre flyktninger – men de vil ikke ha navnet sitt i avisen.

På Stefan Olssons kontor i kommunestyret står en smilende politimann i papp, med et lyseblått Lazio-skjerf rundt halsen. Den svenske fotballtreneren Sven-Göran Eriksson ledet det italienske topplaget til seier i Serie A i 2000. Det skaffet Lazio en hel del tilhengere i Sverige. Og kanskje særlig blant Sverigedemokraterna?

Laget Lazio er, i likhet med partiet i Sverige, kjent for høyreekstreme tilhengere, og hadde lenge litt for mange tilskuere som hevet høyre hånd til fascisthilsen. Det samme har Sverigedemokraterna slitt med. De siste årene har partiet forsøkt å renske ut de mest ytterliggående medlemmene, de som støtter nazister, kaller innvandrere for kakerlakker og bruker ord som jødesvin, for å nevne noe.

Les også:   Stoff i blodet til kriminelle gjorde mus mer voldelige

(Saken fortsetter under)

Manal-Aljizani kom fra Irak til Sverige for ni år siden. Venninnen Najla Mabrouki kom i fjor, på familiegjenforening. De har ikke fått med seg hva valgkampen i Sverige handler om. Foto: Heidi Taksdal Skjeseth
Manal-Aljizani kom fra Irak til Sverige for ni år siden. Venninnen Najla Mabrouki kom i fjor, på familiegjenforening. De har ikke fått med seg hva valgkampen i Sverige handler om. Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

Vil ha makt

Men det er mange igjen. Dagen jeg ankommer Sverige skjer det nok en gang: Ordfører Lars Nilsson i Peterstorp i Skåne trekke seg etter at Aftonbladet avslørte at Nilsson ved flere anledninger har kommet med jublende oppmuntringer og tilbud om hjelp til den nazistiske nordiske motstandsbevegelsen.

Samme dag viste Expressen hvordan SDs presseassistent i Riksdagen Mikael Bystedt i ulike nettforum har hyllet mordbrann, skrytt av apartheid, kalt arabere avskum, Barack Obama for en jihadist og hyllet Russland som et forbilde.

Ifølge ECT-magasinet har 14 sverigedemokratiske kommunepolitikere gitt økonomisk støtte til nazistgruppa Nordiska motstandsrorelsen (NMR). Magasinet har avslørt et nazistnettverk som skal ha infiltrert partiet. Stefan Olsson rister på hodet og ser trist ut.

– Ja, det er olyckeligt med alle disse lokalpolitikerne som kommer med helt uakseptable utsagn. Det er ikke bra for oss, ikke bra i det hele tatt. De må ut.

Men det er ikke bare på lokalnivå det flyttes grenser for hva som er ok å si og gjøre offentlig. Nylig sa SDs partisekretær og visetalsmann i Riksdagen, Björn Söder, at en ikke kan være same eller jøde og samtidig være svensk. En annen av SD-toppene, Kent Ekeroth, også han med svært aggressive og rasistiske holdninger, har vært med og definere partiet.

(Saken fortsetter under)

Olga Kertzscher i Ung Vänster skjønner at mange er misfornøyde, men håper velgerne snur seg til venstre. Foto: Heidi Taksdal Skjeseth
Olga Kertzscher i Ung Vänster skjønner at mange er misfornøyde, men håper velgerne snur seg til venstre. Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

Da Ekeroth, en av hovedpersonene i boka «Det svenske hatet» av Gellert Tamas, fylte 20 år den 11. September 2001, hadde Sverigedemokraterna fortsatt jødene som sin hovedfiende. Ekeroth, som selv er av jødisk opprinnelse, har vært med å snu motstanden fra jøder til muslimer, skriver Gellert Tamas. Ekerhort ble valgt inn i Riksdagen høsten 2010, og ble raskt kjent for det svenske folk etter den såkalte «jernrørskandalen», en av de mest sette filmsekvensene i svensk politisk historie.

Filmen viser hvordan Kent Ekerhort, sammen med to partikolleger, trakasserer komikeren Soran Ismail, og sier han ikke hører til i Sverige. De plager en kvinne og dytter henne inn i en bil – og bevæpner seg med jernrør.

– Ja, den var olyckeligt, den episoden. Men det var altså ikke jernrør. Det var aluminium, og de ville bare forsvare seg, sier Olsson.

Partiet ble grunnlagt av folk med tilknytning til åpent rasistiske og nazistiske organisasjoner som Bevar Sverige Svenskt og Nordiska Rikspartiet.

– Hva tenker du om historien til Sverigedemokraterna?

– Jeg kjenner ikke til hele historien. Men jeg ville aldri vært medlem av et rasistisk eller nazistisk parti, eller noe med sånne verdier. Aldri. Men det at det er noen enkeltpersoner av og til, som sier dumme ting, ja det betyr ikke at partiet er sånn. Men mediene er alltid der, dette kommer opp hele tida, uansett hva vi gjør, sukker Olsson.

Han håper likevel SD kan følge i fotsporene til Fremskrittspartiet i Norge. At de gjennom år med strigling, filing, eksklusjoner og partibygging kan bli spiselige nok til å få regjeringsmakt.

Hvem er de så, de mange svenskene som stemmer eller vurderer å stemme på Sveriges mest ytterliggående høyreparti?

Les også:   Disse ønsker avløsning

Positive til innvandring

Det er to landsdeler som skiller seg ut når analytikerne ser på hvor de kommer fra. Nordland, der SD har uventet lav støtte, og her i Skåne, hvor de står sterkest.

Skånes største by er Malmö, men det er særlig i utkanten – som Landskrona – oppslutningen er høy. Oppslutningen om ekstremhøyre i Sverige følger et internasjonalt mønster: Fra USA til Frankrike til Nederland til Norge er det en overvekt av menn og av lavt utdannede, oppslutningen er høyere hos arbeidsledige enn hos ansatte, blant mennesker med dårlig helse enn de med god helse.

I Sverige er oppslutningen om SD større blant LO-medlemmer enn de som ikke er fagorganiserte, eller de som er organiserte i andre forbund. Det finnes ingen forskjell på stat- og privatansatte. Der SD før hadde en overvekt av unge velgere, er generasjonskløften nå blitt mindre. Oppslutningen er større på landsbygda og i tettsteder, og mindre i byene.

Ifølge valgforsker Erik Visten ved Goteborgs universitet er det en svak sammenheng med inntekt – de med høy inntekt støtter i mindre grad SD, men dette er altså ikke noen sterkt utslag – alt i alt har de som støtter SD normale økonomiske forhold. Den aller sterkeste variabelen er utdanningsnivå, skriver Vestin i rapporten «Sverigedemokraterna i den svenske geografien». Han peker på de økende forskjellene, og at koblingen mellom dårlig økonomisk utvikling og støtte til antiinnvandringspartier har en lang historie – helt tilbake til Hitlers vei til makten i 1933 i et økonomisk nedbrutt Tyskland.

– Handler dette bare om innvandring?

– Nei, sier Vestin bestemt.

– Befolkningen i Sverige har, i likhet med resten av Vest-Europa, blitt mer positivt innstilt til innvandring de senere årene. Det som har skjedd, er at innvandringsspørsmålet har blitt et viktigere tema for folk. Flere velgere nå enn før lar innvandringsspørsmålet bli avgjørende for hvem de skal stemme på, sier Vestin til Dagsavisen.

I tillegg mobiliseres de som har sterke meninger om innvandring, nå som temaet tar så stor plass, påpeker Vestin, som selv er sosialdemokrat.

To skudd i 1986

Utenfor togstasjonen bestiller Per Anders Johnson (64) to røde pølser og potetstappe. Alt går til helvete i Sverige, ifølge Johnson.

– Vi har valget mellom pest og kolera. Pensjonen blir mindre, helsesystemet er en katastrofe og folk får mindre betalt enn før. I Norge har dere oljen, men vi. Nei, det går rakt nedover, sier Johnson.

Han forstår støtten til SD. Heller ikke den svenske landsbygda har vært immun mot globaliseringens kraft. I flere mindre byer er fraflytningen stor, og de økonomiske ulikhetene øker. Det truer det svenske folkehemmet.

– Det er jo et misnøyeparti. Og folk er misfornøyde! Selv er jeg født sosialdemokrat, og jeg vil dø som sosialdemokrat. Men våre sossar er jo bare sosialdemokrater i navnet. De får ikke min stemme, sier Johnson.

(Saken fortsetter under)

– Alt går ad undas i Sverige om dagen, sier Perry Johnson (64). Han forstår proteststemmene til Sverige-demokraterna, men skal ikke selv stemme på dem. Foto: Heidi Taksdal Skjeseth
– Alt går ad undas i Sverige om dagen, sier Perry Johnson (64). Han forstår proteststemmene til Sverige-demokraterna, men skal ikke selv stemme på dem. Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

Dette forstår sosialdemokratenes leder i Landskrona, Jonas Esbjôrnsson, i alle fall til en viss grad. Derfor må sosialdemokratene snakke mer om framtid og løsninger.

– På en måte er jo innvandringen gårsdagens problem. Det er integrasjonen som gjelder. Integrasjonen og gjenoppbyggingen av det svenske folkehemmet, sier Esbjôrnsson.

Folkhemmet, det handler om den sosialdemokratiske politikkens visjon om det svenske velferdssamfunnet.

– Når ble folkehemmet brutt ned?

Jonas Esbjôrnsson lener seg framover.

– Det gikk av to skudd natten Olof Palme ble drept. Ett tok livet av Palme. Ett annet var starten på folkehemmets død. Nyliberalismen sto på trappene, privatiseringsiveren var på vei inn.

På en rødmalt innrammet plakat på partikontoret står det skrevet: «Fattig, men begavet. Like muligheter for alle». Sånn er det ikke lenger, sier Esbjôrnsson.

– Sossarne var vel med på denne nyliberale bølgen?

– Jo.

Les også:   Magisk realisme fra nord

Ny samfunnskontrakt

De gode nyhetene, mener Jonas Esbjôrnsson, er at bare sosialdemokratene kan introdusere en ny samfunnskontrakt, en som gir utdanning, jobber og omsorg. Og det er det folk vil ha. Han forsøker derfor å snakke om profitt i velferden, om fellesskapsløsninger og bygging av et nytt folkehem. Vi må fortelle folk hvordan. Da vil vi vinne valget, sier 44-åringen, som allerede er ute og banker på dører.

De deler ikke ut røde roser, de svenske sosialdemokratene, men partikontoret er fullt av små papirposer fylt med trekk til sykkelsetet, en liten kake og sedler med sosialdemokratiske løsninger. De vil snu samtalen. Men innvandringsdebatten stjeler hele tida oppmerksomheten.

Dagen før jeg kommer til Skåne, har det skjedd igjen: skudd i Malmö. Ikke bare skudd denne gangen, men tre drepte. På åpen gate, midt i sentrum. Slike episoder sender sjokkbølger over hele Sverige, og Skåne, og hit, bare 40 minutter unna.

En uke senere blir en mann igjen drept, denne gang utenfor Helsingborg, også i Skåne. Kriminelle innvandrere, tordner Sverigedemokraterna. Sosserna er stile. Esbjôrnsson synes det er vanskelig – om ikke umulig – å vinne når debatten handler om innvandring, i alle fall etter partiets voldsomme snuoperasjon. Hvordan kan partiet hans overbevise velgere som frykter innvandring om at det er sosserna som har løsningen?

– Neeei. Det er ikke lett. Det går inte! Vi er nødt til å snakke om andre ting.

Slaget er ikke tapt, bedyrer Esbjörnsson. Han sammenligner valgkampen med fotball-VM: Partiene har ligget i hardtrening lenge, og nå er det klart for kamp. Selv banker han på dører 3–4 ganger i uka. Alle i Landskrona skal få med seg sosialdemokratenes løsninger.

– Det er med oss folk får bedre liv, sier Esbjörnsson.

Hvis han taper, kan det få store konsekvenser, ikke minst for flyktningene som i dag har Sverige som hjem. Et av Sverigedemokraternas krav er at flyktninger reiser tilbake til hjemlandet hvis og når det blir fred. Hva tenker Yazan Smadi om en gang å reise tilbake til Damaskus, der han vokste opp? Smadi drar på det.

– Vi har gitt opp altfor å komme hit, og vi har startet helt på nytt. Jeg har ikke så lyst til å gjøre det igjen, sier Smadi.

Et perfekt liv? Jeg sier det kanskje er å forvente litt mye. For hvem har vel et perfekt liv? Men Smadi er ikke så kravstor.

– Hvis jeg får en fast jobb og en leilighet. Da er det et perfekt liv.

Saken er tidligere publisert på Dagsavisen.no

Populært