Meny

Frp misfornøyd med politiets innsats mot overgrep: – Ingen unnskyldning for en uheldig utvikling

«SVAKE»: – Justissektoren har under dagens regjering vært preget av alt for mye byråkratisering, for lave bevilgninger, svake statsråder og en kraftig sentralisering, sier Geir Pollestad om Tor Mikkel Wara,  Anders Anundsen og Sylvi Listhaug. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Regjeringen kritiserer politiet for at overgrepssaker mot barn hoper seg opp: – Jeg er ikke fornøyd med at dette satsingsområdet ikke er fulgt godt nok opp. Dette skal politiet prioritere, samtidig må vi erkjenne at dette er krevende saker.

– Det er likevel ingen unnskyldning for en uheldig utvikling i enkelte distrikter.

Det sier statssekretær Torkil Åmland (Frp) i Justisdepartementet til ABC Nyheter.

Eksplosiv økning seksualovergrep

  • Mens Seksjon for etterforskning av seksuallovbrudd (SEAS) i Oslo i 2013 foretok 49 såkalte tilrettelagte avhør (TA) av barn i seksualovergrep-saker, var antallet i fjor økt til 229. Det er en økning på nær 370 prosent.
  • Totalt gjennomførte Oslo-politiet 844 tilrettelagte avhør i fjor – en økning på 166 prosent fra 2013.
  • I Øst Politidistrikt har de i snitt hatt 113 tilrettelagte avhør av barn og sårbare hver måned så langt i år, opplyste leder for etterretning og etterforskning ved Øst politidistrikt, Tommy Brøske, nylig til TV 2.
  • Hvert tredje anmeldte seksuallovbrudd i 2017 dreide seg om barn.  ​Det er seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år som øker mest, fra 2016 og til i fjor økte dette med 18,4 prosent.

Sist uke skrev ABC Nyheter om varskoet fra Grete Lien Metlid, leder for Etterretning og etterforskning (FEE) i Oslo politidistrikt.

BEKYMRET: – Det er bekymringsfullt at saksbehandlingstiden trekker ut, og at restansene bygger seg opp innenfor alvorlige saker som voldskriminalitet, voldtekt og overgrep mot barn, sier statssekretær Torkil Åmland (Frp) i Justisdepartementet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Vi MÅ ha flere etterforskere på seksuallovbrudd, sa Metlid, og viste til den eksplosive økningen seksualovergrep mot barn avdekket av politiet.

Hun sa de sliter med å rekruttere kompetente folk til spesielt Seksjon for etterforskning av seksuallovbrudd (SEAS), og lokket med høyere lønn til etterforskere.

Mandag fikk regjeringen flengende kritikk fra Arbeiderpartiets Maria Aasen-Svendsrud, som sitter i Stortingets justiskomité. Hun sa at «denne regjeringen har vært et sorgens kapittel for norsk justissektor», og refset Høyre og Frp for å ha nedprioritert politi og påtale siden de kom i regjering.

De har ikke bevilget de pengene som trengs, sa Aasen-Svendsrud.

Bakgrunn: Skrikende behov for etterforskere - politisjef lokker med høyere lønn

– Denne regjeringen har vært et sorgens kapittel for norsk justissektor

– Realvekst på 3,57 milliarder kroner

Nå svarer regjeringen:

– Det er bekymringsfullt at saksbehandlingstiden trekker ut, og at restansene (etterslep, red. anm) bygger seg opp innenfor alvorlige saker som voldskriminalitet, voldtekt og overgrep mot barn, erkjenner Fremskrittspartiets Torkil Åmland, som uttaler seg i justisminister Tor Mikkel Waras fravær.

Men han avviser bastant at regjeringen ikke har prioritert justissektoren, slik Ap - og nå Sp - hevder.

Aasen-Svendsrud viste til at en virksomhetsanalyse lagt frem av departementet selv, der det fremkommer at politidistriktenes handlingsrom er svekket med 426 millioner kroner i årene 2013-2016.

Åmland i Frp påpeker:

– På fire år har antall ansatte i politiet gått fra 14.800 til 17.100. I samme periode er beredskapstroppen styrket med 50 prosent, og det bygges et nasjonalt beredskapssenter. Samtidig kjøpes det nye politihelikoptre, og PST er kraftig styrket, sier han.

– I kroner og øre har politibudsjettet hatt en realvekst på 3,57 milliarder kroner. Politidistriktene alene er styrket med over 1300 årsverk - noe som betyr et mer tilstedeværende politi, understreker Åmland.

Les også: Metlid frykter politidistriktene ribbes for kompetanse

Sp: – Justissektoren preget av svake statsråder

Han fortsetter:

– Regjeringen har ikke bare styrket politiet med økte budsjetter. Regjeringen ruster politiet for fremtiden ved å gjennomføre nærpolitireformen. Et satsingsområde er å bekjempe vold og seksuelle overgrep, sier Åmlid, før han altså legger til at han ikke er fornøyd med at satsingsområdet ikke er fulgt opp av politiet selv.

Men Senterpartiet er enig med Arbeiderpartiet om at kritikken er høyst berettiget.

– Det er absolutt grunn til å kritisere regjeringen for stadig å presentere et feilaktig virkelighetsbilde. Ja, det har kommet mer penger til justissektoren og politiet, men nei, det har ikke gitt seg utslag i så mange reelle ekstra stillinger som det har blitt lovet underveis, sier Jenny Klinge (Sp), som sitter i justiskomiteen.

– Frp vil gjerne være «lov og orden-partiet», men de har ikke med noen av sine skiftende justisministre lyktes i å gi politiet nok ressurser, slår hun fast.

Partikollega Geir Pollestad (Sp) gnir det inn:

Geir Pollestad fra Senterpartiet er ikke nådig i sin omtale av Frps justisministre. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Justissektoren har under dagens regjering vært preget av alt for mye byråkratisering, for lave bevilgninger, svake statsråder og en kraftig sentralisering, sier Pollestad.

Les også: Oslo-politiet lar voldtektsmenn gå fri

Vil krympe Politidirektoratet

Senterpartiduoen sier de i sitt alternative budsjett har lagt inn betydelig mer midler til politiet. Men at de ønsker at pengene skal gå til distriktene. De ønsker å krympe Politidirektoratet (POD).

– Vi har vært klare på at økningen burde gå til politidistriktenes arbeid, og ikke til POD. Under Frps ledelse har POD økt kraftig, og jeg synes det er bekymringsverdig at ikke regjeringen klarer å ta selvkritikk på denne ressursbruken når vi samtidig ser at arbeidet mot overgrep lider av ressursmangel, sier Klinge.

Hun parkerer ansvaret hos regjeringen.

– Senterpartiet er helt tydelige på at arbeidet mot overgrep og voldtekter må prioriteres, men regjeringen selv har en nøkkelrolle i måten de styrer midlene på.

Partikollega Geir Pollestad konkretiserer:

– I Sps siste budsjett foreslo vi å styrke politidistriktene med 500 millioner kroner. I tillegg vil vi ha mindre byråkratisering og rapportering i politiet.

Les også: Frp-Jensen vil beskytte ofrene og kastrere sex-overgripere

– Typisk regjeringen å kutte i viktige oppgaver

Blant årsakene til politisjef Grete Lien Metlids varsko, er at store ressurser går med til såkalte tilrettelagte avhør (TA) av spesielt barn. Disse skal i hovedregel foretas innen én til tre uker (se faktaboks).

Frister for saksbehandling

** Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år er fastsatt i straffeprosesslovens § 249, 2. ledd. Som hovedregel skal etterforsking gjennomføres og påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken.

** Det er fastsatt en særskilt saksbehandlingsfrist på 90 dager for visse voldssaker (grov kroppskrenkelse og ulike typer av kroppsskader), på 42 dager i saker der mistenkte er under 18 år og på 130 dager i voldtektssaker.

** Tilrettelagte avhør: Avhør av barn, unge og andre særlig sårbare fornærmede og vitner skal som hovedregel tas på barnehus og gjennomføres i henhold til straffeprosessloven § 239. Avhengig av ulike kriterier skal avhøret som hovedregel gjennomføres innen 1 til 3 uker.

Kilde: Politidirektoratet

Både Statsadvokaten og politiet har varslet om at prioriteringen av tilrettelagte avhør, og etterforskning av seksualovergrep, går på bekostning av blant annet voldtektssaker, selv der gjerningmann er kjent.

Jenny Klinge sier justiskomiteen har fått signaler om at fristene som er satt for tilrettelagte avhør ikke nødvendigvis er formålstjenlige, at de faktisk kan bidra til at etterforskingen ikke blir utført optimalt.

Pollestad sier:

– Det er helt uakseptabelt at voldtektssaker prioriteres ned. Det er typisk for regjeringen å kutte i viktige oppgaver når de må prioritere. Sp ville heller ha kuttet i Politidirektoratet, sier han.

Les også: Listhaug forsvarer «monster»-betegnelsen

Listhaugs monster

– Det skjærer meg langt inn i hjerterota når små barn blir misbrukt. Og vi ser at mer og mer kriminalitet blir flyttet over på nettet, da må vi henge etter og holde tritt med de kriminelle, sa Sylvi Listhaug i januar. Foto: NTB scanpix

Tidligere justisminister Sylvi Listhaug (Frp) sa da hun tiltrådte i 17. januar 2018 at noe av det viktigste for henne ville være å bekjempe «monstrene på nettet» som begår overgrep mot barn.

– Det handler om å prioritere noe jeg synes er det aller viktigste - å bekjempe overgrep mot barn. De monstrene som driver på nettet, lurer ungene våre og misbruker dem det mener jeg er en av de viktigste oppgavene våre fremover - å ta dem og straffe dem, sa Listhaug til VG.

Senterpartiduoen bare fnyser av Listhaug og Frp:

– Det er viktig at Frp-statsråder blir avkrevd reelle resultat like mye som statsråder fra andre partier, og fra andre regjeringer. Listhaug og andre fra det partiet har en tendens til å bruke store ord, men i politikken er det faktisk til syvende og sist resultatene som burde telle, sier Klinge.

– Listhaug evnet i liten grad å følge opp retorikken med en politikk som faktisk virket, slår Geir Pollestad fast.

Les også: Seksdobling av meldinger om nettovergrep mot barn

Les også: Tidligere Listhaug-rådgiver: Norsk presse er en dørmatte for Ap

Populært