Meny

– Denne regjeringen har vært et sorgens kapittel for norsk justissektor

REFSER REGJERINGEN: – Når vi får urovekkende tilbakemeldinger fra politiet om at saker ikke etterforskes, at saksbehandlingstiden øker og at lovbrytere potensielt går fri må vi reagere på dette, sier Maria Aasen-Svendsrud (Ap), som sitter i Stortingets justiskomité. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Politiet drukner i overgrepssaker mot barn, men mangler etterforskere. Ap gir regjeringen skylda, og krever 300 millioner kroner mer til politi og påtalemyndighet.

– Høyre og Frp har nedprioritert politi og påtale siden de kom i regjering. De har ikke bevilget de pengene som trengs. Det ser vi nå konsekvensene av. Tiden da Høyre og Frp kunne kalle seg «lov og orden»-partier er definitivt over, sier Maria Aasen-Svendsrud (Ap), som sitter i Stortingets justiskomité og partiets sentralstyre, til ABC Nyheter.

Bakgrunnen er varskoet fra Grete Lien Metlid, leder for Etterretning og etterforskning (FEE) i Oslo politidistrikt, i ABC Nyheter sist uke.

– Vi MÅ ha flere etterforskere på seksuallovbrudd, advarte Metlid, og viste til den eksplosive økningen seksualovergrep mot barn avdekket av politiet.

  • Mens Seksjon for etterforskning av seksuallovbrudd (SEAS) i Oslo i 2013 foretok 49 såkalte tilrettelagte avhør (TA) av barn i seksualovergrep-saker, var antallet i fjor økt til 229. Det er en økning på nær 370 prosent.
  • Totalt gjennomførte Oslo-politiet 844 tilrettelagte avhør i fjor – en økning på 166 prosent fra 2013.
  • I Øst Politidistrikt har de i snitt hatt 113 tilrettelagte avhør av barn og sårbare hver måned så langt i år, opplyste leder for etterretning og etterforskning ved Øst politidistrikt, Tommy Brøske, nylig til TV2.
  • Hvert tredje anmeldte seksuallovbrudd i 2017 dreide seg om barn.
    ​Det er seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år som øker mest, fra 2016 og til i fjor økte dette med 18,4 prosent, ifølge TV-kanalen.

Bakgrunn: Skrikende behov for etterforskere - politisjef lokker med høyere lønn

Må legge vekk voldtektssaker

Tilrettelagte avhør skal i hovedregel foretas innen én til tre uker (se faktaboks om frister for saksbehandling). De må altså prioriteres. Det rammer annen etterforskning, og særlig voldtektssaker mot voksne – selv med kjent gjerningsmann – må nedprioriteres.

Frister for saksbehandling

** Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år er fastsatt i straffeprosesslovens § 249, 2. ledd. Som hovedregel skal etterforsking gjennomføres og påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken.

** Det er fastsatt en særskilt saksbehandlingsfrist på 90 dager for visse voldssaker (grov kroppskrenkelse og ulike typer av kroppsskader), på 42 dager i saker der mistenkte er under 18 år og på 130 dager i voldtektssaker.

** Tilrettelagte avhør: Avhør av barn, unge og andre særlig sårbare fornærmede og vitner skal som hovedregel tas på barnehus og gjennomføres i henhold til straffeprosessloven § 239. Avhengig av ulike kriterier skal avhøret som hovedregel gjennomføres innen 1 til 3 uker.

Kilde: Politidirektoratet

«I mange av voldtektssakene som blir liggende i påvente av kapasitet, er det kjent gjerningsmann, og det er ofte kun få etterforskningsskritt som gjenstår. I flere av denne type saker som ble anmeldt høsten 2017, er det ikke gjennomført etterforskning eller det er kun gjennomført få etterforskningsskritt», skrev Statsadvokaten nylig i en tilsynsrapport.

– Når politiet selv sier at de må henlegge saker med kjent gjerningsmannen, sier det seg selv at situasjonen er uholdbar, sier Maria Aasen-Svendsrud.

– Derfor har Arbeiderpartiet gått inn og styrket politiet med 300 millioner i vårt alternative budsjett, og 60 millioner mer i vårt reviderte alternative budsjett.

Hun utdyper:

– Arbeiderpartiet vil at flere overgripere skal tas, og vi vil styrke ofrenes rettssikkerhet. Vi mener at regjeringen må sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i politidistriktene og ved barnehusene til å møte den enorme veksten i antall saker.

Les også:    Oslo-politiet lar voldtektsmenn gå fri

– Kan ikke kalle seg «lov og orden»-partier

– Det må bli en slutt på at saker blir liggende etter avhør. Avhør skal skje raskt, og sakene må følges opp. Justisministeren har et ansvar for å sette politiet i stand til å ivareta rettssikkerheten til alle som utsettes for seksuelle overgrep, sier Aasen-Svendsrud.

Hun fortsetter:

– Det bør ikke spares penger på politi og påtale, heller ikke på domstol og fengsler. Derfor har vi satt av penger til dette i våre alternative budsjetter og gjentatte ganger utfordret regjeringen på dette. Denne regjeringen har vært et sorgens kapittel for norsk justissektor. Det er synd fordi det handler om folks trygghet og rettssikkerhet.

TRENGER FOLK: – Vi utfordres på kapasitet på en rekke områder i politidistriktet, sa Grete Lien Metlid, leder for Etterretning og etterforskning (FEE) i Oslo politidistrikt. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Grete Lien Metlid sa til ABC Nyheter at Seksjon for etterforskning av seksuallovbrudd (SEAS) skal ha godt over 50 ansatte, men at de utfordres ved at flere slutter. Kompetansen er attraktiv i både politidistrikt og særorgan. I sistnevnte kodes stillingene ofte annerledes, så selv om jobben er tilærmet lik, lønnes de høyere.

– Økningen av saker, samt nye sakstyper innen seksuallovbrudd, krever stadige flere ressurser. Vi må nå ytterligere styrke dette feltet med flere stillinger, samtidig som vi også tilbyr betydelig høyere lønn, forklarte Metlid til ABC Nyheter.

Les også: Metlid frykter politidistriktene ribbes for kompetanse

Under en halv million i årslønn

Den «betydelig høyere lønnen» starter ifølge utlysningen de har ute, på henholdsvis 465.000 og snaue 500.000 kroner i årslønn før eventuell overtid.

Til sammenligning har en stortingsrepresentant en fast godtgjørelse på 956.463 kroner per år, pluss at de får dekket all telekommunikasjon, har mobilt kontor og nettbrett samt gratis leilighet dersom de bor mer enn 4 mil fra Stortinget.

En oversikt fra Statistisk Sentralbyrå viser at en politibetjent i snitt tjente 47.000 kroner i måneden i 2017, mens en politiker i snitt hadde 65.160 kroner.

– Metlid sier de skal lokke med høyere lønn. Hva tenker du om lønna på 456.000 kroner til en politibetjent 2, og 497.000 til en politibetjent 3?

– Jeg skal ikke uttale meg om lønningene til politiet. Det er klart at politiet må lønnes på et slikt nivå at det samsvarer med jobben de gjør, sier Aasen-Svendsrud.

– Snittet i statsforvaltningen er ifølge Statistisk Sentralbyrå 576.480 kroner i året, mens en Stortingsrepresentant har 956.000. Noen tanker om det?

– Jeg har ikke behov for å sammenligne lønner i det offentlige. Men politiet skal lønnes etter jobben de gjør. Vi vet at arbeidet og stausen til etterforskning i politiet, må økes. Å gi høyere lønn kan helt opplagt være et aktuelt virkemiddel, sier justiskomiteens Aasen-Svendsrud.

Les også: Justiskomiteen vil kartlegge voldsutøveres etnisitet

Aps forslag til styrking

Styrkingen av politi og påtale på 300 millioner kroner i Arbeiderpartiets alternative budsjett fordeler seg slik:

  • Styrking av politidistriktene, frie midler: 200 mill. kr
  • Påtalemyndigheten – etterforskning: 16 mill kr

Øremerket konkrete oppgaver, politiet:

  • Arbeidet mot overgrep dokumentert og delt på nett: 15 mill.
  • SLT (samarbeidet kommune og politi/forebyggende): 5 mill. kr
  • Barnehus og etterforskning vold og overgrep mot barn: 60 mill. kr
  • Øremerket arbeidslivkriminalitet: 4 mill. kr
  • I tillegg, til særorgan:  Økokrim: 5 mill. kr

Kilde: Arbeiderpartiet

Vil gi distriktene mer handlingsrom

Hun viser til at Arbeiderpartiet har økt de frie midlene til politidistriktene med 200 millioner i sitt alternative budsjett (se faktaboks). Dette er midler de ulike Politidistriktene kan bestemme hva de vil bruke på selv.

Aasen-Svendsrud er ikke nådig overfor den blå-blå regjeringens skryt av at de har prioritert politi- og påtalemyndighetene.

– Erna Solberg (H) og Tor Mikkel Wara (Frp) snakker som om de har stått for en justissatsning. Det stemmer ikke. Statsministeren og justisministeren trekker bare frem halve sannheten når de snakker om bevilgningene til justissektoren, hevder hun, og utdyper:

– De unnlater for eksempel å snakke høyt om at av styrkingen politiet fikk for 2018 på 1054 millioner kroner - som kan høres mye ut - så skulle politiet bruke:

  • 259,5 millioner på å dekke pris og lønnsvekst
  • 762,8 millioner kroner var bundet opp til investering i beredskapssenteret og i helikopter.
  • I tillegg fikk politidistriktene beskjed om å kutte over 100 millioner kroner i såkalte effektiviseringskutt.

– Bare disse tre tingene til sammen beløper seg til mer enn regjeringens samlede politisatsning, sier hun.

Statsminister Erna Solberg og justisminister Tor Mikkel Wara - den fjerde justisministeren fra Frp i Solbergs regjeringsperiode. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Svekket med 426 millioner kroner

– Da skjønner alle at det ikke er mer igjen til politidistriktene, det ordinære politiet, vår viktigste beredskapsressurs. Da er det også lett å forstå at ressurssituasjonen i politidistriktene er krevende, at stillinger blir stående tomme, at det er for lite folk, at saker som burde være etterforsket blir liggende, sier Ap-politikeren, og understreker:

– Og slik har det vært siden Høyre og Frp tok over. Handlingsrommet til politidistriktene har siden 2013 blitt svekket. Bare for perioden 2013-2016 ble det svekket med 426 millioner kroner, understreker Maria Aasen-Svendsrud, og viser til  Virksomhetsanalysen av Politi- og lensmannsetaten lagt frem av Justisdepartementet i fjor (se bilde under).

Virksomhetsanalyse av Politi- og lensmannsetaten mai 2017 - side 3. Foto: Faksimile

Les også: Vår familie er i ferd med å bli ødelagt

Riksadvokaten: – Meget uheldig

Justisministeren om overgrepssak mot jente (14): – Uverdig

Populært