Raketten Rødt redder ikke de rødgrønne

Etter at de åtte nasjonale målingene har vært gjennom nettstedet Pollofpolls ' kvern, er det tydelige bildet at Arbeiderpartiets svake oppslutning ødelegger for de rødgrønne.

Hvis det var stortingsvalg i dag, ville regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre med støtte fra Kristelig Folkeparti fått til sammen 87 mandater.

De rødgrønne – det vil si Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne (MDG) – ville fått 82 representanter.

Ved stortingsvalget i fjor høst var styrkeforholdet 88 mot 81 mandater.

Rødt skyter fart

I kjølvannet av at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) måtte gå av tidligere i vår, har Rødt under sin eneste stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes' ledelse kommet som en rakett på målingene.

Partiet nådde sin beste snittoppslutning noensinne da det fikk støtte fra 4,3 prosent av velgerne i april, men i juni ryker bestenoteringen med klar margin. Rødt har doblet sin oppslutning siden valget og får støtte fra 4,8 prosent av velgerne, noe som ville gitt åtte mandater på Stortinget.

Samtidig er Rødt ifølge juni-målingene større enn både MDG, KrF og Venstre.

Men Rødts vekst går ikke utover oppslutningen om SV, som får et snitt på 7,3 i juni. Det er en klar fremgang siden valget og i tråd med tallene det siste halvåret. Og sammen får Rødt og SV støtte fra 12,1 prosent.

Ap sliter tungt

Juni-tallene bekrefter at Ap ikke greier å vinne tilbake velgere. For niende måned på rad er partiet mindre enn Høyre, og i juni er styrkeforholdet 23,2 mot 27,2.

Trenden er dermed at velgerne på venstresiden forflytter seg lenger til venstre.

Ap gjorde et elendig valg i fjor høst, og fra desember i fjor tok metoo-saker og nestleder Trond Giskes avgang mye oppmerksomhet bort fra politikken. I vår måtte partileder Jonas Gahr Støre tåle intern splittelse under behandlingen av norsk tilslutning til EUs energibyrå Acer.

Samtidig suser Senterpartiet fortsatt av gårde og får et snitt på 11,0 prosent på juni-målingene. Partiet har gjennom vinteren og våren profilert seg på i tur og orden å kjempe mot Acer, sukkeravgift, det såkalte dødsgebyret og fylkessammenslåing av Finnmark og Troms.

Ikke skyfritt

Selv om Høyre får støtte fra 27,2 prosent av velgerne i juni og statsminister Erna Solberg (H) har sitt flertall i behold, gir ikke meningsmålingene grunn til å lene seg tilbake.

Årsaken til det er den svake oppslutningen om samarbeidspartiene Venstre og KrF, som begge vipper rundt sperregrensen.

Venstre gikk inn i regjeringen i januar, men regjeringsdeltakelsen har ikke gitt partiet økt oppslutning. Venstre ligger på 4,1 prosent i juni, nøyaktig som i januar og 0,3 prosentpoeng lavere enn på valgdagen i fjor.

KrF har ingen formell samarbeidsavtale med regjeringen og er nå i en intern prosess om hvem partiet skal samarbeide med og hvordan. KrF har det siste halvåret etablert seg så å si på sperregrensen og får i juni støtte fra 4,1 prosent av velgerne.

Samtidig peker flere piler i feil retning for Fremskrittspartiet, som får støtte fra 13,4 prosent av velgerne i juni. Det er en tilbakegang på 2,4 prosentpoeng siden april og ned 1,8 prosentpoeng siden valget.