– Slik bør flyktningkrisa løses, Erna

Europas møte med flyktningkrisa sto på agendaen da EU avholdt krisemøte på søndag. Et av forslagene som ble reist, er å opprette asylmottak i Nord-Afrika for dem som søker opphold i Europa. Et forslag statsminister Erna Solberg har stilt seg positiv til. Det er en dårlig idé, mener organisasjonen Amnesty.

– Vi er ekstremt skeptiske til å opprette europeiske asylmottak i Nord-Afrika. Den viktigste grunnen er den lett gjennomskuelige baktanken: Den eneste ærlige begrunnelsen er at vi ikke vil ha disse menneskene her, sier generalsekretær John Peder Egenæs.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Keiserens nye klær

Egenæs mener at forslaget verken er originalt eller en løsning:

Ufin baktanke: John Peder Egenæs mener forslaget om asylsentre i Afrika bare betyr å flytte problemene til et annet sted. FOTO: AMNESTY

– Dette er å dytte ansvaret for flyktninger sørover til kontinentet som allerede huser 80 prosent av dagens flyktninger.

Egenæs påpeker at det allerede finnes mange flyktningleirer i regi av FN hvor mennesker venter på å få vurdert om de kan få flyktningstatus og bli sendt til Europa eller USA.

– Det eneste nye med dette forslaget er europeiske staters ansvarsfraskrivelse.

Erna om Arbeiderpartiets nullvisjon for asylinnvandring: – Litt som å slå i luften

LES SAKEN

– Må beholde asylordning

Norsk folkehjelp mener det er mye uavklart rundt forslaget og er avventende:

– Om man kunne fått en ordning hvor folk på flukt i Afrika kunne slippe å krysse Middelhavet, så er det positivt, sier Henriette Westhrin.

Hun mener denne løsningen ikke må bli en erstatning for dagens rett til å søke asyl ved Norges grenser, understreker hun.

Asyl til flere: Henriette Westhrin mener at det må bli lettere å få opphold i Norge. FOTO: NORSK FOLKEHJELP

– Det kan ikke være sånn at en latinamerikansk aktivist må reise til Nord-Afrika for å søke asyl, sier hun.

Westrhin tror heller ikke at nye asylsentre er en løsning på kort sikt.

– Det må ikke bli en hvilepute å få på plass slike asylmottak i framtida. Det er mange utfordringer som må løses nå.

Foreslår tiltak

Både Norsk Folkehjelp og Amnesty er tydelige på at verdenssamfunnet må sørge for en bedre fordeling av ansvaret for migrantene. Det øverste punktet på lista over forslag

De har følgende forslag til statsministeren over hva Norge bør foreta seg for å bidra til å løse flyktningkrisa:

• Ta imot flere kvoteflyktninger gjennom FN.
  
• Gi opphold til søkere fra flere land (Norsk Folkehjelp).
  
• Jobbe for at flere land tar imot flyktninger (Amnesty).
  
• Gi ut flere visum (Amnesty).

Les også: Kong Harald: – Vi kan ikke ta imot hele Afrika

Vil øke kvoten

– Vi vet at det sitter mange flyktninger som har godkjent flyktningstatus rundt omkring i verden, sier Westhrin.

– Derfor bør vi øke antallet kvoteflyktninger. Vi må ivareta forpliktelsene vi har etter Flyktningkonvensjonen og sørge for at de som har behov for beskyttelse faktisk får det.

– Mer vekt på det humane

Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp mener at man bør vurdere å gi opphold til flere:

– Jeg mener at vi må gi opphold til la folk som flykter fra land som Afghaniststan, som i dag får avslag. Vi må ha mer vekt på det humane enn det strenge i asylpolitikken, sier hun.

– Vi har for lenge hatt som mål at færrest mulig skal komme til Norge. Nå bør vi ha som mål at vi skal gi beskyttelse til de som har rett til det. I en verden med så mange alvorlige kriger, må Norge ta et større ansvar enn i dag.

– Bør gi ut flere visum

Amnesty er også opptatt av at flere skal kunne komme til Norge, men da uten å være flyktning eller asylsøker:

– Vi kan gjøre det lettere å søke visum og finne andre måter mennesker kan komme lovlig til våre land på, sier Egenæs.

– Det kan for eksempel bety å ta imot flere studenter, å gi rett til visum av helseårsaker, eller å gi ut flere arbeidstillatelser der det trengs arbeidskraft.

– USA og Asia kan ta imot

– Det viktigste er at verdens stater bør finne en måte å fordele ansvaret for dem som krysser våre grenser på, slik at Italia og Spania ikke blir de eneste som tar imot flyktninger, mener Egenæs.

Han peker på at USA løper fra sitt ansvar og at både golfstatene og asiatiske land også bør ta imot flyktninger.

– Derfor er det viktig å ha en overnasjonal prosess, og den bør helst skje gjennom FN.

Les også: Trumps innreiseforbud rettet mot muslimske land opprettholdes av amerikansk høyesterett

– Kan bety flere asylsøkere

Urealistisk: Solbergs forslag er lite overbevisende og kan øke antallet migranter, mener migrasjonsforsker Jørgen Carling.

– Jeg tror ikke dette vil fungere.

Migrasjonsforsker Jørgen Carling ved PRIO legger lite i statsministerens støtte til forslaget om europeiske asylsentre i Afrika. Han mener at det å stille seg positiv til forslaget i større grad handler om å vise velvilje enn om konkret politikk:
– For Erna Solberg er kostnaden ved å avvise forslaget stor, fordi det oppfattes som et konstruktivt forslag. Foreløpig er det mulig for europeiske ledere å si ja til forslaget, fordi man kan skyve utfordringene det innebærer foran seg, sier Carling.

– Kan øke antallet

Carling stiller seg spørrende til hvordan migrantene skal få tilgang til sentrene.

– Om de først må reise som båtflyktninger for så å bli sendt tilbake, vil man ikke få bukt med menneskesmuglingen, sier han.

På den andre siden vil det å la folk komme til sentrene for å registrere seg fort bidra til høyere søkertall.

– Det er mye enklere, tryggere og rimeligere å komme seg til Tunisia enn å forsøke å krysse Middelhavet. Det er ikke tvil om at det at det er dyrt og farlig å reise er det som holder antallet migranter nede, sier Carling.

– Kan bli flaskehals

Forskeren mener at asylsentrene fort kan bli oppsamlingsplasser.

– Dette kan bli en flaskehals, dersom de europeiske landene ikke blir enige om hvem som skal ta imot migrantene, sier han.

Carling sammenligner situasjonen med tilstanden i Norge for noen år tilbake da kommunene ikke ville ta imot de mange asylsøkerne som satt på mottak.

– Det løste seg etter hvert i Norge, men vi vet at det er liten vilje til å samarbeide i en del land i Europa.

Les også: Nederland forbyr burka og nikab: – Neste steg er å stenge alle moskeer

Denne saken ble først publisert hos Dagsavisen.no