– Helt åpent hva som skjer nå

– Om det skulle bli en sammenslåing, tror jeg ikke den vil vare særlig lenge, sier Asbjørn Røiseland, professor i statsvitenskap ved Nord Universitet, til Dagsavisen.

Han viser til kommunereformen på 60-tallet, som endte med at flere kommuner gikk fra hverandre i etterkant.

– Her er det ingen klangbunn regionalt for å få dette til, sier han.

Felles boikott

For det stormer rundt avtalen om sammenslåing mellom Troms og Finnmark.

Torsdag besluttet fylkestinget i Finnmark at de ikke vil utnevne medlemmer til fellesnemnda, som skal forberede og gjennomføre sammenslåingen av de to fylkene.

Opprinnelig skulle fellesnemnda bestå av 19 medlemmer valgt av fylkestinget i Troms og 17 valgt av fylkestinget i Finnmark. Men bare en halvtime etter Finnmarks boikott varslet Kommunal- og moderniseringsdepartementet en endring i sammenslåingsforskriften, slik at antallet medlemmer i fellesnemnda ble fordelt etter innbyggertall.

– Jeg synes det er beklagelig at Finnmark fylkesting ikke vil være med og ta viktige og strategiske beslutninger i fellesnemnda, sa kommunalminister Monica Mæland.

Mens Troms fortsatt får 19 medlemmer, får Finnmark bare 9. Dermed er nemnda i teorien fortsatt beslutningsdyktig, selv uten deltakelse fra Finnmark.

Men ifølge NRK ligger det nå an til at verken Troms Sp, Rødt, Miljøpartiet de Grønne eller SV vil møte opp i nemnda. Troms Arbeiderparti har sagt at de vil møte opp, men ikke fatte vedtak uten finnmarksrepresentantene til stede.

Når heller ikke Ap vil være til stede, er nemnda beslutningsudyktig, skriver NTB.

Les også : Folkeavstemningen i Finnmark: 87 prosent stemte nei

– Har blitt politisk

Oddbjørn Bukve er professor ved Høgskulen på Vestlandet, leder av Sogndal SV og en av Norges fremste eksperter på regionreform.

Han sier at reglene i hovedsak er nokså klare: Når et stortingsvedtak er fattet, er det regjeringens og kommunenes plikt å iverksette reglene.

– Men det som skjer nå, tydeliggjør at sammenslåingen i nord ikke lenger først og fremst er et spørsmål om jussen. Denne dramatikken viser at sammenslåingen har blitt en politisk sak og må vurderes som et politisk spørsmål, sier Bukve.

Les også : – Finnmark bør si nei

– Umulig å spå

På spørsmål om hvorvidt Finnmark kan stoppe sammenslåingen, svarer Bukve at det er helt åpent.

– Det er helt umulig å spå hva som nå vil skje. Men den situasjonen du har nå, gir regjeringen lite spillerom. De har ingen makt til å gjennomføre reformen så lenge Finnmark er klart imot og opposisjonen i Troms også er såpass sterk at de vegrer seg for å gjennomføre. Da har saken tatt steget inn på den politiske arenaen, sier Bukve.

Men Røiseland tror ikke Finnmark vil klare å stoppe sammenslåingen.

– Sånn som det ligger an nå, ser det ut til at regjeringen vil presse dette gjennom. Men det vil ha en stor kostnad. Det blir støy i mange år framover og lager et dårlig grunnlag for den nye regionen, sier Røiseland.

«Ganske fastlåst»

Mæland har siden torsdag fått kraftig kritikk for måten hun har håndtert saken på.

– Det var helt uverdig en statsråd. Hun endret spillereglene på oppløpssiden, sa Johnny Ingebrigtsen i SV Finnmark til NRK.

Også Senterpartiets Marit Arnstad har vært ute med kraftig kritikk av Mæland.

– Det her er rå maktbruk fra regjeringens side. I stedet for å lytte til lokalbefolkningen, velger de å straffe Finnmark som et ulydig barn, sier Arnstad til kanalen.

Røiseland mener prosessen har vært preget av mangel på dialog og forståelse, og et ensidig kjør.

– Jeg tenker at en statsråd må måles på hva som kommer ut av dette på lang sikt. Min spådom er at dette er splittet opp igjen i løpet av få år, sier Røiseland.

Bukve karakteriserer situasjonen som «ganske fastlåst», og tror det hele kan ende med at spørsmålet om sammenslåing igjen blir tema på Stortinget.

– Det er en ganske åpen situasjon. Nå kan det like gjerne bikke den ene veien som den andre. Men det er nokså uholdbart at dette trekker i langdrag.

– Et stortingsvedtak gjelder kun så lenge det ikke blir fattet et nytt vedtak, og dét er den politiske situasjonen man er oppe i nå. Det er en del politiske partier på Stortinget som har begynt å stille seg spørsmål om hvorvidt situasjonen vi nå er i, krever politiske inngrep, sier Bukve.

Les også : Helga Pedersen er forbanna

Et tredje nivå

Han mener regjeringen befinner seg i en posisjon der de må gjennomføre en reform de egentlig ikke har tro på.

– Både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å ha større kommuner og ingen regioner. Nå har de gått med på å opprettholde et tredje nivå, som et kompromiss for å komme i regjering. Det har betydning, fordi det gir regjeringen liten troverdighet i reformen. Det er klart det er spesielt å være i den situasjonen – å ha hovedansvaret for å gjennomføre en reform som du egentlig er imot, sier Bukve.

Mæland har ikke ønsket å kommentere saken overfor Dagsavisen.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no