Kjemikaliegigant: – Høy risiko for matmangel uten plantevernmidler

Genmodifisert mais i et Syngenta-drivhus i Beijing.
Genmodifisert mais i et Syngenta-drivhus i Beijing. Foto: Kim Kyung Hoon / Reuters

Å avvise landbruksteknologi kan få alvorlige konsekvenser innen 20 år, mener sjefen for Syngenta, verdens største plantevernmiddelprodusent.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verden vil sannsynligvis stå overfor matmangel innen 20 år dersom plantevernmidler og genmodifiserte avlinger blir utelukket fra landbruket.

Det mener administrende direktør for verdens største plantevernmiddelprodusent Syngenta, Erik Fyrwald.

Han understreker også at teknologi som lar oss produsere mer mat fra mindre jord er avgjørende i arbeidet med å stanse klimaendringene. Samtidig vil mer målrettede produkter også resultere i at bønder rundt om i verden vil bruke mindre plantevernmidler i fremtiden.

Etter hvert som negative effekter på bier og andre dyr har blitt mer åpenbare, har utbredt bruk av plantevernmidler kommet under økt press.

EU forbød bruk av neonikotinoide insektmidler på åker i april og ga ugressdreperen glyfosat en kortere fornyelsesfrist enn ventet i november.

Bakgrunn: Verdens viktigste sprøytemiddel i landbruket, glyfosat, fikk ikke ny tillatelse

Erik Fyrwald er administrerende direktør i Syngenta.
Erik Fyrwald er administrerende direktør i Syngenta.

– Betydelige problemer om 10 til 20 år

I et intervju med The Guardian sier Fyrwald at det å vrake landbruksteknologi vil få alvorlige konsekvenser, tatt i betraktning at verdens befolkning forventes å stige med 1,5 milliarder mennesker i 2050 og at den globale oppvarmingen øker.

– Hvis vi ikke blir mer effektive gjennom bruk av teknologi som bidrar til å fø verden ved mindre klimagassutslipp tror jeg vi kommer til å få problemer med tilgang på mat og klimaet kommer til å bli mye verre som følge av landbruket, sier han.

– Det kan veldig godt være at om 10 til 20 år fra nå vil vi få betydelige problemer med å produsere nok mat i verden, legger han til.

Nødvendigheten av plantevernmidler har blitt utfordret av en serie nye studier. Blant annet gjennom en FN-studie som omtaler ideen om at plantevernmidler er viktig for å mate verden en «myte» , en rapport som viser at mange gårder kan droppe sprøytemidler uten tap og en tredje studie som advarer mot at plantevernmidler brukt i industriell skala ikke kan antas å være trygt.

Fyrwald er ikke enig, men sier likevel at bøndene vil bruke mindre plantevernmidler i fremtiden.

– Absolutt, og de kommer til å gjøre det på grunn av at ny teknologi vil være mer målrettet. Digital teknologi vil muliggjøre mer presis bruk, hvor det vil sprøytes mye mer hvor ugresset, insekter og sykdommene er.

– Vi tror på streng regulering av pesticider, men det må være vitenskapsbasert og forvaltningsorganene må være uavhengige, sier Fyrwald.

– Hvis de beslutter at et produkt ikke er riktig, vil vi akseptere beslutningen fullt ut og gå videre.

Les også: Sjokkmelding om sprøytemiddelet glyfosat i tysk øl

– Jeg tror at det er et tillitsproblem

Fyrwald mener imidlertid at EUs forbud mot Syngentas neonikotinoid var «svært politisk» og ikke vitenskapelig fundert. Nå har selskapet gått til søksmål på bakgrunn av hvordan avgjørelsen ble tatt.

– Vi er ikke anti-demokratisk, men i et demokrati har forvaltningsorganene et mandat å følge.

Likevel aksepterer han at plantevernmidler har et tillitsproblem hos det offentlige.

– Jeg tror at det er et tillitsproblem. Jeg tror vi må lytte mer, engasjere oss mer.

Syngenta har blitt kritisert for å selge plantevernmidler som paraquat og atrazin på verdensbasis, produkter som er blitt forbudt i Europa for lenge siden. Men Fyrwald sier at de er godkjent i land med «meget høye standarder», som for eksempel Brasil og USA.

Syngenta er også en stor frøprodusent, men har gitt opp satsning genmodifiserte produkter i Europa der opposisjonen fortsatt er høy.

– Det er noe vi ikke engang forsøker å jobbe med mer, forteller Fyrwald.

Les også: Forskere slår alarm - frykter for bienes overlevelse

– Vil ikke holde tritt med resten av verden

Konsekvensen av at EU forpurrer teknologien vil være at regionen må importere mat sier han.

– Jordbruket vil ikke holde tritt med resten av verden.

Syngenta ble kjøpt opp for ett år siden av den kinesiske regjeringen gjennom det statseide selskapet ChemChina. Også andre store frø- og plantevernmiddelselskaper har nylig fusjonert – Bayer med Monsanto og Dow med DuPont.

Dette etterlater omtrent to tredjedeler av verdens frø- og pesticidproduksjon i hendene på svært få bedrifter, men Fyrwald sier folk ikke trenger å være bekymret.

– Jeg tror det vil fortsette å være rikelig med konkurranse. Vi er svært forpliktet til å tilby bøndene valgfrihet og konkurransedyktige produkter.

Les også: 12,8 prosent av sprøytemidlene i EU er ulovlige

– Sikker mattilgang er viktig for kineserne

Kina, som har 21 prosent av verdens befolkning, men bare 6 prosent av total dyrkbar jord, kjøpte Syngenta for å sikre at innbyggerne fortsatt vil ha nok mat de kommende tiårene.

– President Xi Jinping vokste opp under det store spranget, da landbruket mislyktes og 35 millioner kinesere sultet i hjel. Jeg tror ikke han og andre i ledelsen hans vil glemme det. Sikker mattilgang er viktig for kineserne.

– Den kinesiske regjeringen ønsket å sikre seg at vi fortsatte å investere i teknologi som skal hjelpe til å forsikre at det alltid finnes masse mat for det kinesiske folk. Kina er en stor matimportør, derfor har de behov for at også det globale landbruket skal være så produktivt som mulig, sier Fyrwald.

Ifølge Fyrwald må landbruket også forbedre seg på å takle global oppvarming – landbruket er sektoren som står for nesten en fjerdedel av alle klimagassutslippene, fra avskoging og kunstgjødselbruk til husdyr.

– Hvordan kan avskoging stoppes? Ved å bruke mindre land i landbruket, ikke mer.

– Det kan du klare med teknologi, sier han, og hevder at økologisk landbruk er en «flott markedsføringstilnærming», men leverer lave avlinger.

Hvordan verden skal mettes uten å ødelegge miljøet er fortsatt et av de største problemene i vår tid, men det finnes lite enighet om svaret.

– Jeg tror det viktigste vi gjør er å være åpne for samtaler med regjeringer, frivillige organisasjoner, matforetak, forbrukere og bønder, og får alle til å sette seg ned sammen og snakke om bærekraftig jordbruk, sier Fyrwald.

Inge Kvivik / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited

Se også videoen fra COPA-COGECA der europeiske bønder forteller om sitt behov for glyfosat.

Personvernpolicy