VIDEO: Derfor kan valget bli tøffere for Erdogan enn forventet.
Valget i Tyrkia kan bli tøffere for Erdogan enn ventet
Valget i Tyrkia var ventet å bli en lett match for president Recep Tayyip Erdogan, men nå er storfavoritten ikke lenger sikret seier.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Meningsmålingene viser fortsatt at Erdogan kommer til å gjøre det langt bedre enn sine fem motkandidater i presidentvalget neste søndag. Sjansen er imidlertid stor for at han vil måtte gjennom en ny valgrunde to uker senere, og i så fall ligger det an til et jevnt oppgjør mellom Erdogan og hans nærmeste motkandidat.
– Da valgkampen begynte, så det ut til at Erdogan kom til å vinne valget klart, men nå ser det ikke fullt så bra ut lenger, sier Morten Myksvoll, redaktør for nettstedet tyrkiskpolitikk.no og kommentator for Bergens Tidende, til NTB.
Årsaken er at Tyrkias økonomiske problemer er blitt stadig tydeligere siden årsskiftet. Verdien på tyrkiske lirer synker, mens prisene stiger. Ifølge Myksvoll handler det også om at folk er skeptiske til Erdogans Syria-politikk.
– Folk er litt mer lei av Erdogan enn tidligere. Men han er fortsatt storfavoritt, framholder Myksvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFakta om viktige hendelser under Erdogan
* Recep Tayyip Erdogan og hans parti AKP har hatt makten i Tyrkia i 16 år.
* Erdogan var statsminister fra 2003. I august 2014 vant han Tyrkias første direktevalg på ny president med 52,2 prosent av stemmene.
* Partiet hans vant rent flertall i nasjonalforsamlingen både i 2002, 2007 og 2011. I juni 2015 mistet partiet sitt rene flertall. Erdogan utlyste nyvalg, og det endte igjen med rent flertall.
* I juli 2015 brøt våpenhvilen mellom Trykia og den kurdiske PKK-geriljaen sammen. En større militæroperasjon som har drevet hundretusener på flukt, ble iverksatt i de kurdiskbefolkede områdene sørøst i landet.
* I juli 2016 forsøkte en fraksjon i det tyrkiske forsvaret å gjennomføre et militærkupp, men det ble slått tilbake etter noen timer. Erdogan anklaget sin tidligere forbundsfelle, den muslimske predikanten Fethullah Gülen, for angrepet, noe Gülen nekter for.
* En uke etter kuppforsøket erklærte Erdogan tre måneders unntakstilstand. Den ble siden forlenget og gjelder fortsatt.
* I etterkant av kuppforsøket har tyrkiske myndigheter pågrepet rundt 160.000 mennesker. Over 100.000 er oppsagt eller permittert. Blant dem er lærere, dommere, soldater og politimenn.
* I april 2017 holdt Tyrkia folkeavstemning om flere grunnlovsendringer. Et knapt flertall, 51,4 prosent, sa ja til at presidenten skulle få mer makt på bekostning av nasjonalforsamlingen.
* Erdogan havnet i fjor på kant med blant annet Tyskland og Nederland fordi tyrkiske politikere ikke fikk lov til å drive valgkamp i de to landene i forkant av folkeavstemningen. Flere tyske aktivister og journalister ble også pågrepet under opphold i Tyrkia.
* Tyrkia har de senere årene blitt rammet av en rekke terrorangrep som IS og Kurdistans frihetsfalker (TAK), en utbrytergruppe av PKK, har tatt ansvar for. Det verste av dem tok over 100 liv og var rettet mot en prokurdisk fredsmarsj i Ankara få uker før nyvalget høsten 2015. Ingen har tatt ansvaret for angrepet, men mistanken har vært rettet mot IS.
* 20. januar i år innledet Tyrkia en militæroffensiv mot den syriskkurdiske YPG-militsen i Afrin i Syria. Offensiven er et forsøk på hindre dannelsen av et selvstyrt kurdisk område nord i Syria. Afrin kontrolleres fortsatt av tyrkiske soldater og sunnimuslimske opprørere.
Nyvalg for å sikre seier
Det var Erdogan som utlyste nyvalget i april, til tross for han tidligere har fastholdt at det ikke kom til å skje. Etter planen skulle valget holdes høsten 2019, men Erdogan har etter alt å dømme vurdert at han har større sjanse til å vinne nå enn om halvannet år.
Tyrkerne skal også velge 600 nye representanter til landets nasjonalforsamling, men heller ikke her er det sikkert at Erdogans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP), som har alliert seg med nasjonalistiske MHP, vil sikre seg rent flertall.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet skyldes ikke minst at fire opposisjonspartier for første gang har greid å danne en felles front mot AKP.
Lite felles gods
Da valgkampen begynte, regnet mange med at den eneste kvinnelige presidentkandidaten, Meral Aksener, ville bli Erdogans fremste utfordrer. Den liberalkonservative politikeren har imidlertid havnet i skyggen av Muharrem Ince fra det sekulære og sosialdemokratiske CHP, partiet som i sin tid ble dannet av Tyrkias grunnlegger Mustafa Kemal Atatürk.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Han er en sterk retoriker som har lovet å gjøre presidentpalasset om til en skole for spesielt begavede elever og fjerne loven som gir strenge straffer for ærekrenkelser mot presidenten.
Ifølge Myksvoll har partiene i opposisjonsalliansen lite til felles. Men alle ønsker å tilbakestille grunnlovsendringene som gir presidenten mer makt, samt redusere sperregrensen fra 10 til 5 prosent, noe som vil gjøre det svært vanskelig for AKP å få rent flertall i framtidige valg.
Muharrem Ince tilhører Det republikanske folkepartiet (CHP). Han har seilt opp som opposisjonens fremste presidentkandidat. Foto: Emrah Gurel / AP
Mulig nyvalg
– Hvis Erdogan ikke blir president, vil det trolig lyses ut nyvalg etter at reglene er endret. Nå handler det kun om å vinne over Erdogan, mener Myksvoll.
Erdogan har de siste årene strammet kraftig inn på presse- og ytringsfriheten, kvittet seg med tusenvis av politiske motstandere i offentlige etater og ført en sterk antivestlig retorikk, men han regnes likevel som det mest stabile politiske alternativet for Tyrkia.
Artikkelen fortsetter under annonsenFakta om valget i Tyrkia
* Tyrkia holder valg på ny nasjonalforsamling og president 24. juni. Hvis ingen av presidentkandidatene får over halvparten av stemmene, blir det en ny runde mellom de to fremste kandidatene 8. juli.
* Valget skulle egentlig vært holdt 3. november 2019, men president Recep Tayyip Erdogan besluttet i april at valget skulle fremskyndes.
* I alt 59 millioner velgere kan avgi stemme, hvorav 3 millioner bor i utlandet.
* Erdogan, som har vært statsminister siden 2003 og president siden 2014, er favoritt til å vinne. Han utfordres av fem andre kandidater.
* Som følge av grunnlovsendringene vil den nye presidenten være både statsoverhode og regjeringssjef. Statsministerposten forsvinner, og presidenten får mer makt på bekostning av nasjonalforsamlingen.
* Erdogans to fremste utfordrere anses å være sosialdemokraten Muharrem Ince fra CHP og liberalkonservative Meral Aksener fra IYI. Begge ønsker å oppheve grunnlovsendringene.
* Fire av opposisjonspartiene, blant dem CHP og IYI, har for første gang inngått en valgallianse.
* Erdogans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) har inngått en allianse med partiet Nasjonal bevegelse (MHP).
* Kurdiskvennlige HDP kan komme til å spille en avgjørende rolle hvis partiet får over 10 prosent av stemmene. Partiets presidentkandidat, Selahattin Demirtas, sitter fengslet.
* Tyrkias økonomiske problemer har vært et viktig tema under valgkampen. Den tyrkiske valutaen lira har vært gjennom et kraftig verdifall i år samtidig som prisene har steget.
* Erdogan og hans allierte har vunnet alle valg de siste 15 årene. 90 prosent av tyrkiske medier støtter Erdogan, og han leder på meningsmålingene, men det er usikkert om han vil vinne i første runde.
Kilder: Wikipedia, BBC
– Hvis Erdogan taper, vil jeg tro det blir et slags sjokk for finansmarkedene, i hvert fall på kort sikt. Muligens blir det en bedring for presse- og ytringsfriheten, slik det ble da AKP overtok makten i 2002. Men mangel på ytringsfrihet har vært et problem i Tyrkia i flere tiår, det er ikke bare knyttet til Erdogan, understreker Morten Myksvoll.
Tilhengere av Muharrem Ince, en sosialdemokrat som har lovet å tilbakestille grunnlovsendringene hvis han blir valgt til Tyrkias president. Foto: Burhan Ozbilici / AP
