Europabevegelsen støtter Norge mot EU i snøkrabbe-strid rundt Svalbard

En viktig prinsippstrid mellom EU og Norge om rett til ressursene på havbunnen utenfor 12-milssonen rundt Svalbard, har brutt ut i form av konflikt om rettigheter til snøkrabbefangst.

EU-kommisjonen mener at Svalbardtraktaten fra 1920 sikrer EU-landene lik rett til utnytting av ressurser på kontinentalsokkelen hundrevis av kilometer rundt Svalbard.

Norge tolker ordlyden i Svalbardtraktaten til kun å gjelde territorialfarvannet, 12 nautiske mil (22km) kilometer fra kysten av øygruppa.

Norge og Russland mener at krabba er en såkalt sedentær art, det vil si at den tilhører havbunnen.

I så fall vil utfallet av diskusjonen også gjelde andre ressurser på havbunnen, som olje, gass og mineraler.

– Regjeringen har skylda for Svalbard-striden

LES SAKEN

– Tjuvfiske fra EU

I denne saken støtter Europabevegelsen Norge mot EU, avklarer sentralstyremedlem og medlem i Europabevegelsens sjømatutvalg, Torbjørn Wilhelmsen, overfor ABC Nyheter.

– Vi har jobbet med saken i Sjømatutvalget. Vår posisjon er helt på linje med det regjeringen står for. Dette handler om kontinentalsokkelen. Da mener vi at Svalbardtraktaten ikke er egnet grunnlag for å diskutere dette. Det er folkeretten knyttet til kontinentalsokkelen som må være utslagsgivende, sier han.

– Vi mener også at det også er i EUs interesse at Norges syn får gjennomslag. Det handler om oppfatningen av rettigheter, legger Wilhelmsen til.

– Krabben er ikke noen fisk. Den fanges, fiskes ikke. Den går på kontinentalsokkelen og er en sedentær art, sier han.

I mellomtida har latviske fiskere fått lisenser av EU til å fangste i de omstridte områdene.

– Når utenlandske fiskere tar seg til rette på norsk sokkel, handler det om tjuvfiske. At enkelte forsøker å bringe Svaldbardtraktaten inn i debatten, er en avsporing, skrev fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide om den saken i Nordnorsk debatt 23. april.

Millionstraff for fiske av snøkrabbe ved Svalbard

LES SAKEN

– EU-medlemskap ville løst det

– Hva sier du til at EU har utstedt lisenser på fangst i det Norge hevder er sin kontinentalsokkel, Wilhelmsen?

– Det har jeg ikke noe syn på. De har gjort det, men det er ikke med vår velsignelse. Det er ikke vårt ansvar å kommentere det, svarer Europabevegelsens mann.

Ut fra uformelle samtaler i Brussel nylig har han inntrykk av at også EU er interessert i en minnelig løsning.

– Det er ikke en konflikt, det er en uenighet, ifølge Wilhelmsen.

– Et ironisk tankekors er at mye tyder på at dersom vi hadde vært medlem av EU, hadde ikke dette vært et problem. Da hadde EU fulgt den linjen Norge har lagt opp til. Det er utenforskapet som har skapt dette problemet, hevder han.

– Hvor har du det fra?

– Det baserer seg på forhandlingene i Brussel i 1994 om norsk EU-medlemskap.

Dette står på spill i snøkrabbesaken

LES SAKEN

Føler seg trygg på EU

– EU den gang og nå har traktatfestet at EU har den overordnede retten til å forvalte alle medlemslandenes sjømatressurser, men la historiske fangster forbli i de enkelte landene. Men i tilfellet med snøkrabbe er det jo ikke snakk om historiske fangster, det er jo en ny art?

– Jeg føler meg like trygg på at EU ville akseptert vårt standpunkt. Da ville de de facto godtatt Norges oppfatning av rettighetene på kontinentalsokkelen, fastholder Torbjørn Wilhelmsen.

– Hvordan ville Norges sjanser til å vinne fram vært hvis vi hadde vært medlem av EU, likevel ikke blitt enig og ble underlagt deres rettsvesen?

– Det er et hypotetisk spørsmål.

– Ikke mer hypotetisk enn din antakelse om at alt ville løst seg?

– Det har jeg ikke noen spesiell kommentar til, annet enn at vi da ikke ville diskutert dette med EU som representant for 28 land i Europa, svarer Wilhelmsen.