Sp mener luftambulansetopp har ført Stortinget bak lyset

Senterpartiets helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe (Sp) mener sjefen for Luftambulansetjenesten HF har ført Stortinget bak lyset i spørsmålet om virksomhetsoverdragelse.
Senterpartiets helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe (Sp) mener sjefen for Luftambulansetjenesten HF har ført Stortinget bak lyset i spørsmålet om virksomhetsoverdragelse. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Sjefen for Luftambulansetjenesten HF har ført Stortinget bak lyset i spørsmålet om virksomhetsoverdragelse, hevder Senterpartiets Kjersti Toppe.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Dette er ytterst alvorlig, sier Toppe til NTB, etter å ha lest to juridiske vurderinger som ble offentliggjort onsdag etter press fra Stortinget.

Administrerende direktør for Luftambulansetjenesten, Øyvind Juell, sa i en høring i Stortinget at de hadde blitt advart om at det var risiko for at det å kreve virksomhetsoverdragelse, kunne være i strid med EØS-reglene. Men Toppe hevder et notat fra advokatfirmaet Wikborg Rein fra 2015 tyder på noe annet.

I notatet heter det at det er «betydelig risiko» for at overdragelsen av luftambulansetjenesten «innebærer en arbeidsrettslig virksomhetsoverdragelse dersom resultatet av prosessen er en viss overføring av transportutstyr og/eller ansettelse av et visst antall ansatte».

Notatet er en vurdering av arbeidsmiljølovens bestemmelser og ikke EØS-reglene. Likevel mener Toppe at Luftambulansetjenesten har fått råd om det motsatte av det de ga uttrykk for i høringen.

– Jeg mener Juell har ført Stortinget bak lyset, sier Toppe.

Bakgrunn: Omdiskuterte dokumenter offentliggjort i luftambulansestriden

Imøtegår kritikken

Juell sier til NTB torsdag ettermiddag at Luftambulansetjenesten innhentet en ny vurdering i mai i år knyttet til virksomhetsoverdragelse/overføring av personell på like eller bedre betingelser.

– Den bekrefter våre tidligere vurderinger om at et slikt krav i konkurransen ville utsatt anskaffelsen for en ikke ubetydelig risiko. Svarene jeg ga i høringen ville blitt de samme uten denne siste vurderingen. Men det er alltid greit å ta en ekstra gjennomgang når man møter sterk kritikk av de valg som er gjort, sier han.

Ifølge direktøren ville de i større grad ha dokumentert sine valg skriftlig om de hadde visst hvor stor interesse dette spørsmålet ville få. Samtidig sier han at de nok hadde landet på samme konklusjon og gjennomført anskaffelsen på samme måte.

Babcock, som tar over driften fra neste år, har planlagt at 80 prosent av pilotene hos dagens operatør, Lufttransport, skal arbeide for dem, men selskapet stiller med egne fly.

– Hadde Lufttransport vunnet, ville bildet blitt snudd på hodet, og hadde Babcock vunnet, ville man fått en tredje løsning. Det er derfor først når man ser den valgte løsningen og har alle fakta på bordet, at man kan avgjøre dette spørsmålet opp imot arbeidsmiljøloven kapittel 16. Hvilken løsning man faktisk ender opp med i ambulanseflyanskaffelsen, vet vi ennå ikke, sier Juell.

Babcock, som tar over driften fra neste år, har planlagt for at 80 prosent av pilotene i dagens operatør, Lufttransport, skal begynne å jobbe for dem, men selskapet stiller med egne fly.

Les også: Bakke-Jensen erklærer seg inhabil i luftambulansesaken

– Muntlige signaler

Juell skriver i et følgenotat sammen med de to vurderingene at helseforetaket hadde fått «muntlige signaler fra eksterne jurister» om at det var risiko knyttet til å kreve virksomhetsoverdragelse.

Han skriver videre at notatet fra 2015 omhandler anskaffelsen av ambulansehelikoptre. Den pågående striden gjelder ambulansefly. Til det bemerker Juell at de to anskaffelsene ligner hverandre så mye at de samme vurderingene ligger til grunn.

Som en følge av striden rundt anbudet bestilte helseforetaket tidligere i år en juridisk betenkning også om EØS-reglene.

– Etter vår vurdering ville det innebåret en ikke ubetydelig risiko for rettslig utfordring dersom det var stilt krav om virksomhetsoverdragelse, skriver Wikborg Rein i dette notatet to og et halvt år etter det første.

Juell sier at de EØS-rettslige skrankene også lå til grunn for vurderingen i 2015.

– Vi ønsket ikke å ta risikoen på at anskaffelsen kunne bli stoppet på grunn av juridiske utfordringer som følge av et krav om virksomhetsoverdragelse. Det kunne medført betydelig forsinkelse i leveransen av nye ambulanseflytjenester, sier han.

Les også: Styreleder Marianne Telle i Helse Nord trekker seg

«En planlagt krise»

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener notatene tyder på at situasjonen i luftambulansetjenesten ikke bare er en varslet krise, men en planlagt en.

– Dette er rystende lesning. Det setter saken i et helt nytt lys, sier Fylkesnes til NTB.

Han mener dokumentene avdekker tenkningen som lå bak anbudsprosessen.

– Det de legger opp til er å få en juridisk betenkning om hvordan unngå virksomhetsoverdragelse, sier han.

Notatet fra mai i år viser at man måtte ha aktivitet i utlandet for å unngå norske lønns- og arbeidsvilkår, mener han. I notatet heter det blant annet: «Dersom basene bemannes med eksempelvis svenske flygere, vil det være vanskeligere å kreve virksomhetsoverdragelse med norske vilkår».

Les også: Høie forsvarer håndteringen av luftambulansesaken

Personvernpolicy