Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag Foto: NTB scanpix
Bondelagets årsmøte:– Opposisjonen på Stortinget var viktig for årets jordbruksoppgjør
Bondeorganisasjonene godtok i år et jordbruksoppgjør der de fikk 300 millioner kroner mindre enn de økte kostnadene landbruket står overfor.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det snakket lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, om i sin åpningstale til Bondelagets årsmøte.
– Dessverre ble det ikke kronemessig inntektsutvikling i landbruket i årets jordbruksoppgjør, oppsummerte Bartnes i sin årsmøtetale i Lillehammer onsdag morgen.
Med dette mente han at årsinntektene for bonden i gjennomsnitt vil sakke ytterligere akterut etter resten av samfunnet i 2019.
– Kunne gått verre med H og Frps politikk
Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krevde opprinnelig en ramme på 1,8 milliarder kroner, men inngikk en avtale som endte på 1,1.
Siden kostnadene for landbruket ventes å øke med 1,4 milliarder, blir utviklinga i gjennomsnitt negativ.
Men det kunne gått verre hvis Høyres og Frps landbrukspolitikk hadde blitt lagt til grunn. I stedet la Frps landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) 670 millioner kroner i friske, statlige midler på bordet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMaken til økning har ikke skjedd på mange år.
– Motsatt av regjeringspartiene
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) ser bort på Lars Petter Bartnes (t.h.), leder i Norges Bondelag, etter en pressekonferanse om resultatet av forhandlingene i jordbruksoppgjøret i fjor. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
– Solberg-regjeringa har fått lite gjennomslag for den fundamentale endringen av landbrukspolitikken de gikk til valg på i 2013. Det har kosta mye arbeid. KrF og Venstre har holdt stand i Stortinget, og vi har en aktiv opposisjon på Stortinget bestående av Ap, SV, MDG og Rødt, framholdt Bartnes.
Han kunne vise til Stortingets behandling av den langsiktige landbrukspolitikken, som slo fast et offensivt inntektsmål og fortsatt markedsregulering.
– Det var bakteppet for årets forhandlinger. Utgangspunktet var voksende kostnader og en vanskelig markedssituasjon. Det pekte mot økte overføringer, som er motsatt av regjeringspartienes programmer, sa Bartnes.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Opposisjonen er viktig
– Tilbudet fra staten var for lite til å oppfylle Stortingets målsetting. Det endte likevel med avtale, sa Bartnes.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krevde opprinnelig en ramme på 1,8 milliarder kroner, men inngikk en avtale som endte på 1,1.
Én viktig grunn til det, er ifølge bondelederen at staten gikk med på virkemidler for å regulere markedet, i en periode der bøndene taper store penger på for stor produksjon for lam og svinekjøtt.
– Viktig er også at det ikke skal gis investeringstilskudd for sau og lam, sa Bartnes.
Bønder som har ønsket å bygge ut store driftsbygninger, har fått statlige investeringsmidler til grep som altså har ført til overproduksjon.
– For Bondelaget har det vært viktig å sikre inntektsutviklingen for små og middelsstore bruk. De og frukt, bær og korn er prioritert i årets oppgjør, oppsummerte Bartnes.
– Bondelaget må vurdere det politiske handlingsrommet til enhver tid. Vi vil forhandle med skiftende regjeringer. Regjeringa kom oss i møte på flere områder. Opposisjonen i Stortinget er viktig for avtalen, heter det fra Lars Petter Bartnes.
Valgkomiteen innstiller på gjenvalg av ham, samt gjenvalg av Bjørn Gimming som 1. nestleder og Frøydis Haugen som 2. nestleder, på årsmøtet.
