«Spør du meg, er Frp en ukultur fra land vi ikke vil sammenligne oss med»

Rapperen er for tiden aktuell i Det Norske Teatret med forestillingen «Blokk til blokk», om oppveksten i Groruddalen. Utenfor raser debatten om gjengkriminalitet, steinkasting, skolevold og problemer i Oslo øst.

Hva har endret seg siden du vokste opp på 90-tallet?

– Vi tar utgangspunkt i vår egen oppvekst og problemene vi møtte på. Det er ikke noe glansbilde. Forestillingen handler om vår historie på godt og vondt. I dag har mye forandret seg, men da debatten begynte å rase om Groruddalen igjen, tenkte jeg at mye av det vi opplevde da vi vokste opp, utspiller seg her og nå for nye ungdommer. Jeg skulle ønske vi slapp å gå i loop, at debatten hadde kommet videre.

Les også: Raymond Johansen: – Gjengene skal knuses og oppløses

Anmeldere har skrevet at forestillingen bør bli pensum og at politikere og sosialarbeidere bør tvinges til å se den. Hva er det viktigste budskapet?

– Det er blitt snakket så jævlig mye om oss ovenfra. Mange som kommer fra en verden hvor det hele tida snakkes om problemer, melder seg ut. Jeg gikk også lei og ville gjøre det samme. Men så tenkte jeg at vi må ta tilbake narrativet om oss selv. Det gjelder også kidsa som for eksempel vokser opp på Stovner i dag. Gjør vi ikke det, kommer vi ingen vei. Da blir det politikere og folk utenfra som får bestemme premissene i debatten. Ingen spør kidsa som kasta stein om hvorfor de gjorde det. Hvordan skal vi da forstå det som skjer? Hvis det hele tida stilles feil diagnose, vil man aldri greie å løse det som er komplekse problemer.

Les også: Han vokste opp som sønn av en politimann. Nå skal Tor Mikkel Wara få slutt på gjengvolden i Oslo (DA+)

Justisministeren mener høy innvandring er forklaringen på økt gjengkriminalitet i Oslo øst, og Frps Christian Tybring-Gjedde skrev: «Det handler om at ukulturen vi ser i land vi ikke vil sammenligne oss med, også får rotfeste i vårt land.» Hva synes du om utspillene?

– Tybring-Gjedde er en kar som ikke bryr seg om å finne ut av årsakene til problemene. Han vil ikke undersøke ting som ikke passer inn i hans verdensbilde. Det passer ham fint å hisse opp sin base og si sånne ting. Frp-erne dro på safari i en buss til Groruddalen for å stage situasjoner hvor de kunne vise hvorfor vi skal være redde for innvandrere. Hvordan kan noen som har så lite peiling på et område tillate seg å utbasunere skjellsord, kjappe løsninger og skråsikre meninger? De er ikke i nærheten av å ha en fot på bakken. Hvilken frekkhet har de i seg? Hvorfor spør ingen om hvorfor Frp la ned mye av det forebyggende arbeidet som var når de kom til makta? Og så peker de finger? Spør du meg, er Frp en ukultur vi ser fra land vi ikke vil sammenligne oss med.

Jan Bøhler (Ap) tok nylig et oppgjør med «gangster-rap». Han mener «voldsdyrkende» rap-tekster kan påvirke utsatte ungdommer negativt og være noe av forklaringen på at det er blitt mer vold. Har han rett?

– Jeg liker Jan Bøhler og ser at han er på bakkeplanet når han snakker om Groruddalen, men her har han rota seg inn i noen greier jeg ikke engang tror han mener. Vi lever i 2018. Kan vi slutte å ha sånne tullete diskusjoner? Dette var et mantra blant republikanerne på Reagans tid. De hadde destruert samfunnet rundt svarte, latinos og arbeiderklassen fullstendig, og så kom de etterpå og skyldte på rap for alle mulige slags samfunnsproblemer. Er du på et stadium hvor en film, et dataspill, en sang eller en roman får deg til å gjøre noe brutalt eller alvorlig gærent, da er det veldig mange ting som har gått feil på veien dit. Jeg tror sånne kommentarer bare fører til at ungdommene distanserer seg mer fra hele samfunnet.

Les også: Jan Bøhler får hiphop-kjeft av kulturministeren – og egen partifelle

Bøhler fikk støtte av voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk som mente det ikke var noen tvil om at ungdom kan bli negativt påvirket.

– Jeg har vanskelig for å ta noen seriøst som snakker om at man plukker opp voldelige «automatiske bevegelser» fra rap-videoer eller at fritidsklubber skaper mer kriminalitet. Selv om de forsker. Jeg kan ikke si at det ikke er noen som er blitt dårlig påvirka av rap. Men jeg mener det blir dumt og banalt å bruke det som en forklaring på problemene. Hvilken låt har gjort hva? Jeg begynte med rap fordi jeg kjente meg igjen i det jeg hørte. Endelig var det noen som snakket med en stemme jeg kjente igjen – det samme gjør kidsa i dag. Det er akkurat som når du leser en roman som beskriver et problem du trodde at bare du hadde – og så begynner du å forstå at problemene ikke bare er dine.

I en kronikk i Aftenposten for snart fem år siden skrev du: «Jeg er helt sikker på at et samfunn får de ungdommene de fortjener.» Du slaktet politikernes satsing på ungdom og etterlyste blant annet flere fritidsklubber. Ser du tegn til bedring?

– Jeg synes lite har skjedd. På Stovner la de ned fritidsklubbene og bygde verdens største stålampe og så et utkikkstårn til 24 millioner. Som svenskene sier: «Som man bäddar får man ligga.» Og det handler ikke bare om fritidsklubber, men komplekse sosiale problemer. De siste åra er det blitt større forskjeller mellom dem som har minst og mest. Kidsa trenger jobb og utsikter – noe å strekke seg etter. Det kjenner jeg jævlig godt igjen. Hvis du ikke kommer noen vei, da skjer det som skjer.

Les også: Voldsforsker: – Det er godt dokumentert at ungdom kan bli negativt påvirket av gangster-rap

Hvis du var politiker, hva ville du gjort?

– Jeg tror jeg ville brukt mindre tid sammen med PR-rådgivere, konsulenter og ekkokammer og mer tid på å være ute der de tingene skjer. Jeg tror ikke det bare er politikerne våre som er problemet, det er perspektivet de ser verden fra. Jeg hadde i hvert fall begynt med å sette meg inn i de problemene som finnes og forsøkt å forstå hva som ligger bak. Jeg hadde satset mer på ungdommene i byen for å få flere til å lykkes. Også de som ikke funker på skolen. De må ha steder å gå til hvor de opplever positive ting, ting som bygger dem opp.

Tilsvar fra Tybring-Gjedde

Dagsavisen har kontaktet Christian Tybring-Gjedde og lagt fram kritikken. Han skriver følgende i en e-post:

– Skal vi ha en mulighet til å snu den negative trenden vi ser i Groruddalen, må vi være åpne og ærlig på at problemene eksisterer og vi må også evne å snakke med hverandre på et sivilisert vis. Mitt relativt nære forhold til Groruddalen er for øvrig vel kjent. Det var eksempelvis der jeg traff min kone. Jeg har brukt store deler av mitt politiske virke til å forsøke å forstå og finne løsninger for utviklingen i dalen. Jeg har sågar skrevet en bok hvor jeg drøfter den negative utviklingen. En utvikling som har sine paralleller i hele Vest-Europa. Økte overføringer og nye offentlige programmer vil kun løse symptomene. Utfordringene er langt mer grunnleggende og berører blant annet kultur og livsstil.

Artikkelen er opprinnelig publisert hos Dagsavisen.