Meny

Ordfører: – Stortinget gjør utålelige inngrep

Video: De siste månedene har debatten rast om den nye bemanningsnormen i barnehagene. Torsdag blir den vedtatt i Stortinget.
Video: De siste månedene har debatten rast om den nye bemanningsnormen i barnehagene. Torsdag blir den vedtatt i Stortinget.
Ordførere og rådmenn i norske kommuner vil ha slutt på lovpålagte bemanningskrav fra staten. De mener slike krav er en trussel mot lokaldemokratiet.

– Bemanningsnormer er et voldsomt og utålelig inngrep i det lokale sjølstyret, sier Bjørn Arild Gram (Sp), ordfører i Steinkjer.

De siste månedene har debatten rast om den nye bemanningsnormen i barnehagene. Torsdag blir den vedtatt i Stortinget, og de lovpålagte kravene til minimumsbemanning trer i kraft 1. august i år. Stortinget har også bestemt at det skal innføres en ny lærernorm for barne- og ungdomsskolen i høst. De siste årene har det i tillegg kommet flere kompetansekrav. I fjor ble det et krav at nyansatte leger i kommunene må ha spesialisering i allmennmedisin, og i 2014 ble det innført krav til at lærere må ha en bestemt kompetanse for å undervise i enkelte fag i grunnopplæringen.

– Helt nytt med normer

En ny rapport som Norsk institutt for by- og regionforskning har gjort på oppdrag fra KS viser at det er stor misnøye i Kommune-Norge når det gjelder lovpålagte bemanningsnormer og kompetansekrav. Ordfører Gram mener motstanden handler vel så mye om prinsipper som økonomi.

– Når staten skal bestemme hva vi skal sette inn av ressurser på våre kjerneområder, blir det mindre til produktivitetsutvikling, omstilling og nytenkning i kommunesektoren, sier Gram og legger til:

– Det er ikke økonomisk bærekraftig, og det er ikke i tråd med å utvikle lokaldemokratiet.

– Men når det er så store forskjeller i tilbudet som gis i ulike kommuner, for eksempel når det gjelder bemanningen i barnehagene, viser ikke det at det er behov for statlige lovpålagte normer?

– Nei, det viser at lokaldemokratiet virker. Dette er ikke et spørsmål om høy eller lav bemanning. Forskjeller mellom kommunene er en konsekvens av lokaldemokratiet, og innbyggerne har mulighet til å velge seg nye representanter hvis de mener tilbudet er for dårlig.

(Saken fortsetter under)

– Dette er ikke et spørsmål om høy eller lav bemanning. Forskjeller mellom kommunene er en konsekvens av lokaldemokratiet, og innbyggerne har mulighet til å velge seg nye representanter hvis de mener tilbudet er for dårlig, sier ordføreren.Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
– Dette er ikke et spørsmål om høy eller lav bemanning. Forskjeller mellom kommunene er en konsekvens av lokaldemokratiet, og innbyggerne har mulighet til å velge seg nye representanter hvis de mener tilbudet er for dårlig, sier ordføreren.Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

Han mener statlige, lovpålagte bemanningskrav vil føre til at kommunene må kutte andre steder.

– Bemanningsnormen i barnehagene koster nesten ni millioner kroner i året for oss. Pengene må tas en plass, og hos oss vil det føre til en nedbemanning i omsorgssektoren.

Han frykter at det vil komme enda flere bemanningsnormer.

– Det er helt nytt at staten skal beslutte hva vi skal putte inn i de ulike sektorene for å tilby tjenester og ikke først og fremst etterspørre hva vi får ut av ressursene. Nå vil det vel også komme en bemanningsnorm i omsorgssektoren. Skjer det, er ringen sluttet. Da har staten bestemt ressursbruken på alle de tunge tjenesteområdene i kommunene, og det vil være svært uheldig.

Les kommentar: Barneluftslottet må sprenges

– Trenger mer frihet

Rapporten tar bare for seg seks kommuner og det er rådmenn og økonomisjefer som er blitt intervjuet om hva de mener om bemanningsnormer og kompetansekrav. KS mener likevel den gir et klart bilde på hva kommunene mener. På fylkesmøtene til KS har de politiske lederne i Kommune-Norge fått de samme spørsmålene.

– De svarer det samme som den administrative ledelsen og mener bemanningsnormer og kompetansekrav fratar kommunene muligheter for å finne egne løsninger. Kommunene trenger frihet til å prioritere samlet innenfor en stadig strammere økonomisk ramme, sier Frode M. Lindtvedt, avdelingsdirektør i KS.

Han mener det er uklart om bemanningsnormer gir økt kvalitet.

– Det finnes lite forskning på det, og rådmennene sier det er uklart om det har noen positiv effekt på tjenestekvaliteten. De er derimot klare på at det har en negativ effekt på andre sektorer som pleie og omsorg, sier Lindtvedt og legger til:

– Veiledende normer kan aksepteres, men ikke bindende. Det fører bare til at andre sektorer nedprioriteres.

Les også: Over 100 ordførere har startet et opprør

– Overstyring

Bente Larssen er rådmann i Porsanger i Finnmark og leder av Det sentrale rådmannsutvalget i KS.

– Vi er ikke imot bemanningsnormer fordi vi ikke vil ha mer bemanning. Men vi er imot at alt skal lovfestes ned til minste detalj. Vi opplever at handlingsrommet strammes inn.

Hun legger ikke skjul på at motstanden også handler om økonomi, fordi kostnadene ved å innføre nye normer ikke er fullfinansiert, men hun er mest opptatt av å verne om det lokale selvstyret.

– Det må være rom for at kommunene selv kan styrke sine velferdstjenester, sier Larssen.

Harald Furre (H), ordfører i Kristiansand, har ytret seg svært kritisk til bemanningsnormer. Han mener Stortinget overstyrer dem som har ansvaret for å levere tjenestene.

– Stortinget burde heller stille krav og forventninger til resultatene. Det kommunale selvstyret er grunnlovsfestet. Stortinget oppleves som et overkommunestyre, og det er en utvikling jeg vil advare sterkt mot.

Les også: Moxnes: – Hvis poenget er å gi barna et bedre tilbud, så må bemanningsnormen gjelde hele dagen

Saken er opprinnelig publisert på Dagsavisen.no

Populært