Søviknes: – Norsk gass mye viktigere enn norsk vannkraft for fornybart Europa

Det er budskapet fra olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til ABC Nyheter, etter at han tirsdag talte til en internasjonal forsamling på Den 19. europeiske gasskonferansen, som pågår i Oslo i regi av Norsk Petroleumsforening.

Det har vært mye diskusjon om kraftkabler til utlandet for at norsk, ren vannkraft skal bistå på kontinentet og i Storbritannia, i perioder når den voksende el-produksjonen fra sol og vind ikke kan levere tilstrekkelig strøm.

Tanken er at fornybar kraft når det er et overskudd i Tyskland og andre land, skal eksporteres til Norge, slik at norske kraftmagasiner kan fylles, for deretter å tappes når det er for lite sol og vind i utlandet.

– Fokuset på Norges rolle som et slikt grønt batteri høres fantastisk ut, og til en viss grad er vi det. Vi bidrar til å balansere fornybar kraft i andre land. Men gass har en mye større rolle å spille for fornybar kraftproduksjon i Europa, sier Søviknes.

Frp-politiker fikk sjokk på klimakonferanse: Nå håper han MDGs søsterparti går inn i regjering

LES SAKEN

Gassen uten karbon

– Det er enorme forskjeller i potensialet for å utfylle ustabil sol- og vindenergi med gass, kontra vannkraft, understreker Søviknes.

– Vi har et kraftoverskudd på ca. 16 TWh i året. Vi kan importere og eksportere, så en viss fleksibilitet legger vi inn i elektrisitetsmarkedet i Europa gjennom det.

Men det er ikke elektrisitetsmarkedet som forbruker mest energi i Europa, sier han.

Ifølge statsråden kan ikke alt energiforbruk til oppvarming, industri, transport og andre formål automatisk gå over til elektrisitet.

– Det er da gassen, og da i framtida hydrogen produsert på gass, mens karbonet blir fanget og lagret, som gir en ren energibærer, sier Søviknes.

Miljøorganisasjoner vil stanse kraftkabelbygging

LES SAKEN

– En åpenbar løsning

– Gass står nå for nesten en fjerdedel av verdens energibehov. Norge har eksportert gass i over 40 år. I fjor eksporterte Norge gass nok til en britisk families forbruk i 112 millioner år, sa Søviknes til forsamlingen av direktører, forskere og andre i petroleumsbransjen.

Han er overbevist om at gass har en viktig rolle i lang tid i energimiksen Europa og verden må ha for å oppfylle både klimamål og økende etterspørsel etter energi.

– Det er ikke én løsning på klimautfordringen. Men noen løsninger er mer åpenbare enn andre. En tredjedel av globalt energiforbruk dekkes av kull. En rask måte å redusere utslippene på, er å erstatte kull med gass, som har under 50 prosent karboninnhold, fortsatte han.

– Flyten av gass til forbruker er pålitelig og stabil, i motsetning til vind og sol, som er avhengig av været. Det hjelper ikke å ha mye vind en sommerdag hvis det er vindstille en kald vinter, sa Søviknes.

I miljøbevegelsen mener mange derimot at satsing på gass som en overgang til et klimavennlig Europa, er en blindvei.

Les også: Nordmenn flest mener olje- og gassnæringens innovasjonsevne er god

– Gass er faktisk en betingelse

Spørsmålet om Norge kan ha tro på fortsatt gasseksport til EU i flere tiår framover, har vært omdiskutert.

EU-kommisjonens rådgiver Christopher Jones er overbevist om at EUs vedtatte energi- og klimapolitikk vil innebære fortsatt gassimport.

– Framtida vil omfatte betydelig volumer gass fra Russland og fra Norge, og flytende naturgass, LNG, for å regulere i kristetider, sa han til forsamlingen.

Equinors (tidligere Statoil) konserndirektør Jens Økland er også overbevist om at gass vil ha en lys framtid i en grønn framtid.

– Fram til 2030 blir det viktig med skift fra kull til gass, og å kombinere gass med fornybar energi. Gass er den perfekte partner for fornybare energikilder, faktisk en betingelse for fornybar utvikling av energi, sa Økland.

Les også: Oljefallet utsatt til 2021, anslår bransjen

Vil gå hydrogen-veien

Fram mot 2050, da minst 95 prosent av CO2-utslippene skal vekk, taler Equinors mann for hydrogen produsert på gass, som løsningen.

Da må karbonet fra gassen fanges og lagres, løsningen som på engelsk kalles CCS, og i sin tid representerte daværende Jens Stoltenberg aldri gjennomførte «månelanding».

– Noen områder vil bli vanskelige å elektrifisere. 1000 Tesla-batterier kan drive et cruiseskip i 6-7 timer. Men tyngden av batteriene vil bli den samme som fem jumbojetfly, sa Jens Økland.

– Går vi hydrogen-veien, er vi avhengige av CCS. Jeg har besøkt Brussel men opplever fortsatt skepsis når CCS blir nevnt. Jeg tror de fleste lederne ikke har forstått omfangen av Paris-avtalen. Forsøker vi å nå klimamålet uten CCS, vil resultatet bli storstilt nedlegging av industrien i Europa, hevder Økland.