Se video: 19. mars 2011 bombet Norge med Nato Libyas hovedstad Tripoli. Nå beskyldes Stoltenberg-regjeringen for å ha gått inn i krigen på feilaktige premisser.
Foran utvalgsrapport:Rystende uttalelser om grunnen til at Norge bombet Libya
– Norges bidrag i krigen mot Libya skjedde for å gjøre Stoltenberg-regjeringen lekker for USA. Han hadde ennå ikke blitt invitert til Det Hvite Hus. Det skjedde etter Libya-operasjonene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det sa oberstløytnant og forsker ved Forsvarets Høgskole, Tormod Heier, etter fredag å ha hørt den libyske menneskerettighetsaktivisten Asma Khalifas historie fra bakken, om da Norge og andre Nato-land i 2011 satte inn voldsomme bombeangrep på diktatoren Gaddafis Libya.
Det skjedde på et seminar om Norges deltakelse i Libya-bombingen i regi av Rødts stortingsgruppe. Arrangementet fant sted kort før det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere Norges bidrag til operasjonene i Libya, skal legge fram sin rapport.
Nato-bombingen av Libya i 2011, der Norge sto i spissen for å bombe også tettbygde strøk, ble besluttet av Stoltenberg-regjeringen på grovt feilaktige premisser, hevder Heier og professor emeritus i oljeøkonomi, Øystein Noreng.
Asma Khalifa var blant aktivistene som protesterte mot Gaddafi og krevde demokratiske reformer i 2011. I ukene etter krigsutbruddet arbeidet hun som sykepleier ved frontlinjen. Der ble hun vitne til en krig som viste seg å handle om andre ting enn demokrati og menneskerettigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGaddafi holdt våpenhvile
BOMBE-KRITIKK: Tormod Heier (til venstre), Asma Khalifa, Øystein Noreng og Bjørnar Moxnes med rystende uttalelser om Norges og Natos bombangrep som ødela Libya. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Den libyske regjeringen under Muammar Gaddafi hadde innført våpenstillstand da Libya ble bombet, under tung propaganda om at han ville begå folkemord mot befolkningen i Benghazi, påpekte Khalifa og fortsatte med sin opplevelse av det som skjedde:
– Etter åtte måneders bombing ble landet overlatt til seg selv. Så ble det press for valg. I et folk som aldri hadde vært med på valg. Men omverdenen ønsket en sentralregjering for å få stabilitet for internasjonale oljeselskaper, sier Khalifa.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er ikke tvil om at vi ble lurt til å bli med på denne krigen. Det var ikke masse Gaddafi-styrker ved Benghazi. Befolkningen sto ikke overfor et folkemord som enkelte stortingspolitikere sa i salen. Gadaffi hadde allerede inngått en våpenhvile, supplerer Tormod Heier.
Det ga seg lite uttrykk i norske mediers dekning, inkludert NTB og ABC Nyheter, den gang.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes for eksempel: Exit Libya for norske jagerfly
Her er det lukkede målet
NATO-BOMBING: – Libya endte opp med 6,5 millioner mennesker lever i et makt-vakuum. Det er flere som er drept etter Nato-bombingen, enn under revolusjonen og alle år under Gaddafi, framholder oberstløytnant og forsker Tormod Heier. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Ifølge Heier var det to åpne og et lukket mål for at den norske regjeringen skulle si seg villig til å bombe Libya.
De åpne var å gjøre FN til sterkere aktør, og vise at Norge var veldig tydelige på at det internasjonale samfunn skal beskytte ikke bare staters sikkerhet, men også individenes sikkerhet. Det siste innebærer at man er villig til å bryte prinsippet om statssuverenitet.
– Det lukkede målet var at dette ga et mulighetsvindu for Stoltenberg-regjeringen til å gjøre seg lekker for USA. Han hadde ennå ikke blitt invitert til Det Hvite Hus. Det skjedde etter Libya-operasjonene, sier Heier.
At manøveren kostet mange sivile, libyske liv, inkludert redningsmannskaper som berget døde og sårede, kom det noen meldinger om også den gangen.
Les: Mange sivile drept i allierte bombetokt i Libya
Artikkelen fortsetter under annonsenFlere drept etter Nato-angrepet, enn før
Heier oppsummerer at Nato-angrepene førte til at den politiske styringsevnen i Libya kollapset.
– Man endte opp med at 6,5 millioner mennesker siden da har levd i et makt-vakuum. Det er flere som er drept etter 2011, enn under revolusjonen og alle år under Gaddafi, oppsummerer han.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen offisielle begrunnelsen for Natos angrep var altså det motsatte, å redde individer fra å bli drept.
Heier påpeker også at 15.000 bakke- til luftmissiler fra Libya ble spredt til terrorgrupper i Syria og Irak, og at det ødelagte Libya med relativt fritt spillerom for ulike terroristgrupper, har destabilisert en rekke naboland.
Så Sarkozy sitt snitt?
IRRITASJONSMOMENT: – Irritasjonen over Gaddafi økte da han reduserte takten i oljeutvinningen. Og president Sarkozy kunne ha sine egne grunner til å knuse ham, sier professor Øystein Noreng. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Norge har med entusiasme gått inn i en krig forårsaket til dels på grunn av et mellomværende mellom en korrupt fransk president og en diktator.
Slik spissformulerte professor Øystein Noreng sin forklaring på hvorfor vestmaktene angrep Libya.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan minnet om at alarmklokkene gikk i Paris og London da Gaddafi ved et kupp tok makta i 1969, idet landet var verdens største oljeeksportør.
Spenningene tiltok da han reduserte oljeutvinningstakten, noe som førte til at prisene gikk opp. At Libya trolig sto bak terror i Lockerbie og andre steder, bidro.
Underveis ble forholdet mellom Gaddafi og Frankrikes president Nicolas Sarkozy bedre.
Rett før FN-resolusjonen i 2011 mot Muammar Gaddafis Libya, gikk sønnen Saif ut i Euronews og fortalte at Libya hadde finansiert Sarkozys valgkamp med millioner av euro.
– Gaddafi hadde noe på Sarkozy. Så drev London og Paris fram et angrep og fikk med Oslo og andre. London gjorde ingen selvstendige forsøk på analyse viser den kritiske parlamentsrapporten der, men stolte på Frankrike, sa Noreng og la til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er underlig at norske myndigheter ikke ante noe om dette.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Man var villig til å bombe, men ...
– I USA ble vi mottatt som store helter. Bombingen falt inn i et mønster der vestlige land intervenerer for å skape regimeskifter, og etterlater seg kaos, framholder Tormod Heier.
Fra nr 53 har Libya etter Vestens inngrep nå falt ned til 102. plass på FNs liste over best fungerende land.
– Internasjonale krefter burde studert Libya før de grep inn. Gaddafi hadde skapt en struktur der han var det eneste limet som holdt landet sammen, bemerker demokratiforkjemperen Asma Khalifa.
– Nå ser det internasjonale samfunnet på Libya som et svart hull. Det er ingen løsning. Europeiske staters eneste interesse for Libya, er å hindre libyske flyktninger fra å komme til Europa, sier hun og konstaterer:
– Man var villige til å bombe landet, men ingen vil støtte oppbyggingen.
Moxnes: Krigsvillig utvalgsleder
Bjørnar Moxnes er redd det regjeringsoppnevnte utvalget under ledelse av forhenværende Høyre-leder og utenriksminister Jan Petersen, kommer til å unnlate viktige svar i sin rapport.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jan Petersen er en av få norske politikere som ønsket at Norge også skulle delta i den ulovlige krigen i Irak. Utvalget fikk dessuten mer begrensede ressurser og mindre tid enn utvalget som vurderte Norges virskomhet i Afghanistan, sier Rødt-lederen.
«Vi bør forvente at Petersen-utvalget diskuterer Libya-aksjonen som en del av en helhetlig vurdering av NATOs out-of-area-strategi fra 1999. NATO endret strategi fra å være en klassisk forsvarsallianse for forsvar av Europa, til å bli en offensiv støttespiller for USAs geopolitiske strategi. Bombingen av tidligere Jugoslavia i 1999, uten et FN-mandat, var den første av flere militære intervensjoner der hensynet til forebygging av overgrep mot sivile trumfet en klassisk folkerettslig forankret aksjon.», skrev medieforsker Rune Ottosen om utvalget i Dagsavisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Hva gjør Norge for ofrene av vår bombing?
Moxnes påpeker at Norge slapp 567 bomber, nesten 10 prosent av Nato-bombene i Libya.
– Vi angrep sensitive mål som ikke engang erfarne krigsnasjoner ønsket å bombe. Vi må få svar på hvor mange mennesker ble drept, skadet, traumatisert og hvor mye infrastruktur som ble ødelagt av de norske bombene, krever Moxnes.
Han vil også vite i hvor stort omfang Natos bombing bidro til etnisk rensing mot folk av en annen hudfarge, og gjeninnføring av åpent slaveri i Libya, noe som skjedde som følge av ulike militsers framvekst etter at Nato rensket ut regjeringsstyrkene.
– Hvilket ansvar bærer Norge for ofrene og deres etterlatte? spør han videre.
Moxnes påpeker at Libya sitter på enorme oljereserver.
– Nå forsvinner langt større del av pengene ut av landet, mens mange lever i en fattigdom som var utenkelig før krigen, sier han.
