Frp-topp: – Det er biologiske forskjeller som gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn

Det er i et innlegg på Facebook stortingsrepresentant og Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim slår fast at kvinners biologi får dem til å velge å jobbe mindre enn menn.

Helgheim lenker i facebookposten til en kommentar ført i pennen av TV 2- journalist Linn Wiik, hvor hun blant annet skriver om at kvinner i større grad jobber frivillig deltid og har langt høyere sykefravær enn menn. Frp-politikeren fra Drammen akkompagnerer lenken med følgende kommentar:

«Dette viser jo at kjønnskvotering, fedrekvoter og andre tåpelige påfunn er meningsløst. Det er biologiske forskjeller som gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn. Det kan ikke være stort annet enn kvinners frie valg som forklarer de fleste forskjeller i arbeidslivet. La oss derfor kutte ut alt tøyset og ønske kvinner velkommen til å jobbe mer, sjefe mer og tjene mer, dersom de ønsker det.»

I en underkommentar følger han opp med:

– Det er ikke noe problem at færre kvinner enn menn er sjefer, det er et ønske kvinner selv har, derfor trenger vi ikke kvotering!

Les også: Listhaug langet ut mot Støre: – Født med sølvskje i munnen

Sjokkert likestillingsminister

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) kan knapt tro hva hun hører fra Helgheim.

– Jeg vet at noen gamle gubber fremdeles har sånne forstokkede holdninger, men at det skulle komme fra en ung mann på 36 år så jeg ikke komme, sier Helleland til Dagsavisen.

Hun legger til at kvinners inntog på arbeidmarkedet i Norge har hatt ekstremt stor betydning for nasjonens økonomi.

– Jeg håper han er opptatt av at flest mulig er i jobb og skaper verdier. For hadde vi fulgt Helgheims teori så hadde Norge gått glipp av 3.300 milliarder kroner. Det er det kvinners inntog i arbeidsmarkedet fra 1972 og 40 år frem bidro til.

Ministeren påpeker at flere og flere jobber heltid, og at andelene som jobber deltid i dag er de laveste noensinne.

– Kvinner er i flertall blant dem som blir uteksaminert ved universiteter og høyskoler. Det samme ser vi når det gjelder å ta doktorgrad. Kvinnene er nå i flertall. Det er ikke belegg for det han sier, slår hun fast.

Les også: Helleland og barnas beste

– Utrolig gammeldagse fordommer

Utspillene får også leder i Unge Høyre, Sandra Bruflot, til å tenne på alle plugger.

– Det er nesten for dumt til å kommentere. Jeg lurer nesten på om det har rablet for ham, sier den nyvalgte Unge Høyre-lederen.

Hun mener det vitner om «utrolig gammeldagse fordommer» fra Helgheim.

– Det er rart å høre en stortingspolitiker lire av seg noe sånt, konstaterer hun.

– Hva tenker du om at det kommer fra en stortingsrepresentant for ditt partis regjeringspartner Frp?

– Jeg vil gjerne ansvarliggjøre han, og ikke partiet hans. Det er trist at man ikke kan erkjenne at det finnes strukturer i samfunnet, forventninger, og andre ting som gjør at kvinner og menn skiller seg ut på en del statistikker.

– Han skriver også at «at kjønnskvotering, fedrekvoter og andre tåpelige påfunn er meningsløst.» Hva tenker du om det?»

– Haha! Det føyer seg jo inn i rekken. Det som skiller partiene på fedrekvoten er gjerne om man mener at staten skal bestemme at far skal ta ut sin del av kvoten. Men helt uavhengig av hva man mener om det: Tallet på fedre som tar ut pappaperm går opp når man har en egen kvote og ned når man ikke har det. Det er dessverre også slik at menn i en del tilfeller trenger kvoten som en brekkstang overfor arbeidsgiver for å kunne få permisjon.

– Hvordan kan du være så sikker på at han tar feil?

– Det er veldig rart å skulle trekke en slutning om at kvinner ikke vil jobbe mer, basert på biologi. Her er det han som sitter med bevisbyrden. Hvor har han det fra? Det kan være mange grunner til at det er slik. Det er ikke så lenge siden kvinner tok steget ut i arbeidslivet, fordi man før i tiden skulle være hjemme. Han har jo rett i at kvinner føder og ammer barn, men det har ingenting å gjøre med om man fra biologiens side vil jobbe mindre.

Bruflot kaller Helgheims utspill arrogant.

– Han undergraver alle de grunnene som kan finnes til at kvinner jobber mindre, sier hun.

Økonomiske insentiver, snarere enn biologiske forskjeller får kvinner til å jobbe mindre, ifølge Bruflot.

– Hvis Helgheim vil bli med i en konstruktiv debatt så kan han jo bli med på å fjerne kontantstøtten, for eksempel, sier hun.

Les også: Lover å holde Erna i øra

Huitfeldt: - Minner om argumentene som ble brukt mot kvinnelig stemmerett

Leder i Arbeiderpartiets kvinnenettverk Anniken Huitfeldt har, ikke overraskende, lite til overs for Helgheims utspill.

– Jeg overlater til forskning å definere hva som er biologiske forskjeller og hva som skyldes ulike kjønnsroller og sosiale forventninger. Men biologiske forskjeller mellom kjønnene styrker etter min mening argumentene for at kvinner og menn skal være representert på alle samfunnsområder, sier hun, og fortsetter:

– «Alt dette tøyset» som Helgheim kaller det, har gjort oss til et av verdens mest likestilte samfunn hvor både kvinner og menn har fått større frihet. Helgheims argumenter minner om argumentene som ble brukt mot kvinnelig stemmerett for hundre år siden. Det er uansett ikke noen biologiske forskjeller som tilsier at kvinner skal tjene mindre enn menn.

Les også: – Huitfeldt forlangte endringer i #metoo-opprop

Helgheim fnyser av kritikken

Motbøren til tross: Helgheim rikker seg ikke en tomme.

– Menn er mer opptatt av karriere, jobber mer, tjener mer og ser mer verdi i det, mens kvinner ser mer verdi i andre valg, som jeg mener kan være veldig gode valg, for eksempel at kvinner velger å jobbe noe mindre og bruke mer tid hjemme. Jo mer likestilt et samfunn er, jo mer tradisjonelt velger kvinnene, sier Helgheim, og viser til at Norge har et ganske kjønnsdelt arbeidsmarked på tross av likestillingen.

– Men hva slags belegg har du for påstanden om at biologiske forskjeller gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn?

– I kronikken til Linn Wiik kommer det fram at kvinner uten småbarn velger oftere å jobbe deltid enn kvinner med småbarn. Da trenger man ikke kjønnskvotering og slike ting. Dette kan forklares med biologiske forskjeller, og man bør sette pris på og respektere kvinners valg. Kvinner velger jo ofte også smartere enn menn.

– Mener du at det bare er biologiske forskjeller som bestemmer om kvinner velger å jobbe mindre? Du skal jo ikke særlig langt tilbake i tid før kvinner knapt nok fikk delta i arbeidslivet…

– Det er sant at man historisk sett ikke har hatt like rettigheter og muligheter. Slik var det, og sånn sett hadde kvinnekampen en viktig historisk funksjon, men det har gått for langt når man mener at biologiske forskjeller ikke eksisterer, sier Helgheim og understreker at han mener det er viktig med like rettigheter og muligheter for menn og kvinner.

Kritikken avfeier han fullstendig.

– Dette er de vante hersketeknikkene og anekdotene man bruker for å kneble oppfatninger og meninger mange har, og som godt kan forklares og dokumenteres med tall og oversikter. Vi har blitt lært at sånt skal man ikke si, sier Helgheim.

Les også: Myten om gründerkvinnen

Biologens dom

Men hva sier så en anerkjent biolog om utspillet til Helgheim?

– Det hørtes søkt ut, sier biolog Dag O. hessen til Dagsavisen.

– Det kan nok være belegg for kjønnsforskjeller på enkelte områder, men for at kvinner skal ha lyst til å jobbe mindre – det tror jeg ikke. Men at kvinner kan ha større trang til å være mer med barn, er mulig, sier biologen.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no