Et usedvanlig overraskende jordbruksoppgjør

JORDBRUKSAVTALE? Landbruks- og matminister Jon Georg Dale, her på landsmøtet til Merete Furuberg i Norsk bonde-og småbrukarlag i fjor, har ikke samme behov for å provosere som sin forgjenger. Får han mot alle odds en jordbruksavtale i år, selv med Småbrukarlaget?.
JORDBRUKSAVTALE? Landbruks- og matminister Jon Georg Dale, her på landsmøtet til Merete Furuberg i Norsk bonde-og småbrukarlag i fjor, har ikke samme behov for å provosere som sin forgjenger. Får han mot alle odds en jordbruksavtale i år, selv med Småbrukarlaget?. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvem hadde trodd at en Frp-statsråd skulle smelle til med rekordstort tilskudd fra staten og overby bøndenes organisasjoner i ønsket om mer norsk korn?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

390 millioner kroner. Det var det høyeste åpningstilbudet den rødgrønne regjeringen i sin siste periode noensinne tilbød i de årlige jordbruksoppgjørene. De ble fordelt på 48.100 årsverk den gang.

Fem år etter knaller en Frp-statsråd Jon Georg Dale, til med 670 millioner i statens åpningstilbud - til de gjenværende 43.200 årsverkene i norsk jordbruk.

Det skjedde altså i årets jordbruksoppgjør, som formelt skal være ferdig innen midnatt 15. mai, men som sedvanlig blir konkludert først den 16.

Kan såvisst skje

Det kan såvisst gå mot brudd likevel.

For behovene er så mye større enn disse 670 millionene. Kostnadene i jordbruket forventes nemlig å øke med svimlende 1400 millioner.

I tillegg til at kostnadene må dekkes, og at statens tilbud kun innebar en økt ramme på 1000 millioner, er det jo opplest og vedtatt i Stortinget at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal reduseres.

Likevel:

Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er samstemte om en viktig ting:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Overproduksjon av saue-, lam- og svinekjøtt betyr at man ikke kan gjøre som i tidligere oppgjør, satse på økte inntekter ved å legge på prisene i markedet. Det som skal komme av inntektsutvikling, må komme fra staten og ved å minske overproduksjonen.

Den felles virkelighetsforståelsen kan føre til en mindre ideologisk, mer rasjonell løsningsorientert holdning hos statsråd Dale, enn kompromissløsheten som kjennetegnet forgjengeren Sylvi Listhaug.

Dermed kan partene konsentrere seg om realitetene i de intense timene som gjenstår:

Hvor stor økning i overføringene fra staten? Hvordan få ned overproduksjonen og skape balanse mellom etterspørsel og biologisk produksjon i det norske markedet? Og ikke minst, hvordan innrette tilskuddene.

Trumfet bøndene på korn!

Et annen overraskelse fra Dale, er at han til de grader har hørt på dem som sier at økt norsk selvforsyning er helt avhengig av mer planteproduksjon her i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jordbrukets organisasjoner krevde 18 kroner mer i arealtilskudd per dekar korn.

Staten tilbød 40!

Dessuten innfrir staten jordbrukets krav til prisøkninger på 8-10 øre kiloen for norsk korn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge statens egen reklame prioriterer tilbudet også poteter, frukt og grønt høyt, og legger til rette for grasbasert kjøtt- og melkeproduksjonen i distriktene.

Avtale likevel?

Tanken om enighet i år er ikke lenger like absurd som forut for oppgjøret.

Problemene som gjenstår, er hvor mye Bonde- og Småbrukarlagets Merete Furuberg og Bondelagets Lars Petter Bartnes klarer å presse overføringene fra staten opp.

Og ikke minst hvordan pengene skal fordeles mellom små, mellomstore og digre bruk - og det på en måte som ikke oppmuntrer til overproduksjon.

Stortingets hodepine

Enten det blir avtale eller brudd, kommer stortingsflertallets vilje neppe til å bli oppfylt, nemlig at bøndenes inntektsgap sammenliknet med andre grupper skal tettes.

Statens åpningstilbud øker inntektsmulighetene per årsverk med 11.900 kroner i 2019. Til sammenlikning ventes andre grupper å oppnå 19.300 neste år.

På toppen av det hele går gjennomsnittsbondens inntekt i 2017 ned med 14.500 kroner!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Altså skjer det stikk motsatte av stortingsvedtaket - at gapet øker, også om regjeringen i ellevte time sper på med noe mer budsjettmidler.

Men i Stortinget er det en utbredt tankegang at politikerne i respekt for den unike, norske forhandlingsretten for jordbrukets organisasjoner, må overlate til regjeringen å fastsette jordbruksavtalen.

Intense timer

Spørsmålet er om Stortinget vil sitte stille dersom regjeringen før sommeren kommer med en avtale eller diktat som bryter med inntektsmålet.

Statens forhandlingsleder Leif Forsell kan nok gamble på at KrF ikke vil sikre flertall i Stortinget for å få gjennomført tetting av inntektsgapet.

Et drøyt døgn før Merete Furuberg skal holde 17. mai-tale i Grue på Finnskogen, er timene kostbare for forhandlerne.

Om det blir en avtale eller brudd i forhandlingene, er uvisst.

Overraskelsene fra Jon Georg Dale gjør at bruddet og bråket ikke er så åpenbart utfall som man skulle tro.

Les statens tilbud her

Les jordbrukets krav her