Bøndene vurderer forhandlinger om jordbruksoppgjøret

Departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet overleverte statens tilbud i jordbruksforhandlingene til lederen i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes og Norsk Bonde- og Småbrukarlags Merete Furuberg fredag.
Departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet overleverte statens tilbud i jordbruksforhandlingene til lederen i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes og Norsk Bonde- og Småbrukarlags Merete Furuberg fredag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bondeorganisasjonene diskuterer mandag om de vil gå i forhandlinger med regjeringen om årets jordbruksoppgjør. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag møttes klokka 13 for å diskutere veien videre, får NTB opplyst.

Etter det NTB erfarer er Småbrukarlaget klare for å forhandle. Tidligere år er det de som oftest har valgt å bryte forhandlingen med staten.

Fredag la regjeringen sitt tilbud på bordet. Det hadde en ramme på 1 milliard kroner. Bøndene har på sin side krevd et oppgjør med en ramme på 1,83 milliarder kroner.

Organisasjonene har brukt helgen på å gå gjennom tilbudet, som skiller seg ikke bare i summer, men også hvordan pengene skal prioriteres.

– Uavklart

– Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har jobbet hver for seg i helga. Møter mellom jordbrukets parter i dag. Det er uavklart om videre framdrift, skriver bondelagsleder Lars Petter Bartnes i en tekstmelding.

Om bondeorganisasjonene innleder forhandlinger med staten, vil partene bruke de første dagene til å gå igjennom tilbud og krav punkt for punkt i fellesskap, før de går inn i reelle forhandlinger. Målet er å komme fram til en avtale innen 15. mai.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– 1 milliard virker mye, men det er ikke mye når kostnadsveksten er som den er, sa Småbrukarlagets leder Merete Furuberg til NTB etter å ha sett regjeringens tilbud fredag.

Bartnes kalte tilbudet svakt, og var kjapp til å minne om at det er lagt på bordet av en mindretallsregjering.

Til Stortinget igjen?

Dersom partene ikke kommer til enighet, vil Stortinget igjen overta ballen. I fjor førte det til at landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) fikk beskjed om å øke rammen. Flertallet besluttet dessuten at inntektsforskjellene mellom bøndene og andre grupper skulle minskes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tallene Budsjettnemnda for jordbruket la fram tidligere i vår, viser imidlertid at bøndene sakker akterut i lønnsutviklingen. Dale mener dette skyldes overproduksjon, som igjen gjør at bøndene ikke får gode nok priser.

Bøndene mener det er det Frp-styrte Landbruksdepartementet som har drevet fram ubalansen i markedet, ved å vri støtteordninger mot store og effektive gårdsbruk og økende produksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bondeorganisasjonene vil øke støtten til små og mellomstore bruk, og ha ordninger som sikrer at jord over hele landet tas i bruk til å produsere mat.

De reagerer dessuten på at staten i sitt tilbud har regnet med at bøndene kan hente inn større inntekter fra markedet enn det de fleste mener er mulig. Både staten og bondeorganisasjonene er enige om at det er lite å hente i økte priser.