Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Simon Malkenes, lærer ved Ulsrud videregående skole, startet 5. mars uforvarende en debatt om læreres ytringsfrihet. Hans fortelling om hverdagen i et klasserom ble for sterk kost for skoleledelsen, og for utdanningsdirektøren i Oslo, som mente at han krenket elevene. Aller først: Malkenes omtalte anonymiserte elever, og gjenga hvordan de skapte uro i klasserommet. Var det over streken, synes du?
– Nei. Og jeg er glad for at Utdanningsetaten til slutt konkluderte med det samme.
Personalsaken etaten startet mot Malkenes er helt riktig lagt bort. Men utdanningsdirektør Astrid Søgnen har forsvart at de åpnet sak fordi opplæringsloven pålegger skolen å undersøke dersom elever mener de er krenket av en lærer. En del av elevene har gitt uttrykk for det. Har ikke Søgnen et poeng?
– Jo. Og rektor har en plikt innenfor dagens lovverk til å undersøke slike saker. Det er ikke det jeg har reagert på.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ingen personalsak mot frittalende lektor i Oslo
Hva har du reagert på i prosessen mot Malkenes?
– Jeg reagerte på at Malkenes’ systemkritikk ble forsøkt gjort til en diskusjon om elevenes læringsmiljø, i stedet for hans rett til å ytre seg. Vi må holde tunga rett i munnen her. Vi kan ivareta elevenes læringsmiljø, og samtidig verne og dyrke lærernes ytringsfrihet – vi må gjøre begge deler.
Rødt-representant i bystyret, Eivor Evenrud, har kalt inn til høring etter at hun er blitt kontaktet av flere titalls lærere i osloskolen som mener seg kneblet. De forteller om uformelle samtaler, utfrysing og sanksjoner etter å ha ytret seg om skoleforhold. Har Utdanningsforbundet blitt kontaktet av andre lærere i kjølvannet av Malkenes-saken?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Svaret på det er ja. Akkurat hvor mange, kan jeg ikke svare på. Vi har fylkeslag i hele landet, og har ikke løpende oversikt over alt som er blitt rapportert etter Malkenes-saken. Men både vårt forbud, Fafo, og andre har tidligere undersøkt lærernes opplevelse av ytringsfrihet. Og det står for dårlig til.
Artikkelen fortsetter under annonsenHar dette vært en utvikling over tid, altså at muligheten for lærer til å snakke offentlig om forhold på skolen er strammet inn?
– Jeg tror det har blitt verre de siste ti årene. Og jeg tror det henger sammen med et opplevd økende behov hos skolene for å styrke sitt omdømme. Og at det har kommet i konflikt med lærere, skoleledere, elever og foreldres mulighet til å fremme kritikk og ytre seg fritt.
Er det en bevisst, styrt utvikling, eller har det bare blitt sånn?
– Jeg tror ingen bevisst ønsker å kneble lærernes ytringsfrihet, men at man indirekte – eller direkte – gjør det med andre intensjoner. Altså at man ønsker å oppnå andre mål, men av og til kommer på kant med ytringsfriheten.
Hva mener du?
– At skolene vil forsøke å fremstå attraktive. At de vil trygge foreldrene på at skolen er god, at elevene har det godt, at man lykkes med elevresultater, eller det kan være forsøk på å beskrive mobbing på en måte som ikke skaper uro. Her kan det være mange gode intensjoner, men resultatet kan altså blitt at man begrenser ytringsfriheten. Og så vil jeg understreke: Det er svært alvorlig at en så viktig institusjon som skolen har ansatte, både lærere og skoleledere, som opplever sin ytringsfrihet som begrenset. Det er et samfunnsproblem. Vi bør diskutere barnehage og skole inngående, og da trenger vi stemmene til de som jobber der. Det er også verdt å merke seg for alle som jobber som lærere og ledere i skole og barnehage at vi har en plikt til å varsle, og til å ytre oss om kritiske forhold. Grunnen til det er at vi har en forpliktelse om å jobbe for barnas beste.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Rødt krever høring om ytringsfrihet i osloskolen etter Malkenes-saken
Årsaken til at Malkenes satt i et radiostudio hos NRK og fortalte om en skolehverdag der kaos i klasserommet gjør det umulig å følge opp elevene, har havnet i bakleksa i denne debatten. Han ville rette søkelyset mot ordningen med fritt skolevalg, som han mener i stor grad bidrar til problemene. Flinke elever velger seg til populære skoler, svakere elevere klumper seg sammen på de mindre populære skolene. Er du enig i kritikken av denne ordningen?
– Ja. Og jeg har vært tillitsvalgt i osloskolen tidligere, både på en skole og på fylkesnivå, og har sett dette i årevis. Og vært med å fremme denne kritikken i årevis. Vi vet nok til å anerkjenne at vi er nødt til å gjøre noen endringer. Jeg synes ingen skal gå inn i denne diskusjonen med en konklusjon på forhånd. Litt av grunnen til at jeg sier det, er at dette er vanskelig, det er ingen enkle løsninger på problemet. Men det ser ut til at det enkelt å bare holde på sitt. Det er en overproduksjon av skråsikkerhet i dette landet, vi burde dyrke tvilen i større grad.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå skal utdanningsbyråden i Oslo sette ned et utvalg som skal se på inntakskriteriene.
– Det kan være ganske klokt. Jeg etterlyser en debatt i alle partier om det kan finnes bedre løsninger. Vi trenger det. Og jeg synes at det har kommet en fin ting ut av Malkenes-saken, og det er at vi har fått et kritisk blikk på systemene for karakterbasert opptak og ressurstildeling til skolene.
Les også: Skolen kan selv ha bidratt til at elever kan være krenket
