Jordbruksoppgjøret:

Staten tilbyr jordbruket 1 milliard i årets jordbruksoppgjør

Staten nesten halverer bøndenes krav i årets jordbruksoppgjør, viser tilbudet som ble lagt fram fredag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statens tilbud innebærer et mulig tillegg per årsverk neste år på 11.900 kroner ifølge beregninger fra Norges Bondelag.

Det forutsetter at markedsbalansen, altså problemene med store pristap på grunn av overproduksjon, blir fjernet. Dermed legger staten inn en usikker sum på 348 millioner i sin ramme.

Skjer det motsatte, at det blir like store problemer neste år, barberes den reelle utviklingen for bøndene til 6000 kroner per årsverk med dette tilbudet.

For andre grupper er det beregnet en lønn på 570.700 kr i 2019, inkludert en lønnsvekst på 3,5 prosent i 2019. Lønnsveksten for andre grupper i samfunnet blir anslått til 19.300 kr neste år.

Dermed øker gapet - i motsetning til det stortingsflertallet har ønsket.

- Stortingets ønske for jordbruket legger føringer for en mindretallsregjering. Og for oss i jordbruket, bemerket Bondelagets leder Lars Petter Barntes på en pressekonferanse etter at statens tilbud var overrakt.

Halverer tilskuddene fra staten

Kravene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag lød på 1830 millioner kroner.

Av dette skulle 1562 millioner komme fra staten, 198 millioner fra økte priser i markedet.

Tilbudet på 1 milliard er mindre enn kostnadsveksten landbrukets organisasjoner påviste i sitt krav, på 1415 millioner.

Statens tilbud finansieres med 670 millioner fra staten, altså under halvparten av kravet organisasjonene ønsket derfra. Beløpet i tilbudet er høyere enn de siste åra, men skal også dekke en atskillig høyere kostnadsvekst.

Staten budsjetterer med at bøndene kan øke sine markedsinntekter betraktelig ved at overskuddsproduksjonen skal forsvinne.

– Regjeringa presenterer en inntektsvekst til bonden som ikke er mulig å oppnå, fordi de budsjetterer med at vi skal hente store inntekter fra markedet. Det resulterer i at inntektsgapet til andre grupper øker ytterligere, sier Bondelagets leder Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

Les kommentar: KrF og Venstre bondefanget bøndene i Frps garn

Fakta forandres for sauebonden

– Når fakta forandrer seg, må politikken justeres, sa statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet, da han presenterte tilbudet.

Tilbudet til jordbruket gir 3,5 prosent økning i inntektsmuligheter i 2019, tilsvarende lønnstakerne målt i prosent, atskillig lavere i kroner.

– Utfordringene i markedet kombinert med kostnadsvekst, er veldig krevende.

Bare siden jordbruket la fram kravet for en drøy uke siden, har Nortura lagt fram nye prognoser som viser at overskuddet av enkelte kjøttslag blir enda større enn forutsatt, sa Forsell.

Ifølge ham har staten strukket seg meget langt for å komme jordbruket i møte.

- Vi har lagt til grunn at jordbruket i liten grad evner å ta ut store økninger i prisene, framholder statens mann.

- Staten prioriterer de produksjonene som har gode markedsmuligheter, korn, frukt og bær. Staten prioriterer vesentlig tydeligere enn jordbruket i sitt krav, fortsetter han.

- I saueholdet justerer vi noen virkemidler for å dempe produksjonen, er Forsells beskrivelse av kutt i deres tilskudd.

Et typisk sauebruk med 167 vinterfôra sauer vil dermed få en inntektsvekst tilnærmet null, nemlig 400 kroner. Ifølge jordbrukets krav, som også tar hensyn til overproduksjonen, fordeles 7300 kroner til det samme bruket.

Skikkelig dårlig ut kommer fjørfeprodusenter som får et minus på 32.300 i statens tilbud, 22.700 i jorbrukets krav.

Vrir mer penger til de store

- Jordbruket prioriterer minst de bøndene som rammes sterkest av prisfallet og økte kostnader, i sitt krav. Der har staten en mer balansert tilnærming, sier Forsell.

Det betyr at de store brukene blir høyere prioritert.

- Tilbudet legger vekt på distriktene, klima og velferdsordninger, sier Forsell.

Tar tenkepause i helga

- Staten svarer overhodet ikke på marsjordren fra Stortinget om at vi minst skal ha kronemessig lik utvikling som andre, sier leder i Bonde- og småbrukarlaget, Merete Furuberg i en kommentar til tilbudet.

De to bondelederne varsler at de vil bruke helga på å vurdere om tilbudet i det hele tatt gir grunnlag for forhandlinger.

- Statens forhandlingsleder sier politikken må følge fakta. Men da må det endres i forhold til hovedutfordringene i landet vårt. Jorda gror att! Se på matsikkerhet og sjekk om de noen gang har sagt noe om å styrke importvernet. Alt det har noe å si for markedsbalansen i jordbruket, sa Furuberg.

- Når staten tar fra oss mulighetene til markedsregulering og åpner for økt import, da får vi markedssituasjonen vi nå opplever, la hun til.

Leif Forsell understreket at staten i sitt tilbud også har tatt hensyn til ønsket om tilskudd til å drive i ulendt terreng.

- Det som ligger om driftsvansketilskudd er en omgåelse, mener Furuberg imidlertid.

Les også: Lundteigen: – Så mye må landbruksministeren øke planteproduksjonen i Norge

Les statens tilbud her

Les jordbrukets krav her

Artikkelen blir oppdatert

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden