Ap refser regjeringen: To faste politikontakter på 700.000 innbyggere

<p>MISFORNØYD: – Jeg er frustrert av at mange vesentlige deler i forliket brytes, både det vi hadde av klare krav til lokale prosesser, utsikter til politikontakter og muligheten til å styrke det lokale politiet, sier justiskomiteens leder Lene Vågslid (Ap).</p>
MISFORNØYD: – Jeg er frustrert av at mange vesentlige deler i forliket brytes, både det vi hadde av klare krav til lokale prosesser, utsikter til politikontakter og muligheten til å styrke det lokale politiet, sier justiskomiteens leder Lene Vågslid (Ap). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Justiskomiteens leder Lene Vågslid (Ap) jubler over forslaget om at politiet bør møte folk over en kopp kaffe. Men tror det er vanskelig å gjennomføre – og gir regjeringen skylda.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun viser til at de fagre løfter til tross ikke en gang har klart å innfri ordningen med politikontakter (se faktaboks) i alle landets kommuner, som var en del av forliket om nærpolitireformen da rundt 130 lensmannskontor ble vedtatt lagt ned – og antall distrikter redusert fra 27 til 12.

I landets tredje største politidistrikt, Sør-Øst, er det for eksempel ansatt kun to faste politikontakter på de rundt 700.000 innbyggerne, fordelt på 48 kommuner. I tillegg er det 33 polititjenestemenn som midlertidig har fått dette som ekstraoppgave i tillegg til vanlig politiarbeid, opplyser Sør-Øst politidistrikt til ABC Nyheter.

Geografisk strekker distriktet seg fra Kragerø i sør til Hemsedal i nord, fra kysten og langt opp til Hardangervidda.

– Jeg tror mange politifolk tenker: Dette er en strålende idé! Men: Hvordan få gjennomført det? Det må være praktisk gjennomførbart, sier stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) til ABC Nyheter.

Bakgrunn: Bør drikke kaffe med folk: – Det styrker politiets anseelse og tillit

Har tro på det litt naive og banale

Det var torsdag førsteamanuensis og fagansvarlig for lederutdanningen på Politihøgskolen, Rune Glomseth, overfor ABC Nyheter tok til orde for det politiet i Australia gjør med initiativet «Coffee with a Cop»:

Sette av tid til å møte folk flest for å bekjempe kriminalitet. Ikke bare politimestre skal kunne gjøre det, mener han - også folk «i grunnstilling» bør møte folk til prat uten at det foreligger en dagsorden.

MØTTE FOLK: – En toppleder som politimester har stor nytte av å treffe folk på denne måten, sa førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, Terje Nybøe, som hadde en «politimesterens time» da han var topp i Asker og Bærum. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MØTTE FOLK: – En toppleder som politimester har stor nytte av å treffe folk på denne måten, sa førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, Terje Nybøe, som hadde en «politimesterens time» da han var topp i Asker og Bærum. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Glomseth harselerte over navnet «nærpolitreformen», og minnet om at politiet er avhengig av å ha nærhet til og tillit i befolkningen, men fryktet at nedleggelsen av tjenestesteder fører til at det nære politiet utfordres.

– En sånn kaffekopp vil være avvæpnende og kontaktskapende. Jeg har tro på det litt naive og banale, og er overbevist om at det bør prøves ut. Praktiske og pragmatiske politiledere vil kunne få det til allerede nå i sommerhalvåret, sa Glomseth.

Han presiserer at han mener dette må komme i tillegg til den formelle ordningen med politikontakter.

Han fikk støtte av ordfører Lene Conradi (H) i Asker og førstestatsadvokat Terje Nybøe hos Riksadvokaten. Sistnevnte satte av tid til å møte grasrota da han var politimester i Asker og Bærum.

Stortingsrepresentant Lene Vågslid sier:

– Å komme nærmere folk er kjempeviktig, og en grunntanke i reformen. Dessverre ser vi at regjeringen ikke følger opp det vi ble enige om, at det er forskjell på intensjon og handling, sier justiskomiteens leder.

Politikontaktene

  • Som en del av nærpolitireformen etableres det politikontakter i alle landets kommuner
  • Sammen med politirådet, er politikontakten viktige tiltak for å sikre et tettere og mer systematisk samarbeid mellom politi og lokalsamfunn15. juni har politidistriktene utnevnt dedikerte politikontakter for hver av kommunene innen sitt område
  • Sammen med kommunen skal politikontakten jobbe for å forebygge kriminalitet, basert på et felles kunnskapsgrunnlag
  • Politikontakten skal være et fast kontaktpunkt mellom politiet, kommunen, næringsliv og andre lokale aktører
  • Politikontakten skal være uniformert og tilstede i kommunen en eller flere dager i uken, avhengig av kommunestørrelse og lokale behov
  • Politikontakten skal være pådriver for at politirådet fungerer godt og følge opp gjensidig forpliktende avtaler i det daglige

Kilde. Politiet - les mer om ordningen her

– Frustrert av at forliket brytes

Hun sier hun er «kjempebekymret» om dagen, og at mange kommuner uten lensmannskontor ikke opplever å ha den lovede politikontakt, eller at politiet er til stede. Hun sier ideen er fullt mulig å gjennomføre på store steder som i Oslo, Drammen og Skien – men verre på mindre steder.

– Premissene for at en slik idé skal fungere fra nord til sør er at intensjonen i nærpolitireformen gjennomføres i tråd med forliket. For ideen om å komme nærmere folke er kjempeviktig, og en grunntanke i reformen. Men det er forskjell på intensjon og handling, sier Vågslid.

Forliket om nærpolitireformen kom på plass fordi Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støttet Solberg-regjeringen. Vågslid er klar på at regjeringen ikke følger opp.

– Er du misfornøyd?

– Ja, jeg er ganske misfornøyd om dagen. Jeg er frustrert av at mange vesentlige deler i forliket brytes, både det vi hadde av klare krav til lokale prosesser, utsikter til politikontakter og muligheten til å styrke det lokale politiet. Vi ser at i politidistriktene er det ikke handlingsrom for det. Regjeringen har ikke sørget for tilstrekkelig handlingsrom. Det gjør at det blir lang avstand fra det vi var enige om, og til det som skjer.

Les også: Politiansatte har liten tro på politireformen

– Norgesmesterskap i justisministerskifter

Vågslid understreker at Arbeiderpartiet var enige om strukturendringene, altså redusering av antall distrikter og færre lensmannskontor.

– En vesensforskjell er at lensmannskontor skal styrkes og ikke svekkes. Det måtte Stortinget gjenta for tre uker siden. Men i mange kommuner i landet er det ikke lensmenn lenger. Men innbyggerne har rett til politikontakt, de skal være der flere ganger i uken, sier Vågslid.

Hun utdyper:

– Det er veldig mye frustrasjon i politiet, blant tillitsvalgte og ordførere som opplever at det blir tatt snarveier med at politiet styrer seg selv. At vi har hatt Norgesmesterskap i justisministerskifter gjør ikke saken bedre. Det er mangel på styring og ledelse i det politiske.

– Så dette er regjeringens skyld, og ikke politiet?

– Ja. Jeg forholder meg til regjeringen og statsråden. Mener vi ser tendenser til et Politidirektorat som tar seg friheter. Jeg er opptatt av at ny justisminister greier å ta mer styring og ledelse enn det forgjengerne har gjort. Det er kjempekrevende å reformere en hel etat. Det er krevende for de tusen av politimenn i landet her, å oppleve så mye rot som det egentlig er.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Hva ville dere gjort annerledes?

– Vi ville styrt reformen, sagt stopp når vi så at forliket ikke ble fulgt opp av direktorat eller andre. Vi ville sørget for at reformen ikke er underfinansiert. Det regjeringen har sagt med sitt budsjett for 2018 er at «dere skal omstille dere, og gjennomføre en svært omfattende reform for mindre penger». Det gjøres grep i politidistriktene som er basert på økonomi. Ikke å styrke nærpolitiet i distriktene. Det er ingenting å gå på der, sier Vågslid, og legger til:

– Det handler om ressurser til å følge opp forliksteksten. Den var detaljert og tydelig. Da vi ga så mye myndighet i reformen var det på helt klare premisser. Derfor er det justisminister Tor Mikkel Waras (Frp) oppgave å sørge for at dette blir fulgt opp av Politidirektoratet mot politidistriktene.

– Har Politidirektoratet hatt for fritt spillerom?

– Justisministerne har i alle fal ikke styrt godt nok i forhold til hva vi ble enige om politisk. Klare punkter i forliket følges ikke opp. KrF og Ap gikk med på forliket fordi reform var nødvendig. Det skjer mye bra, og endringer av det gode. Men jeg har ikke opplevd maken som de siste tre ukene fra tillitsvalgte og ansatte. De føler at de ikke blir hørt. «Arbeidet med kultur og holdninger er ikke der for våre», sier de. Det er mellomledere som ikke tør å fremføre kritikk, som er redd for kjeft, sier Lene Vågslid, som tidligere denne uken holdt innlegg og hadde møte med politifolk fra hele landet på Politihøgskolen.

Vågslid gjentar at hun støtter ideen om møter mellom folk og politi, gjerne i form av kaffemøter.

– Det ville sendt et godt signal at politiets samfunnsoppdrag også er å være til stede for folk og ha et sivilt preg.

Les også: Bygde-Norge gjør opprør mot nærpolitireformen

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden