– Regjeringen har skylda for Svalbard-striden

I mai kan Høyesterett bli nødt til å ta stilling til om bøter gitt til utenlandske krabbefartøy blir stående. EU har tildelt 20 lisenser til fangst av snøkrabbe i området, der bestanden har eksplodert etter 2012. Krabber blir stadig viktigere i en verden med reduserte fiskebestander.

EU-kommisjonen mener at Svalbardtraktaten fra 1920 sikrer EU-landene lik rett til utnytting av ressurser på kontinentalsokkelen hundrevis av kilometer rundt Svalbard. Norge tolker ordlyden i Svalbardtraktaten strengt, som betyr kun «territorialfarvann», 12 nautiske mil (22) kilometer fra kysten.

Taper Norge den striden vil andre land få et argument for at Norge heller ikke har enerett på andre ressurser i området, som olje og gass. Dette har blitt påpekt av flere eksperter, deriblant professor Geir Ulfstein fra UiO og førsteamanuensisene Elise Johansen og Irene Vanja Dahl fra UiT.

– Kunne vært unngått

– Striden kunne ha vært unngått dersom Norge ikke insisterte på at krabber lever på havbunnen i stedet for i vannmassene, sier advokat Hallvard B. Østgård til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under bildet

Snøkrabbe, fotografert utenfor Svalbard. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Han representerer det latviske rederiet og skipperen bak tråleren «Senator» som ble tatt i arrest og fikk 190.000 kroner i bot og 1 million kroner i inndratt fangst.

– Det er regjeringen som har satt Norge i denne situasjonen. Fram til 2015 var krabber regulert etter samme regelverk som fisk. I vernesonen rundt Svalbard gis andre land rett til å fiske. Det samme regimet kunne vært opprettholdt for krabber. Da hadde det ikke vært noe problem. I dag aksepterer de fleste land at Norge regulerer fisket rundt Svalbard så lenge de får sin andel av fiskekvoten, sier han.

Derfor vil EU-politikere presse Norge om Svalbardtraktaten

LES SAKEN

– Overraskende eller dårlig håndverk

– Imidlertid ble Norge enige med Russland om at krabber er en sedentær art, som tilhører havbunnen, og skal behandles på lik linje som andre ressurser på havbunnen, som olje og gass. Dermed gjelder Svalbardtraktaten om at alle land har lik adgang til disse ressursene, mener Østgård.

Ifølge norske myndigheter er dette feil, ettersom Svalbard ligger på den norske kontinentalsokkelen som, strekker seg langt nordover fra Fastlands-Norge, rundt og forbi Svalbard.

På kontinentalsokkelen har Norge etter Havrettskonvensjonen artikkel 77 «suverene rettigheter» over «mineralske og andre ikke-levende forekomster på havbunnen og i undergrunnen, samt levende organismer tilhørende sedentære arter.» Norges forbud mot fangst av snøkrabbe, opprettholdt av lagmannsretten, kolliderer med det EU-landene mener – at det er likebehandlingsprinsippet etter Svalbardtraktaten som gjelder.

– Hvis det var en bevisst handling, så er det overraskende at Norge vil lage en konflikt omkring Svalbardtraktaten. Hvis Norge ikke var oppmerksom på at dette ville føre til en slik konflikt, er det dårlig politisk håndverk, sier Østgård.

Uviss framtid for norsk samfunn på Svalbard

LES SAKEN

Advokat Hallvard Østgård forsvarer den latviske tråleren mot bøtelegging fra Norge. Foto: Feber Design

Tråleren ligger fortsatt til kai.

– Det er et krabbefartøy, og uten lisenser har det ikke noe å gjøre, sier Østgård.

– Striden er kanskje ikke til å unngå

Professor i internasjonal rett, Geir Ulfstein, er ikke helt enig. Han sier til ABC Nyheter at det er ikke sikkert denne striden kunne ha vært unngått.

– For det første kunne Høyesterett eller en internasjonal domstol ha kommet fram til at snøkrabben må regnes som en sedentær art, selv om Norge påstod noe annet, sier han.

Dessuten kunne det ha oppstått andre problemer som ville ha gjort at Norge ville uansett risikere å gå glipp av store verdier.

– Dersom Norge hadde regulert snøkrabben som en fisk, ville vi måtte dele den med andre land, slik fisken forvaltes i fiskevernsonen rundt Svalbard. Hvem vet hvor store verdier snøkrabben vil representere i fremtiden? Den er på vandring nordover og vestover fra «Smutthullet» langs sokkelen rundt Svalbard, sier Ulfstein.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Norges maritime grenser. EU mener at Norge ikke kan begrense fisket og annen næringsvirksomhet i fiskevernsonen ved Svalbard Foto: Forsvarets militærgeografiske tjeneste

– Svalbardtraktaten gjelder ikke sokkelen

ABC Nyheter har vært stilt flere spørsmål om saken til Nærings- og fiskeridepartementet, som har henvist til Utenriksdepartementet:

– Snøkrabben var en sedentær art også før snøkrabbeforskriften fra 2015, men behovet for å regulere arten kom først med voksende utbredelse. Derfor var arten uregulert i Norge før 2015. Så godt som alle aktører, inkludert EU og et samlet forskermiljø, er enige om at snøkrabbe er en sedentær art. Dette har også norske domstoler lagt til grunn i straffesaker mot utenlandske snøkrabbefartøy, opplyser pressetalsperson Ingrid Kvammen Ekker.

Les også: Uviss framtid for norsk samfunn på Svalbard

– Norge er opptatt av forsvarlig og bærekraftig regulering av ressursene og å forsvare norske rettigheter. Derfor reagerer vi selvsagt dersom noen tjuvfisker. Kun Norge kan gi tillatelse til å fangste på norsk sokkel. Det har også norske domstoler slått fast, sier Ekker.

Det er altså det siste mange land er uenige med Norge i, og flere EU-politikere har truer med å ta saken til en internasjonal domstol.

– EU har ikke fremmet noen overbevisende rettslig begrunnelse for hvorfor de skulle ha rettigheter på norsk sokkel utenfor territorialfarvannet rundt Svalbard, sier Ekker.

Les også: Norge best på å innføre EU-direktiver

– I områder hvor traktatens bestemmelser gjelder, på landterritoriet og i territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil, gir den utelukkende en rett til likebehandling. Det er ikke det samme som en rett til å forsyne seg av norske ressurser, sier hun.

Mulig saken ikke blir avgjort

Det er mulig at Høyesterett slipper å ta stilling til Svalbardtraktaten. Hovedargumentet til rederiet er at krabben ikke lever på havbunnen - men i vannmassene, som en fisk.

– Dersom Høyesterett kommer fram til at krabber ikke er en sedentær art, så vil rederiet bli frifunnet uten at Høyesterett tar stilling til Svalbardtraktatens virkeområde. Det vil medføre at Norge må gi andre nasjoner rett til å delta i fangsten, slik det er for torsk i dag. Ut over det får det ingen konsekvenser, sier Østgård.

Men dersom Høyesterett legger regjeringens tolkning til grunn – at snøkrabben tilhører havbunnen – er rederiets syn at Svalbardtraktaten i 1920 gjaldt alt som var under nasjonal råderett.

– Når nasjonal råderett har utvidet seg både utover i havet og på kontinentalsokkelen, så utvides også Svalbardtraktatens virkeområde. Poenget er at det som er under nasjonal råderett utvikler seg. I 1920 var det 3 til 4 mil fra kysten. I dag er 200 mil , og enda lenger på kontinentalsokkelen, sier han.