Vil ha slutt på at PST kan bruke avlyttede advokatsamtaler

Årsmeldingen for EOS-utvalget for 2017 ble overlevert for en drøy uke siden. Her møter utvalgsleder Eldbjørg Løwer lederen for kontroll- og konstitusjonskomiteen Dag Terje Andersen. Foto: NTB scanpix
Årsmeldingen for EOS-utvalget for 2017 ble overlevert for en drøy uke siden. Her møter utvalgsleder Eldbjørg Løwer lederen for kontroll- og konstitusjonskomiteen Dag Terje Andersen. Foto: NTB scanpix
Kan PST bruke informasjon innhentet ved hemmelig overvåkning av samtaler mellom advokat og klient eller lege og pasient? Justisdepartementet sier ja.

I de to siste årsmeldingene har EOS-utvalget påpekt et tilsynelatende paradoks.

Nær familie, leger og advokater har ikke vitneplikt, og samtaler med disse har et spesielt vern i norske prosessregler.

Men Justis- og beredskapsdepartementet (JBD) synes det er greit at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bruker fortrolige og beskyttede samtaler mellom advokat-klient og lege-pasient, for å forebygge en terrorhandling, med henvisning til politiloven.

I en straffesak – som er alvorligere enn en forebyggende sak – skal slik overskuddsinformasjon slettes, og dataene kan heller ikke benyttes i en rettssak.

Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene – EOS-utvalget – stiller seg «undrende» til departementets lovforståelse.

Les også:  FBI har ukjent terror-register med «stort antall» nordmenn

– Ikke lov å lytte

De vil ta utgangspunkt i straffeprosessloven. I et brev til JBD (datert 16. januar 2018) skriver kontrollutvalgets leder Eldbjørg Løwer:

Advokat John Christian Elden. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Advokat John Christian Elden. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

«Utvalget mener at departementets konklusjon medfører at PST, i det forebyggende sporet – der man er lengre unna det straffbare forholdet ved at det er krav til mistanke om at et straffbart forhold er begått eller under oppseiling – kan behandle overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontrollen en ellers måtte tilintetgjort snarest mulig i straffesakssporet».

– Jeg er ikke i tvil om at det er utvalget som har rett i sin forståelse her, sier advokat John Christian Elden som var medlem i regjeringens metodekontrollutvalg som vurderte hvilke politimetoder som kunne tillates, til ABC Nyheter.

Han har også representert flere klienter som har vært siktet for brudd på terrorlovene, og mener at «departementets logikk er sviktende» når det skal være lov i forebyggende hensikt, men ikke når den mulige lovbryteren har påbegynt en straffbar planlegging:

– Senest i 2017 presiserte Høyesterett at det var en forskjell på samtaler med familiemedlemmer, som politiet kunne høre på før de ble slettet, og samtaler med advokater og leger, der politiet ikke hadde lov til å lytte gjennom samtalene overhodet. Det er rart at departementet ikke har fått med seg disse avgjørelsene, sier Elden.

Må bruke for å avverge angrep

Justisdepartementet har i brev til EOS-utvalget (18.12.2017) forklart sitt syn. De mener det vil ha «svært uheldige konsekvenser» hvis PST ikke kan bruke informasjon fra denne typen samtaler:

«Dersom den som kontrolleres for eksempel i en telefonsamtale med en nærstående eller sin lege gir uttrykk for at han planlegger et terrorangrep, må PST kunne bruke denne opplysningen for å avverge angrepet», skriver politiavdelingens direktør.

Dette argumentet avviser advokat Elden:

– Det er svært upraktisk at en person forteller sin advokat eller lege om terrorplaner, så behovet virker oppkonstruert ut fra et statlig ønske om å se og vite alt, mener han.

EOS-utvalget avdekket PSTs behandling av fortrolig kommunikasjon mellom advokat-klient og lege-pasient under en inspeksjon hos tjenesten i april 2015. Det kom da frem at PST oppbevarte 38 slike samtaler fra perioden september 2009 til februar 2015.

Da rettet de «sterk kritikk» mot PST og sa samtalene skulle ha vært tilintetgjort «snarest mulig». Den gangen aksepterte PST kritikken og slettet samtalene.

Nå har problemkomplekset dukket opp igjen. I EOS-utvalgets årsmelding fra april heter det:

«Utvalget bemerket at departementet syntes å forutsette at PST kan høre gjennom særlig vernet og fortrolig lege-pasient kommunikasjon ved kommunikasjonskontroll i forebyggende øyemed. En slik forståelse samsvarer ikke med det særskilte vernet av informasjon underlagt kallsmessig taushetsplikt».

Opp til Stortinget

Paradokset vil neppe komme opp i en rettssal, blant annet fordi retten ikke tillater innhenting av overskuddsinformasjon i noen straffesak.

– De eneste som kan stanse dette er derfor EOS-utvalget og Stortinget selv. Det plikter de også å gjøre for å overholde lov og menneskerettigheter, sier John Christian Elden.

I EOS-utvalgets siste årsmelding omtales problemet. Denne skal nå først behandles av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Lederen Dag Terje Andersen (Ap) ønsker ikke å si noe på nåværende tipspunkt:

«Det vil vi eventuelt kommentere i forbindelse med avgivelse av innstilling om EOS-utvalgets årsrapport», skriver han i en epost.

Populært