Meny

Ytre høyre i ferd med å bli normalisert i Sentral-Europa

Rasisme, ekstremisme og antisemittisme har vært forbeholdt små mørke hjørner på ytterste høyre fløy. I dag frontes strømningene av populære ledere i flere europeiske land, blant dem Viktor Orbán som søndag ligger an til å vinne sin tredje periode som statsminister i Ungarn. Foto: Darko Vojinovic / AP
Holdninger som har vært forbeholdt ytterkantene i europeisk politikk, uttrykkes i dag åpent av ledere i sentraleuropeiske land som Polen, Ungarn og Kroatia. 

Da Kroatias president Kolinda Grabar-Kitarovic var på besøk i Argentina nylig, takket hun landet for å ha åpnet dørene for kroater etter annen verdenskrig.

Den kjente nazijegeren Efraim Zuroff har kalt uttalelsen en grufull fornærmelse. Grunnen er at det var et stort antall nazikollaboratører blant kroatene som flyktet til Argentina.

Selv har Grabar-Kitarovic understreket at hun ikke mente å glorifisere et totalitært regime. Men uttalelsen tolkes inn i et mønster.

Flere ledere i Kroatia har benektet holocaust eller uttalt seg positivt om Ustasja, den kroatiske fascistbevegelsen som samarbeidet med nazistene, og som deltok i drapene på titusener av jøder, serbere, romer og antifascister.

Bredere tendens

Eksperter mener holdninger som lenge har vært tabu i Europa, nå er i ferd med å bli dagligvare i flere sentraleuropeiske land.

– Det er noe bredere som skjer i regionen. En patriotisk, nativistisk, konservativ politisk debatt har vokst fram der ideer fra ytre høyre er blitt en del av det normale, sier Tom Junes, historiker ved forskningssenteret HSSF i Sofia.

Peter Kreko, direktør ved tankesmia Political Capital Institute i Budapest, mener land som Polen og Ungarn er spesielt sårbare.

– I yngre, svakere, mer sårbare demokratier er høyrepopulismen farligere fordi den kan svekke og til og med ødelegge demokratiske institusjoner, sier han.

Valg i Ungarn

I Ungarn ligger statsminister Viktor Orbán og hans parti Fidesz an til å bli klart størst i søndagens valg til nasjonalforsamling.

Orbán har plassert seg selv i rollen som en forsvarer av et hvitt og kristent Europa. Ungarere ønsker ikke at deres «egen farge, tradisjoner og nasjonale kultur skal blandes med andre», insisterer han.

Under flyktningkrisen i 2015 var Orbáns løsning et piggtrådgjerde langs grensene. Han har advart mot vestlig sivilisatorisk «selvmord» hvis innvandringen fortsetter.

Under valgkampen har han dessuten rettet skytset mot George Soros, en ungarskfødt finansmann og filantrop av jødisk opphav. Kritiske røster mener kampanjen har klare antisemittiske overtoner.

Bekymrede minoriteter

Over hele regionen gir minoriteter som romer, muslimer og jøder uttrykk for bekymring for utviklingen.

Men nasjonalistene står fast på at de ikke fremmer hat. Et tilbakevendende argument er at de forsvarer nasjonal suverenitet og en kristen livsstil mot globalisering og masseinnvandring.

Flere analytikere peker også mot Russland, som de mistenker for å støtte ytterliggående krefter i det skjulte for å destabilisere vestlige land.

Populært