Justisdepartementets Lovavdelings konklusjoner er feil

Leder og nestleder i Nei til EU, Kathrine Kleveland og Idar Helle, var blant flere hundre som demonstrerte utenfor Stortinget med krav om at Norge må holde seg utenfor EUs energiunion og energibyrået ACER.
Leder og nestleder i Nei til EU, Kathrine Kleveland og Idar Helle, var blant flere hundre som demonstrerte utenfor Stortinget med krav om at Norge må holde seg utenfor EUs energiunion og energibyrået ACER. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Formell suverenitet» er ikke tilstrekkelig til å berge ACER-konklusjonen som grunnlovsmessig, mener professor i rettsvitenskap.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Peter Th. Ørebech
Professor i rettsvitenskap, UIT Norges arktiske universitet

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er norsk tilslutning til EUs energibyrå (ACER) i tråd med Norges grunnlov § 1 når det norske, nyopprettede Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) er et rent kopibyrå? Kan ordninger som Norge har laget og hvis formål kun er å «sminke» suverenitetsavgivelsen – det som Professor Johs. Andenæs betegnet som «formell suverenitet» være tilstrekkelig til å berge ordningen som grunnlovsmessig? Som vist i den følgende tekst er mitt svar på det spørsmålet, nei. Bestemmelsen lyder som følger:

«Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk».

Betydningen av å være herre i eget hus

Grunnlaget for vurderingen er, som Lovavdelingen påpeker; «at det er en avgjørende forskjell på å være herre over det siste, avgjørende skritt som er

nødvendig for å skape nye forpliktelser for landets borgere, og å gi slipp på denne «kontrollmuligheten». Forskjellen mellom å avgi suverenitet til et internasjonalt organ med kun folkerettslige virkninger for Norge og organer som tildeles overnasjonal makt, er hvorvidt Norge kan nedlegge velge å transformere vedtaket til norsk rett. Spørsmålet blir om Norge via RME er herre over dette siste ledd i vedtakskjeden? Svaret er også her nei.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

RME – et organ for EU – intet organ for Norge

Norge kan ikke instruere RME: «det [er] nødvendigt at garantere agenturets uafhængighed i forhold til elektricitets- og gasproducenter, transmissions- og distributionssystemoperatører, uanset om de er offentlige eller private, og forbrugerne og sikre dets virksomheds overensstemmelse med fællesskabsretten»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

RME handler i henhold til EU-retten og ikke norsk rett. RME blir derved et organ for EU og ikke et organ for Norge. Norge har kun plikter i forhold til organet – vi må huse og finansiere det – men ingen rettigheter. Organet er fristilt fra norske offentlige og private interesser. Organet vil i sine vedtak som rammer private norske aktører, aldri komme til å gjøre noe annet enn det EU dikterer via ESA. Norge kan iht. sine forpliktelser i EØS artikkel 7 ikke gjøre annet enn å respektere dette: «Rettsakter som er omhandlet i eller inntatt i vedlegg til denne avtale eller i EØS-komiteens vedtak, skal være bindende for avtalepartene» (uthevet her).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avgi myndighet, ja vel

Norsk innordning under ACER/RME-vedtak gjelder et organ som Norge ikke er medlem av, noe som umuliggjør bruken av grunnlovens § 115 som krever at myndigheten overføres til: «en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til». Dette hopper Lovavdelingen over i og med at en

ikke drøfter betydningen av det som er et reelt norsk medlemskap i det organ som treffer vedtak i energisaker med virkning for RME.

Konklusjonen blir at ACER/RME innfører en overnasjonal- og følgelig ingen mellomfolkelig ordning slik Lovavdelingen fremstiller det. Dvs. at Norge ved ACER/RME-konstruksjonen har gitt slipp på «kontrollmuligheten» og er således ikke lengre «herre» i eget hus.

Derved er konstruksjonen ikke tilfredsstillende sett i forhold til Regjeringens forslag om å gjennomtvinge ACER/RME ved alminnelig flertall iht. grl. § 26.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette betyr at de aktuelle kongelige proposisjoner som nå ligger på Stortingets bord ikke kan gjennomføres som foreslått.

I og med at det er realiteten og ikke formalia som avgjør om Norge er bundet – jfr. Professor Johs. Andenæs’ standpunkt om at det er grunnlovsstridig myndighetsoverføring «selv om den formelle suverenitet var respektert»– så betyr dette enkelt sagt at dersom Regjeringen fortsatt har ønske om å slutte seg til ACER må Regjeringen fremme forslag om endring av grunnlovens paragraf 1.

Kilder: St.prp.nr.100 (1991-1992) s. 337, EU-forordning (EF) 713/2009 fortalen pkt. 6, Andenæs, Statsforfatningen i Norge, 1992 s. 266)