Meny

EUs energibyrå er mer enn «lite inngripende»

ENERGIUNION: Mange fagforeninger demonstrerte foran Stortinget i januar for å holde Norge utenfor EUs energiunion og ACER. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
ENERGIUNION: Mange fagforeninger demonstrerte foran Stortinget i januar for å holde Norge utenfor EUs energiunion og ACER. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Stemmer: Morten Harper
Jurist og utredningsleder i Nei til EU

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Mange har stilt spørsmål ved suverenitetsavståelsen som skjer hvis Stortinget godtar EUs tredje energipakke. Regjeringen gir ikke betryggende svar.

Justisdepartementets lovavdeling har kommet med en ny uttalelse om EUs tredje energimarkedspakke og forslaget om å underlegge Norge EUs energibyrå. Lovavdelingen har vurdert om vedtaksmyndigheten til overvåkingsorganet ESA og kravet om uavhengighet for den norske reguleringsmyndigheten for energi

(RME) innebærer myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Dette er avgjørende for om Stortinget må gjøre vedtak med tre fjerdedels flertall eller ikke (Grunnlovens § 115).

Lovavdelingen fastslår at forslaget fra regjeringen innebærer myndighetsoverføring. Reguleringsmyndighetens uavhengighet fra nasjonale organer avskjærer den instruksjonsretten som regjeringen har etter Grunnlovens § 3. Konklusjonen er likevel at myndighetsoverføringen er «lite inngripende» og derfor kan godkjennes av Stortinget med alminnelig flertall.

Det er lite betryggende.

Frasier seg kontrollmuligheten

Lovavdelingen forsøker å fremstille det slik at tilknytningen til EUs energibyrå ikke bryter med det grunnleggende systemet i EØS-avtalen, der Norges forpliktelser overfor EU og virkninger i norsk rett er atskilt (den såkalte to-pilarstrukturen).

Konstruksjonen i EØS er at overvåkingsorganet ESA formelt skal gjøre vedtak på vegne av EUs energibyrå ACER, men vedtakene skal være likelydende. ESAs vedtak går deretter via Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som er uavhengig av nasjonale myndigheter. RME skal kopiere og gjennomføre vedtakene fra ESA. Regjeringen har med andre ord akseptert at et EU-vedtak via ESAs kopivedtak får virkning for private i norsk rett.

Lovavdelingen trekker en parallell mellom bindingsvirkningen av ESAs vedtak i denne saken og det som generelt gjelder når EØS-komiteen, der EU og EFTA-landene møtes, godkjenner nytt EØS-regelverk. Dette er misvisende. Når EØS-komiteen gjør vedtak er det med forbehold om nasjonal godkjennelse. Når ESA skal treffe vedtak er forutsetningen tvert imot at RME effektuerer et likelydende vedtak. Det er RME forpliktet til ifølge elektrisitetsmarkedsdirektivet artikkel 37, som er del av EUs energipakke.

Som rett er, påpeker lovavdelingen at det er en avgjørende forskjell på å være herre over det siste avgjørende skrittet som er nødvendig for å skape nye forpliktelser for landets borgere og å gi slipp på denne «kontrollmuligheten».

Dette er ikke et holdbart poeng i denne saken.

ACER-konstruksjonen, med et RME som må følge ESAs vedtak og er uavhengig fra nasjonal myndighet, innebærer tvert imot at Norge skal forplikte seg til å gi slipp på den siste nasjonale kontrollmuligheten.

Grunnloven har en egen bestemmelse

Stortinget har i flere EØS-saker gjort vedtak med alminnelig flertall etter Grunnlovens § 26, med den begrunnelsen at suverenitetsavståelsen er «lite inngripende». Dette begrepet fremgår ikke i Grunnlovens ordlyd og praksisen er bestridt i juridisk teori, selv om lovavdelingen mener den er «sikker».

Grunnloven har en egen bestemmelse om suverenitetsavståelse, § 115. Respekten for Grunnlovens system burde tilsi at det også er denne bestemmelsen Stortinget benytter – uavhengig av hvordan regjeringens lovavdeling fra sak til sak vurderer omfanget av suverenitetsavståelsen. Det vil ofte by på problemer å forutse fremtidige konfliktsituasjoner og hva suverenitetsavståelsen vil bety i en noe lengre tidshorisont.

Derfor kan skillet mellom lite inngripende og det som er noe mer vanskelig bli en eksakt vitenskap. I det hele tatt fremstår teorien om lite inngripende myndighetsoverføring først og fremst motivert av politiske bekvemmelighetsgrunner for å unngå vilkårene i § 115 om et større flertall og at Norge må være med i organisasjonen det gjelder.

Mer enn «lite inngripende»

Lovavdelingen argumenterer med at suverenitetsavståelsen gjelder et bestemt og avgrenset saksområde, og at hevder at Stortinget kan trekke opp rammer for RMEs virksomhet gjennom lovgivning. Det er i beste fall en tvilsom vurdering. EU-regelverket pålegger at organet er uavhengig, og nasjonale myndigheter kan ikke begrense rammene for de enkeltvedtakene fra ACER og ESA som RME skal kopiere og iverksette.

EUs energibyrå ACER, som skriver vedtakene for ESA, har i EU truffet avgjørelser som gjelder verdier for flere hundre millioner kroner. ACER kan også avgjøre fordeling av kapasitet i det grensekryssende energinettet. Dessuten gis det fullmakt til å hente inn opplysninger hos private energiaktører og å gi bøter dersom noen ikke retter seg etter denne opplysningsplikten.

I tillegg kommer det at energi er et sentralt og sensitivt område for Norge som stat, private selskaper og borgerne. Beslutningene kan få særlig omfattende konsekvenser. Gir det da mening å hevde noe annet enn at enhver myndighetsoverføring er inngripende?

Stemmer
Populært