Meny

Taus om vår største trussel

I Jemen og Iran lar en seg ikke berolige av at USAs president ble tildelt Saudi-Arabias høyeste utmerkelse, æresmedaljen Abdulaziz al-Saud, da han besøkte Riyhad i mai i fjor. Foto: NTB scanpix
E-sjefen hopper bukk over den trusselen folk flest opplever som farligst, den som for tiden sitter i Det hvite hus.

Trusselen fra Russland og det digitale grenseforsvaret. Etterretningstjenesten la i går frem sitt offentlige syn på de største truslene mot norsk sikkerhet.

Men her ble den største trusselen – slik den oppleves i folks hverdag – bare omtalt i et par bisetninger. Etter ett år i presidentstolen har Donald Trump skapt større usikkerhet enn det russere og hackere har klart tilsammen.

Det er i hvert fall slik det føles.

Bare timer før den norske etterretningssjefen gikk på talerstolen for å legge frem tjenestens åpne trusselvurdering, sa USAs president at en handelskrig ville være av det gode.

Uttalelsen fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på statsledere som Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Emmanuel Macron. Tirsdag tok selv den republikanske majoritetslederen Paul Ryan avstand fra Trumps visjon.

Den norske E-sjefen nevnte ikke trusselen mot norsk og europeisk handel med et ord.

Tidligere har Trump sådd splid om samholdet og de gjensidige forpliktelsene i NATO. Samtidig har USA fått utplassere flere soldater i Norge, og man har flyttet militære øvelser nærmere den russiske grensa.

Dette bidraget til økt spenning i nordområdene ble heller ikke nevnt av generalløytnant Morten Haga Lunde.

Internasjonalt har USA inngått en rekke nye avtaler om salg av våpen. Disse har styrket profittmarginene for de amerikanske våpensmiene, og samtidig bidratt til å oppfylle ett av Trumps valgløfter, det om amerikanske arbeidsplasser.

Det er underlige å lese Haga Lundes åpne trusselvurdering når vurderingene av USA under Trumps styre, mangler. Om situasjonen i Midt-Østen heter det:

«Rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia vil fortsette å være en sentral driver i mange av regionens konflikter fremover, særlig for situasjonen i Irak, Syria og Jemen».

Det er nok en korrekt analyse. Men E-tjenesten tar – kanskje naturlig nok – ikke opp hvordan USA også er en aktør, endog en vesentlig aktør.

For de som for eksempel ikke opplever at flere høyteknologiske våpen i hendene på sjeikene i Saudi-Arabia bidrar til økt sikkerhet, så er avtalen – som skal være  verdt 930 milliarder kroner for USA – farlig.

I Jemen og Iran lar en seg ikke berolige av at USAs president ble tildelt Saudi-Arabias høyeste utmerkelse, æresmedaljen Abdulaziz al-Saud, da han besøkte Riyhad i mai i fjor.

Generalløytnanten nevner heller ikke en av Trumps kanskje største provokasjoner, at han ensidig velger å flytte USAs ambassade til Jerusalem. Byen er sentral for tre verdensreligioner og har en enorm symbolsk kraft.

Dette kan utløse uante reaksjoner og forverre de allerede små utsiktene til fred. Den ene handlingen er grunn til større bekymring enn at svigersønnen skulle få ansvaret for fredsforhandlingene. For å si det mildt.  

Det nærmeste en kan komme kritikk av USA er godt skjult. Svært godt skjult, og man må i tillegg ha litt fantasi.

I trusselvurderingen heter det at «Det er flere typer digitale aktiviteter som kan true Norge og andre vestlige demokratier. Etterretning er den mest alvorlige av dem».

Det er kanskje ikke ment sånn, men her kan det ligge en liten advarsel knyttet til russisk hacking og påvirkning av presidentvalget i USA. Kanskje.

I beskrivelsen av Kinas økende betydning og globale innflytelse, finnes også noen setninger som er verdt å ta med seg. Her heter det:

«Sett fra Beijing har USAs sviktende vilje til å vise lederskap etterlatt et tomrom Kina kan fylle».

«Selv om kinesiske ledere var tilbakeholdne i de offentlige uttalelsene sine, ble USAs skrinlegging av den såkalte Trans-Pacific Partnership-avtalen høyst sannsynlig sett på som en symbolsk seier».

Og kanskje viktigst:

«Kinas vilje til å innta en ledende internasjonal rolle, og i noen sammenhenger utfordre USA, er synlig også på andre områder. I 2017 styrket for eksempel landet sitt klimaengasjement, til tross for at USA vil trekke seg fra Paris-avtalen. Kina har også aktivt plassert sine representanter i nøkkelposisjoner i internasjonale organisasjoner, som Interpol, der presidenten nå er kinesisk. Den finansielle støtten til FN-systemet er dessuten økt».

I disse linjene kan man spore en viss bekymring for utviklingen i USA under den sittende presidenten, og det er kanskje det nærmeste en kan vente seg av kritikk fra en norsk E-sjef av landets tradisjonelt viktigste allierte.

Som alltid når slike trusselvurderinger legges frem, ferdig sensurert og tilpasset den politiske ledelsens syn på verden, så blir man sittende å lure:

Hva tenker generalløytnant Haga Lunde og hans sylskarpe analytikere egentlig om verdens tilstand? Hva sier de om Donald, elefanten i rommet, når mikrofonene er slått av og de kan snakke fritt?

Stemmer