Islands finansminister refser Norge for ettergivenhet overfor EU
– EU krever stadig at EØS-landene skal motta direkte styring fra Brussel. Island står imot, men det hjelper lite når andre gir etter for EUs krav og vi blir stående alene.
Det sa Islands finansminister Bjarni Benediktsson i en debatt i det islandske parlamentet, Alltinget, ifølge artikkelen «Økende tvil om Islands EØS-medlemskap» i avisa Iceland Monitor.
Benediktsson mener at andre EFTA-land som deltar i EØS-avtalen, gir etter for krav fra EU om et spørsmål som med ACER-diskusjonen igjen er høyaktuell i Norge:
Overføring av nasjonal myndighet, i praksis til EUs organer.
Adressaten for Benediktssons kritikk er vanskelig å ta feil av:
Bare to EFTA-land, Norge og ministaten Liechtenstein, deltar i EØS-avtalen med EU sammen med islendingene.
Gjentatte EU-krav
– Tida har etter min mening kommet for oss i Alltinget å gjøre alvorlige vurderinger om hva EFTA-landenes posisjon bygger på i EØS-avtalen, når slike krav fremmes av EU, sa den islandske finansministeren ifølge Iceland Monitors referat.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEt raskt tilbakeblikk antyder at disse kravene fra EU ikke er helt i overensstemmelse med den grunnleggende tanken bak EØS-samarbeidet, fortsetter finansministeren.
Ifølge Benediktsson krever EU gjentatte ganger at de tre landene skal akseptere direkte beslutningsmyndighet fra Brussel gjennom EØS-avtalen.
Det kan skje i form av beslutninger, bøter eller andre måter å instruere på fra institusjoner opprettet av EU, som de tre landene ikke er del av.
ACER og Finanstilsyn
Benediktssons kritikk kommer i sluttspurten av en opphetet debatt i Norge om Stortinget, gjennom et spesialarrangement, skal gi EUs energibyrå ACER styringsrett på sitt felt i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTidligere har det samme skjedd da Finanstilsynet ble underlagt EUs finanstilsynsordninger - formelt via en enkelt ansatt i EFTAs overvåkingsorgan ESA.
– Dette undergraver to-pilarsystemet EØS hvor EFTA-statene bare skal være underlagt institusjoner i EFTA-regi, sa Benediktsson.
Artikkelen fortsetter under annonsenBlant norske stortingspolitikere mener man derimot at to-pilarsystemet er opprettholdt når man oppretter egne organer som skal kopiere EUs vedtak.
– Det som ikke hjelper, er når andre EFTA-stater i EØS har besluttet å gi etter før vi har nådd en konklusjon. Da forblir vi alene med kravet om at to-pilarsystemet skal respekteres, sier finansministeren.
Norsk UD avviser anklage
Statssekretær Audun Halvorsen (H) i det norske Utenriksdepartementet avviser overfor ABC Nyheter at Norge svikter to-pilarsystemet i EØS-avtalen.
– Vi er kjent med at det er debatt om EØS-samarbeidet både i Island og her. Ifølge islandske medier har landets finansminister uttrykt at to-pilarstrukturen i EØS kan være under press, og at Norge og Liechtenstein aksepterer løsninger som fraviker to-pilarstrukturen mens Island holder igjen, skriver han i en epost, og forsikrer:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Norge hegner om to-pilarstrukturen i EØS. Det vil si at samarbeidet består av to likeverdige pilarer: EU-pilaren og EFTA-pilaren, med egne strukturer og institusjoner i hver pilar.
Halvorsen påpeker imidlertid at EØS-avtalen åpner for at partene kan velge andre løsninger enn det som følger av det alminnelige utgangspunktet om et to-pilarsystem.
– I noen tilfeller har vi derfor funnet andre løsninger, enten fordi det aktuelle samarbeidet ikke lar seg passe inn i det tradisjonelle to-pilarsystemet, eller fordi andre hensyn tilsier det. Det gjelder et fåtall saker, på avgrensede områder, skriver han og minner om at disse løsningene er funnet i fellesskap.
Alle tre EØS/EFTA-partnere må være enige før vi tar inn nye regler i EØS-avtalen.