I et brev fra Sylvi Listhaugs departement datert 1. februar kommer det fram at Norge skal ta imot flere flyktninger fra Kongo enn fra Syria. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Norge skal ta imot 1.000 flyktninger fra Kongo
Kvotene for overføringsflyktninger til Norge i 2018 er fordelt. Norge skal i år ta imot 1.000 flyktninger fra Kongo og 700 fra Syria.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Til sammen er kvoten for 2018 på 2.120 plasser. I et brev fra Justisdepartementet til Utlendingsdirektoratet er kvotene fordelt slik:
* 700 flyktninger fra Syria i Libanon.
* 1.000 fra (DRC) i Uganda
* 300 fra Libya.
I tillegg kommer 120 åpne plasser.
I brevet fra Justisdepartementet heter det at det er en «forutsetning at Politiets sikkerhetstjeneste og Politiets utlendingsenhet deltar i uttakskommisjonene for å velge ut syriske flyktninger og flyktninger som evakueres fra Libya.»
Økte med 1.000
Justisdepartementet skriver også at de vil legge til grunn en balansert familiesammensetning med hensyn til størrelsen på familiene Norge skal ta imot.
Regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å ta imot 1.120 kvoteflyktninger, men opposisjonen fikk økt tallet med 1.000 personer under budsjettbehandlingen i Stortinget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOverføringsflyktninger (kvoteflyktninger) er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), men som av ulike grunner ikke kan tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg i.
Etisk feil
I midten av januar, da Sylvi Listhaug fortsatt var innvandrings- og integreringsminister, sa hun at kvoteflyktninger til Norge er en dårlig idé, og at hun mente det er riktig å ta inn færre.
Uttalelsen ble gitt til VG etter at hun hadde vært på besøk i Kenyas største flyktningleir i Kakuma.
– For den samme kostnaden som 1.000 kvoteflyktninger årlig i Norge, kan vi hjelpe flere hundre tusen her nede hvert eneste år. Dette besøket har gitt meg utrolig drivkraft til å stå på videre for å få endret denne forståelsen. Målet må være at vi hjelper flest mulig. Det er etisk riktig, sa Listhaug til avisen.
