Meny

Striden om norsk energi inn i ACER:

Jan Balstad frykter at EU-tilhengere skal få Norge inn i ACER

JA-STRATEGI? Tidligere LO-nestleder, nå Ap-lokallagsleder Jan Balstad lurer på om tilhengere av EU-medlemskap bruker ACER til å knytte oss enda tettere til EU. Foto: Nesodden Arbeiderparti
– Det ser ut for meg i ACER-debatten at det er en strategi fra EU-tilhengere  å knytte oss så tett til EU som overhodet mulig.

Det sier leder av Nesodden Arbeiderparti og forhenværende nestleder i LO, Jan Balstad, til ABC Nyheter.

– De vil ha oss inn i alle deres byråer, sier Balstad, som tidligere tirsdag rykket ut med advarsel til partiet og Stortinget mot å slutte Norge til EUs  pakke av energilover.

Stortingets energi- og miljøkomité skal legge fram sin innstilling allerede 8. mars, lenge før Arbeiderpartiets fylkesårsmøter har fått behandlet partiets standpunkt.

Det fører blant annet til at synspunktet fra Balstads partilag mot ACER, rettet til årsmøtet i Akershus Arbeiderparti, ikke kommer med i vurderingene.

Var det dette folket sa nei til?

På Stortinget er det Balstads partifelle Espen Barth Eide, som er tilhenger av norsk EU-medlemskap, som er saksordfører for forslagene om å slutte Norge til EUs omfattende energilovverk for elektrisitet og gass.

– Jeg er bekymret over at han som EU-tilhenger kan ha som mål i seg sjøl å knytte oss mest mulig til EU – ikke hva som tjener Norge, bemerker Balstad.

– Jeg må jo si at hvis Stortinget som strategi velger å melde oss inn i alt som foregår i EU, stiller jeg spørsmål om det er å ivareta folkeavstemningas nei til medlemskap i EU, legger Balstad til, og spør:

– Mente befolkninga da de sa nei, at vi skulle være EUs mest intime partnere i Europa?

Balstad syns ESA virker mer opptatt av å følge opp Norge, enn EU-kommisjonen er av å følge opp EU.

– Russland utenfor, vi innenfor

Espen Barth Eide avviser anklagen og påpeker at Arbeiderpartiet jo er et ja til EØS-parti og er ett av partiene som har valgt å knytte oss til EUs indre marked.

– EØS er det enighet om både blant folk som er mot og for EU-medlemskap, sier Espen Barth Eide til ABC Nyheter.

Han påpeker at det ikke er noe nytt å slutte seg til energilovverk fra EU.

– Vi har vært med på energisamarbeidet i mange år. Vi sluttet oss til EUs første energipakke i 1996, den andre pakken i 2003 og er mangeårig deltaker i mye av energisamarbeidet i Europa, både på gass og el, sier Barth Eide.

EU opererer med store «pakker» av omfattende lovgivning på energisiden. Saken som nå kommer opp i Stortinget, er en flere år gammel «tredje energipakke». EU jobber i disse dager med enda en, og tidenes trolig mest omfattende nye lovpakke på energi, «Vinterpakken», som blir den neste Norge må overta hvis Stortinget ønsker å bli med på EUs energi-ferd.

– Vi er som store gasseksportører til EU på innsiden av EUs regleverk, mens Russland og Qatar er på utsiden, påpeker Barth Eide, som tirsdag kveld møter motstandere til debatt på et møte i Oslo arrangert av Klassekampen.

– Vi  har ikke konkludert

– Så ser vi at det nordiske samarbeidet om elkraftmarkedet som vi mener har tjent oss vel, i praksis er blitt en del av EUs energisamarbeid også og har tilpasset seg regelutviklingen i EU, sier Barth Eide.

– Vi har som hør og bør selvstendig vurdering av om vi skal slutte oss til tredje energipakke, med spørsmålet om vi skal slutte oss til ACER, fortsetter han.

– Der har vi ikke konkludert. Vi kan være villig til å fortsette å fordype samarbeidet, men basert på de forutsetningene vi satte for å støtte, sier Ap-talsmannen.

Arbeiderpartiet sendte 14. februar seks krav til regjeringen som betingelse for at Norge skal slutte seg til EUs videre energipolitikk og deres energibyrå ACER. Kritikere av betingelsene hevder at en norsk regjering ikke kan garantere noe for framtida dersom Norge underlegger seg deres lovverk, som stadig er under utvikling.

Tror Norge får solgt uansett

Ett av Arbeiderpartiets betingelser for å si ja til ACER, er allerede oppfylt av EU-parlamentet, påpeker Barth Eide.

Parlamentet forkastet EU-kommisjonens forslag i Vinterpakken om at inntektene fra utenlandskablene, såkalte flaskehalsinntekter, kun skal brukes til vedlikehold og investeringer i nye utenlandskabler.

– Nå har energikomiteen i parlamentet gått inn for å kunne bruke flaskehalsinntekter også til å redusere nettleia nasjonalt, sier han, og spør:

– Skal vi trekke oss ut, eller gå videre inn i energisamarbeidet? Det er ikke noen opsjon å være med på det som var. Og samtlige mottakere av norsk gass og kraft er med i ACER.

– Kan Norge fortsette å selge gass til EU og utveksle strøm med dem uten å være med i energiunionen deres?

– Det vil jeg tro. Men institusjonene vi hadde for det, må vi finne nye for. Det er en reell mulighet for Stortinget å nei. Men det vil ha konsekvenser. For eksempel vi den nordiske kraftbørsen på Lysaker allerede opererer på ACERs vilkår i dag.

Ap avgjør neste uke

Espen Barth Eide avviser det Klassekampen skriver tirsdag, at Arbeiderpartiets stortingsgruppe skal beslutte seg for sitt standpunkt denne uka.

– Nei. Vi skal ikke avgi innstillingen før neste uke, og bruker tida fram til det.

– Hva mener du om Jan Balstads krav om at stortingsgruppa må vente med å ta standpunkt til alle fylkesårsmøtene har blitt avholdt så de får sagt sitt?

– Gruppa og sentralstyret må ta den beslutningen. Vi kommer sikkert til å ha telefonkonferanser med fylkeslederne, svarer Barth Eide.

Dette er saken

7. november 2017 fremmet regjeringen forslaget om tilslutning til EUs energibestemmelser om naturgass og elektrisitet, inkludert tilslutning til EUs energibyrå ACER.

Espen Barth Eide er saksordfører for saken i Stortinget, og er i utgangspunktet positiv til å ta også dette inn i EØS-avtalen.

For å mildne inntrykket av suverenitetsavståelse, ønsker regjeringen at EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA formelt skal fatte beslutningene ACER ellers ville gjort direkte overfor Norge.

Lavine av nye EU-lover vil rase over Norge fra EUs energiunion og ACER

Populært