Meny

Solberg mener Macron fyller et tomrom

Se opptaket av pressekonferansen i videoen over.
Statsminister Erna Solberg ble tirsdag tatt imot av Frankrikes president Emmanuel Macron ved Elyseepalasset i Paris.

Hun mener den franske presidenten fyller et politisk tomrom i en verden der USA har trukket seg mye mer tilbake fra den globale scenen og Tysklands statsminister Angela Merkel har slitt i et halvt år med å danne regjering.

– Det har gitt ham et større momentum, sier Solberg til norsk presse i Paris.

Hun mener den globale mangelen på lederskap sammenfaller med store personlige ambisjoner fra Macrons side.

Saken oppdateres

Engstelse for norsk våpenindustri

Norske selskaper kan bli utestengt fra EUs nye forsvarsfond. Nå vil statsminister Erna Solberg ta opp saken direkte med Frankrikes president.

EU planlegger å bruke 500 millioner euro de kommende to årene på å finansiere utvikling av nye våpen og annet militært utstyr.

Men slik planen ser ut i dag, er det bare selskaper i EUs medlemsland som får være med. Det bekymrer Norge, som nå har satt i gang en større diplomatisk kampanje for å forsøke å sikre innpass også for norsk forsvarsindustri.

NTB er kjent med at statsminister Erna Solberg (H) også vil ta opp saken når hun besøker Frankrikes president Emmanuel Macron i Paris.

Fransk skepsis

De to møtes i Elyséepalasset tirsdag formiddag. En lang rekke spørsmål står på menyen, deriblant brexit, arbeidslivskriminalitet, innvandringspolitikk, terror, radikalisering, klima, marin forsøpling, den militære innsatsen i Sahel, økonomisk omstilling og digitalisering.

Men diskusjonene om forsvarsfondet er spesielt viktige.

Internt i EU har franskmennene nemlig vært blant de mest skeptiske til å åpne dørene for utenforstående. De ønsker å sikre at skattebetalernes penger investeres i arbeidsplasser på europeisk jord.

Håp om EØS-løsning

Solbergs mål er nå å skape større forståelse hos den franske presidenten for Norges synspunkter.

Etter det NTB kjenner til, vil Solberg framføre at Norge har en sterk forsvarsindustri som leverer våpen og utstyr som Europa trenger. Derfor vil det være en fordel for EU om norske selskaper får være med.

Samtidig er Norge med i EUs indre marked gjennom EØS, i motsetning til NATO-allierte som Tyrkia og USA.

Norges håp er at bruk av EØS-avtalen skal gjøre det mulig å inkludere Norge i forsvarsfondet uten samtidig å måtte åpne døren for alle andre.

Todelt fond

Den norske bekymringen er i første rekke knyttet til industriprogrammet i det nye forsvarsfondet.

Fondet har også en forskningsdel. Men der har Norge allerede klart å få en fot innenfor ved å knytte seg til nettopp gjennom EØS-avtalen.

Den opprinnelige skissen til utforming av industriprogrammet ble lagt fram av EU-kommisjonen i fjor sommer. Der ble det foreslått at pengepotten skal forbeholdes samarbeidsprosjekter der minst tre selskaper fra minst to ulike EU-land deltar. I tillegg må selskapene være minst 50 prosent eid av EU-land eller statsborgere i EU-land for å være kvalifisert.

EUs ministerråd og EU-parlamentet er i disse dager på vei inn i sluttforhandlinger om hvordan regelverket skal se ut.

Skal vokse i størrelse

Det endelige regelverket skal etter planen vedtas i løpet av året, slik at de første prosjektene kan starte opp i 2019. Fondet skal så trappes opp gradvis de nærmeste årene og nå en størrelse på minst 1,5 milliarder euro i året etter 2020.

Så langt har verken ministerrådet eller EU-parlamentet eksplisitt åpnet for å slippe EØS-landene inn. Men spørsmålet står fortsatt åpent.

Samme dag som Solberg besøker Paris, er statssekretær Tone Skogen (H) i Forsvarsdepartementet i Brussel for å diskutere saken med ledende parlamentarikere.

Populært