Meny

Italias økonomi på bedringens vei – valget skaper ny usikkerhet

Tidligere statsminister og leder av regjeringspartiet PD, Matteo Renzi, viser fram en liste over ting som hans parti har gjennomført og planlegger å gjennomføre, under et valgmøte i Milano. Renzis regjering innførte flere reformer, men verken eksperter eller næringslivsledere har latt seg overbevise om effekten. Foto: Matteo Bazzi / AP
Tidligere statsminister og leder av regjeringspartiet PD, Matteo Renzi, viser fram en liste over ting som hans parti har gjennomført og planlegger å gjennomføre, under et valgmøte i Milano. Renzis regjering innførte flere reformer, men verken eksperter eller næringslivsledere har latt seg overbevise om effekten. Foto: Matteo Bazzi / AP
Italiensk økonomi, eurosonens tredje største, fikk i fjor den raskeste veksten på sju år. Men usikkerheten rundt valget førstkommende søndag skaper bekymring.

Ifølge det statistiske sentralbyrået i Italia, Istat, vokste landets økonomi i fjor med 1,4 prosent. Det er den raskeste vekstraten på sju år.

Tallet er likevel langt bak eurosonens samlede vekst for fjoråret, som var på 2,5 prosent, ifølge Eurostat. Videre er Italias økonomi fortsatt 6 prosent lavere nå enn den var da finanskrisen slo inn i 2008.

– Produktivitetsgapet mellom Italia og de andre store landene i eurosonen har utvidet seg betydelig siden 1999, sier Nicola Nobile ved Oxford Economics.

Nobile viser til at det italienske bruttonasjonalproduktet (BNP) «per time arbeidsinnsats er 25 prosent lavere enn i Tyskland og Frankrike».

Ustabilitet og byråkrati

Italiensk næringsliv mener at politikerne må ta sin del av skylden.

– Den politiske situasjonen har vært ustabil i flere tiår, og politikerne gjør ikke livet noe enklere for nystartede bedrifter, tvert imot, sier Alessandro Iliprandi, daglig leder i skinnspesialist-bedriften Bonaudo.

Italia står for 65 prosent av all skinnproduksjon i Europa.

– Byråkrati, et tregt rettsapparat og høye skatter skaper hindre i dagliglivet. Vi trenger radikale beslutninger for å slippe ut av denne situasjonen, sier han.

Reformer og skatt

Sentrum-venstre-regjeringen har forsøkt å snu bildet. Fra 2012 til 2017 hoppet Italia fram fra 87. til 46. plass på Verdensbankens liste over land det er lettest å drive næringsvirksomhet i.

Daværende statsminister Paolo Renzi sto bak en arbeidsmarkedsreform fra 2014. Ifølge Renzi førte den til etableringen av én million nye arbeidsplasser. Effekten av reformen har imidlertid vært vanskelig å måle, og reformen har blitt kritisert av fagforeninger.

Nylig reduserte regjeringen bedriftsskatten fra 27,5 prosent til 24 prosent, men nivået er fortsatt over eksempelvis Storbritannia, der den er på 19 prosent. I Irland er bedriftsskatten på 12,5 prosent. I Ungarn 9 prosent.

De fleste partiene som stiller til valg søndag, har prioritert valgløfter om store skattekutt. Det utløser risiko for at statsgjelden vil vokse dramatisk. Allerede i dag er landets gjeld på 131,6 prosent av landets BNP, det neste høyeste nivået i eurosonen. Det bekymrer eksperter.

Valgusikkerhet

Nobile ved Oxford Economics mener dessuten det neppe vil komme nye krav om reformer som kan forenkle byråkratiet.

Ifølge meningsmålinger i forkant av valget er det ingen partier som ligger an til å sikre flertall, og det kan se vanskelig ut for partier å finne sammen og inngå samarbeid. Dermed legges det opp til langvarige forhandlingsrunder før en ny regjering er stablet på beina.

Det vil i sin tur skape usikkerhet rundt landets økonomiske politikk og være et slag i ansiktet på investorene og finansmarkedene på et tidspunkt da Italia aller minst trenger det.

Populært