Norge i samtaler med britene om løsning for norske borgere

Også Island og Liechtenstein deltok på møtet, som fant sted i London 12. februar.

Den overordnede ideen er at enigheten som kommer på plass for EU-borgere i Storbritannia og briter i andre EU-land, skal utvides til de tre EØS-landene.

– Vi ser ut til å være i rute, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Ifølge henne tyder alt på at både Storbritannia og EU er innstilt på å finne en god løsning med Norge, Island og Liechtenstein.

Ikke formelle forhandlinger

Offisielle forhandlinger er det fortsatt ikke snakk om. I pressemeldingene fra norske og britiske myndigheter brukes i stedet ord som «diskusjon» og «dialog».

Grunnen er at britene formelt sett ikke har lov til å forhandle med tredjeland så lenge de fortsatt er med i EU.

Diplomater regner likevel med at avtalen i praksis vil være klar allerede før Storbritannia går ut.

Søreide understreker at en avtale om borgeres rettigheter vil være avgjørende for å sikre at brexit skjer på en velordnet måte.

– For norske statsborgere er det usedvanlig viktig at de rettighetene og den situasjonen de har i Storbritannia i dag, videreføres, sier hun.

Les også: Norge i samtaler med britene om løsning for norske borgere

Samme tilbud

Storbritannias statsminister Theresa May kunngjorde allerede i juni i fjor at hun vil gi samme tilbud til Norge som til EU.

Siden har både hun og utenriksminister Boris Johnson gjentatt det samme i samtaler med Norge.

Problemet kan for eksempel bli løst ved at Storbritannia tilføyer Norge, Island og Liechtenstein når de skriver avtalen med EU inn i sin nasjonale lovgiving. Forutsetningen er at Norge da må gjøre det samme i retur.

I så fall vil 18.000 nordmenn, 2.000 islendinger og 40 liechtensteinere i Storbritannia få sikret rettighetene sine.

Det samme gjelder 15.000 briter i Norge, 800 briter på Island og 60 briter i Liechtenstein.

Les også: NUPI-direktøren: – EØS har satt Stortinget til siden og skiftet makt til regjeringen

Må bli enige om dato

EU og Storbritannia ble i desember enige om en foreløpig avtale om borgeres rettigheter. Der er de aller fleste uoverensstemmelser dem imellom løst.

Men det er fortsatt noen spørsmål som må avklares. Det kanskje viktigste er spørsmålet om hvilken dato som skal utgjøre skjæringspunktet mellom før og etter.

Én mulighet er at avtalen skal sikre rettighetene til alle som flytter til Storbritannia eller motsatt vei før 29. mars 2019, som er dagen britene går ut av EU.

En annen mulighet er at datoen settes til utløpet av overgangsperioden etter brexit. EU har foreslått at denne perioden skal vare til 31. desember 2020.

God tone

Storbritannia og EØS-landene skriver i en felles uttalelse etter møtet i London at diskusjonene var «positive» og foregikk i en god tone.

«Partene bekreftet sitt ønske om å sikre statusen og beskytte rettighetene til britiske statsborgere som er bosatt på Island og i Norge og Liechtenstein, og til statsborgere fra disse landene som bor i Storbritannia», heter det i uttalelsen.

Møtet beskrives som teknisk. Fra Norge deltok utsendinger fra flere departementer.

Men samtalene pågår også for fullt på politisk nivå, med flere møter på ministernivå mellom Norge og Storbritannia bare den siste uka.