Tybring-Gjedde advarer egen regjering:– Brytes vedtak i Stortinget, har en ikke noe valg. Da må en gå av

ADVARER: Forsvarspolitisk talsperson i Frp, Christian Tybring-Gjedde, sier regjeringen ikke har noe annet valg enn å følge opp de planlagte bevilgningene i Forsvarets langtidsplan.
ADVARER: Forsvarspolitisk talsperson i Frp, Christian Tybring-Gjedde, sier regjeringen ikke har noe annet valg enn å følge opp de planlagte bevilgningene i Forsvarets langtidsplan. Foto: Kristian Bjerknes
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen må følge opp de økonomiske føringene i Forsvarets langtidsplan til punkt og prikke, mener Frps forsvarspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges opprusting av Forsvaret er igjen på dagsorden. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg var denne uka i Oslo, og han minnet om at Norge ikke er i rute når det gjelder et vedtatt mål for opptrapping av forsvarsutgifter blant forsvarsalliansens medlemsland.

Samtidig ligger det solide føringer for økte forsvarsutgifter i den nye langtidsplanen for Forsvaret.

– Min holdning er klar: Regjeringen må forholde seg til langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og landmaktstudien, som det er brede flertall bak i Stortinget, sier Tybring-Gjedde.

Den samlede rammen for økte forsvarsutgifter de neste 20 årene er på 165 milliarder kroner, i henhold til LTP. Men pengene må prioriteres i de årlige budsjettene framover.

Frps fremste forsvarspolitiker kommer med en kraftig advarsel:

– Det er ikke noe valg for regjeringen å si at den ikke finner pengene, særlig ikke i den økonomiske situasjonen Norge er i nå, sier Tybring-Gjedde.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tybring-Gjedde: – Illojaliteten til Venstre taler for seg selv

Mistillit

– Mitt tips er at langtidsplanen kommer til å bli dyrere enn estimert. Jeg tror vi kan forvente kostnadsøkning på systemer, vedlikehold, logistikk – alt som erfaringsmessig koster mer. Så blir spørsmålet: Hva gjør regjeringen da? Regjeringen har ikke forpliktet seg til 2 prosentmålet til NATO, men den har forpliktet seg til langtidsplanen, sier Tybring-Gjedde, som advarer regjeringen mot forslag om å utsette satsinger som ligger i planen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Brytes vedtak i Stortinget, har en ikke noe valg. Da må en gå av. Regjeringen kan ikke unnskylde seg med at den ikke kan. Hvis regjeringen gjør det, må opposisjonen stille mistillit på at regjeringen ikke har levert, sier han.

Langtidsplanen for forsvaret og NATO-målsettingen Tybring-Gjedde sikter til, er to ulike ting. Men begge deler handler om det samme: Mer penger til forsvarsformål.

Artikkelen fortsetter under annonsen
I FELT: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) treffer soldater på øvingsfeltet ved Rena militærleir. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
I FELT: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) treffer soldater på øvingsfeltet ved Rena militærleir. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Norge sluttet seg i 2014 til en NATO-målsetting om å øke forsvarsbudsjettet til 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2024. Og selv om regjeringen har økt forsvarsbudsjettene med 11,5 milliarder kroner siden 2013, øker også BNP.

Stikk i strid med NATO-målet

Det bidrar til at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) måtte erkjenne overfor Stortinget i forrige uke at Norge bruker en stadig mindre andel av BNP på forsvar – stikk i strid med NATO-målet.

I det skriftlige svaret til Stortinget, som VG omtalte først, gjorde forsvarsministeren det klart at den økonomiske rammen for forsvarsutgifter fram mot 2024 preges av betydelig usikkerhet. Samtidig understreker han at pengene lovet i langtidsplanen, kommer:

«Planen ligger fast – både tiltakene og budsjettopptrappingen. Langtidsplanen forutsetter en gradvis og betydelig økning av forsvarsbudsjettet. Dette har blitt fulgt opp av regjeringen i de årlige budsjettforslagene til Stortinget», skriver han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagsavisen har henvendt seg til Forsvarsdepartementet for et intervju, men statsråden hadde ikke anledning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tybring-Gjedde: – Dette var ikke Alfred Nobels intensjon

Etter skjema

Det er imidlertid ikke slik at regjeringen vil være i rute mot NATOs 2024-mål selv om langtidsplanen følges opp fullt ut. Det har både Bakke-Jensen og hans forgjenger, Ine Eriksen Søreide, erkjent.

Da regjeringen i oktober 2017 kom til Stortinget med en proposisjon om landmakta, som en oppfølging til den allerede vedtatte langtidsplanen, påpekte forsvarspolitisk talsperson i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, nettopp dette overfor Dagsavisen.

– Statsminister Erna Solberg har forpliktet Norge til å nå NATO-målet innen 2024. Og regjeringen følger den økonomiske rammen for langtidsplanen, men ikke for å nå NATO-målet, sa Navarsete, som også sa:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tviler på at det blir mulig å nå NATO-målet nå.

Tybring-Gjedde, som også er andre nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, sier det slik:

– Jeg tror vi kommer langt nærmere 2 prosentmålet dersom en oppfyller langtidsplanen og landmaktproposisjonen. Men her har regjeringen en utfordring, og alle partier som var med på forliket må følge nøye med på hvordan pengene prioriteres.

Les også: Frp-Tybring-Gjeddes drøm: Bli utenriksminister

MØTE: Statsminister Erna Solberg og generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg mandag denne uka. Foto: NTB scanpix
MØTE: Statsminister Erna Solberg og generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg mandag denne uka. Foto: NTB scanpix

Pekefinger fra Stoltenberg

Tybring-Gjedde ledet an i et forsvarsopprør på partiets landsmøte i 2016, som tvang partiledelsen til å programfeste NATO-målet. Også Høyre måtte tåle et forsvarsopprør på sitt landsmøte, selv om vedtaket var noen hakk mindre forpliktende enn Frps.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det til tross: I Jeløya-erklæringen sier regjeringen ingenting konkret om når målet skal nås, utover at det skal nås «på sikt».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tybring-Gjedde spiller ned betydningen av akkurat det, men varsler et årvåkent blikk på regjeringens forsvarsprioriteringer framover.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har denne uka vært tilbake i gamlelandet. Han har møtt utenriks- og forsvarskomiteen, der Tybring-Gjedde sitter, og han møtte flere statsråder med statsminister Erna Solberg i spissen.

Stoltenberg benyttet anledningen til å påpeke at Norge er det eneste av NATOs medlemsland med grense mot Russland som ikke har nådd 2 prosentmålet.

Statsministeren, som alltid har vært skeptisk til fastsette et prosentmål, gjentok et argument hun ofte har brukt: At satsingen på forsvaret må ses i sammenheng med den økonomiske utviklingen.

– Vi øker bevilgningene og skal fortsette å vokse inn mot 2 prosent, sa Solberg ifølge NTB, og fikk følgende svar fra Stoltenberg:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vekst er ingen ulempe. Det er en fordel som gjør det lettere å bruke penger på forsvar, helse og annet, når kaka totalt sett er større. Vekst bør derfor gjøre det lettere å nå målet om 2 prosent.

Også Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes, som varen del av forsvarsopprøret på partiets landsmøte i 2016, har overfor NTB fastholdt at han forventer at regjeringen når NATO-målet.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no